Verdens eldste tegning er funnet. Vi kunne tegne for 73.000 år siden.

Nei, det var ikke franske huleboere for 40.000 år siden som var først ute med å tegne og male. Historien må skrives om.

Arkeologene har ment at mennesket, altså Homo sapiens, utviklet evnen til å kommunisere abstrakt med tegninger etter at de hadde oppholdt seg i Europa i mange tusen år.

Det er feil. Veldig feil.

15.000 år før vi forlot Afrika

Forskere fra Universitetet i Bergen har nå funnet en abstrakt tegning i en hule 25 mil øst for Cape Town i Sør-Afrika som er 73.000 år gammel.

Altså 33.000 år eldre enn hulemaleriene i El Castillo i Spania og Chauvet i Frankrike, som til nå har vært ansett for å være de eldste formene for menneskelaget bergkunst i Europa. Tegningen fra Blomboshulen er også eldre enn de 64.000 år gamle hulemaleriene laget av Neandertalere som ble nylig funnet i Maltravieshulen i øst-Spania. Funnet publiseres i det vitenskapelige tidsskriftet Nature onsdag kveld.

– Det betyr at mennesker kunne kommunisere visuelt mer enn 15.000 år før de første moderne menneskene forlot det afrikanske kontinentet og vandret ut til Asia, Australia og Europa, sier professor Christopher Henshilwood ved Universitetet i Bergen. Han har ledet utgravningene.

Tre + seks streker på en stein

Henshilwood leder det nyopprettede Centre for Early Sapiens Behaviour ved Universitetet i Bergen hvor arkeologer og klimaforskere arbeider sammen. Tradisjonell arkeologi kombineres med klimaforskning for å studere hvordan mennesker i forhistorisk tid har forholdt seg til klimaendringer.

– Man har ment at menneskene først utviklet evne og lyst til å pynte seg og kommunisere med symboler lenge etter at de vandret ut fra Afrika. Vårt funn beviser at det er feil, sier han.

– Det skjedde i Afrika tusenvis av år før hulemaleriene i Spania og Frankrike ble laget.

Tegningen på steinen i Blombos-hulen består av tre streker den ene veien, og 6 linjer på tvers over disse tre. Altså et abstrakt geomettrisk symbol.

Har lett i 25 år

– Dette er bare en bit av originalen, sier professoren.

–S trekene er påført med knust oker som er blandet med selfett. Vi har tidligere funnet perfekt bevarte pensler og biter av skjell hvor streker er risset inn. Vi har også funnet skjellperler som er brukt i smykker. Vi har ventet på å finne en større oker-tegning, sier Henshilwood.

Sammen med dr. Karen van Niekerk har han drevet utgravinger i hulen siden 1991. Etter at hulen ble brukt av ulike grupper mennesker i tusenvis av år ble den fylt med sand. Området var utsatt for omfattende klimaendringer med blant annet store havnivåendringer. Sanden har beskyttet de unike restene av dem som levde der.

Tenner og perler som bevis

Da Henshilwood startet utgravingene konstaterte han at det var et tre meter dypt kulturlag med rester etter beboerne. Siden da har forskerne gravd seg nedover. De har funnet tenner som beviser at det er Homo sapiens som har bodd der, og de har funnet en rekke tegn på at disse tidlige menneskene var mer avanserte enn forskerne til nå har trodd.

– Funnet av den lille steinen ble det endelig gjennombruddet. Geokjemiske analyser og rekonstruksjon av tegningen gjorde at vi ble helt sikre på at strekene på steinen er påført av mennesker.

– Og analyser av sedimentene rundt der den ble funnet gjør at vi kan med sikkerhet kan datere tidspunktet til omtrent 73 000 år siden, sier Henshilwood.

Steinen er en silcrete-stein med omtrent samme egenskaper som flint som ofte ble brukt til å lage redskaper.

Tegningen er ikke kunst

– Er strekene kunst?

– Nei, men de er en metode for å kommunisere. De er deler av et symbol som et menneske har laget for å formidle noe til et annet menneske. Et tegn på en evne til å lagre informasjon utenfor den menneskelige hjerne. De som leste informasjonen hadde evnen til å forstå. Det betyr at disse menneskene hadde et utviklet språk, sier professoren.

– Disse menneskene ser ut som vi gjør i dag. Du ville ikke stusset over ansiktet om du møtte en av dem på gaten. Og de er våre forfedre. Det er før bevist at Homo sapiens som levde i dette området også vandret nordover og etter hvert ut av Afrika, sier han.

Den eldste kjente inngravering av et mønster er et sikksakkmønster i et ferskvannsskjell på Trinil på Java. dette er datert til å være 540 000 år gammelt, men er ikke laget av det moderne mennesket Homo sapiens. Sannsynligvis av Homo erectus.

Kan maten være forklaringen?

Professor Eystein Jansen leder en gruppe klimaforskere fra Bjerknessenteret som jobber sammen med arkeologene.

– Vi forsøker å kartlegge de historiske klimaendringene i området i denne perioden. Har de hatt betydning for at de primitive menneskene har utviklet seg til å bli så sofistikerte at de kunne kommunisere med skriftlige symboler. Kan en av årsakene være god tilgang på næringsrik mat fra havet? Hvordan oppførte mennesker seg når de måtte tilpasse seg enorme klimaendringer i starten av siste istid, sier Jansen.

Også psykologer og hjerneforskere ved Universitetet i Bergen kobles nå på forskningsprosjektet for å lete etter svaret på hvorfor den abstrakte uttrykksformen kom akkurat i dette området.