Menneskesmuglere i Tyrkia selger livsfarlige båtturer til desperate flyktninger. Billettpris: 10.000 kroner.

Lysene fra Hellas er bare 4 km unna. Men forsøket på å nå dit ender i fiasko etter 20 meter

En liten gummibåt setter ut fra en strand like utenfor den tyrkiske turistbyen Bodrum. Vi er bare fire kilometer fra den greske øya Kos. Europa kan sees som en stripe med lys – så lang at den fyller hele synsfeltet når vi står og ser ut fra stranden. Det føles så nær at det virker utenkelig at flyktningene som nettopp har satt ut fra stranden, ikke skal lykkes. Slik 3000 andre har gjort hver eneste dag den siste uken. Det er de som har kommet seg over som de siste tre dagene har møtt en ny hindring i kaoset ved grensen til Makedonia.Men det er ikke gått mer enn et døgn siden seks flyktninger, inkludert et spedbarn, døde under forsøket på å krysse det lille stykket med hav. Og gruppen på ti flyktninger – åtte voksne og to barn – veier altfor mye for den lille gummibåten som egentlig er ment å romme bare fire mennesker. Passasjerene padler for livet, men en sterk vind presser dem tilbake før de er kommet 20 meter ut. Desto mer de jobber for å komme ut på dypt nok vann til å sette i gang den elektriske motoren, jo mer vann skvulper oppi gummibåten. Snart er den blitt til et lite basseng. Fiaskoen er ikke til å avverge, og flyktningene lar seg flyte inn til land, tilbake på tyrkisk side.

Smuglerne går ikke selv i båtene

Ferden mot det de trodde skulle bli et nytt liv har ikke vart i mer enn ti minutter. Redde og nedslåtte bakser de seg ut av båten og løper så raskt de våte klærne og klumpete redningsvestene tillater, inn igjen i et skogholt på den andre siden av veien som følger strandlinjen.

Smuglerne, som har fulgt med på misèren, beordrer to av dem til å løpe tilbake for å redde gummibåten. Den skal brukes igjen, til neste gruppe som vil våge livet for drømmen om et liv i trygghet i Europa. En drøm som smuglernettverkene utnytter til å tjene millioner.Ved å bruke de små gummibåtene som migrantene kan styre selv, fjernes risikoen for at en smugler blir arrestert. Tidligere ble det brukt større båter og kapteinen på disse ble arrestert som menneskesmugler, viser rapporter fra tyrkisk politi.

En millionforretning i vekst

Menneskesmuglingen, som de fleste andre bransjer, er styrt av etterspørsel. Noe det ikke er mangel på i Tyrkia. Dette har ført til at bransjen som tidligere var tilsynelatende mer skjult og bedre organisert, har beveget seg over i en kaotisk tilstand. Det er blitt flere smuglere og nye roller oppstått. Bransjen er blitt mer avansert og mer amatørmessig på en og samme gang.

Hver migrant som vil risikere livet for å ta seg over til de greske øyene som ligger rett utenfor den tyrkiske vestkysten, betaler mellom 1000 og 1200 dollar, eller cirka 8000 til 10.000 kroner. Det får Aftenposten opplyst av flyktningene, smuglerne, og tyrkisk politi.

Det er en illegal, men på mange måter åpenlys forflytning som mange også mener er helt legitim, gitt krigens redsler i mange av landene som migrantene kommer fra. Smuglernæringen har de siste månedene og ukene gått på høygir, og bare i løpet av juli tok flere mennesker seg over til Hellas enn i hele fjor.En av følgene av den voldsomme pågangen av flyktninger som vil forsøke å komme seg over til Europa, har vært at stadig flere er blitt lokket inn i rollen som menneskesmugler. Noen av dem kun for å overleve og uten at de ser noe til de store inntektene.

Med mål om å overleve

– Jeg var selv på reise og mistet alle pengene mine. Jeg trengte noe å leve av, og nå har jeg denne jobben, forteller en syrisk smugler som kaller seg Abu Naeem.

Han har latt seg intervjue på telefon, siden han ikke vil ta sjansen på å møte oss ansikt til ansikt. Han er nemlig hele tiden redd for at han når som helst kan bli pågrepet av politiet. Samtidig bekrefter han det vi har fått høre fra en rekke andre kilder. Det er mange smuglernettverk som er aktive i Tyrkia. Mange av smuglerne kommer fra Syria. Å bruke betegnelsen «nettverk» fremstår også som riktig. Abu Naeem forteller at han mottar sine ordre fra folk som forteller ham hva han skal gjøre. Han vet at det er noen som styrer alt fra toppen, men selv vet han ikke hvem denne personen er.

Alle fyller sine roller. Noen har ansvar for å rekruttere nye «kunder». Noen, slike som Abu Naeem, har ansvar for å frakte flyktningene fra et gitt møtepunkt til stranden der de skal sette ut på havet. De store pengene ser ikke Abu Naeem noe til, sier han.

– Vi får ikke så mye betalt. De store pengene går til andre, og det er mye penger det er snakk om, forteller han på arabisk til Aftenpostens tolk.

Saken fortsetter nedenfor bildeserien

Den viktige telefonsamtalen

I den tyrkiske kystbyen Izmir, langt fra de syriske flyktningeleirene, er virksomheten godt synlig til og med for det utrente øyet. Diskusjonene mellom smuglerne og flyktningene kan foregå høylytt ved kafébordene. Flyktningene vandrer, sitter eller ligger gatelangs med én ryggsekk og én svart søppelpose. Søppelposen får de i hånden etter at de har vært innom en av de utallige redningsvestbutikkene, og i sekken har de fleste noen klesskift, penger gjemt i en ballong som beskytter mot den våte turen, en rull med plastfolie til å dekke til de større eiendelene og kanskje en spraydeodorant til å dekke over lukten som oppstår etter dager og uker uten tilgang på dusj. Men den viktigste eiendelen er likevel telefonen.

– Jeg venter på en telefon i dag, forteller 26 år gamle Mahmoud Lahmad som er en av dem som har hatt råd til å innlosjere seg på et av byens mange billighoteller.

Han har aldri sett mannen i andre enden av telefonen, og vil antagelig aldri gjøre det heller. Når tiden er inne blir han hentet av en person og kjørt til et ukjent utfartssted.

• Også i Italia er menneskesmuglerne som spøkelser. Les Aftenpostens reportasje om hva slags metoder italiensk politi brukte til å fange tre av dem.
  Vi møter han på Karvansaray hotell, hvor han bor sammen med rundt 100 andre flyktninger fordelt på 30 rom. I samme gate ligger flere tilsvarende billighotell som alle er fylt til randen med flyktninger. Syrere, afghanere, eritreere, somaliere – alle håper de på et bedre liv i Europa. Lahmad har prøvd å krysse sjøen syv ganger tidligere. I dag skal bli den åttende.

– Jeg vil fortsette å prøve til det går, sier han.

Selv om det for mange er «make it or break it» på første forsøk, har ikke de mislykkede turene ført til noe økonomisk nederlag for den 26 år gamle syreren.

Smuglerbransjen avanserer

I en bransje hvor de økonomiske avtalene er ulovlige, har mange smuglere sett sitt snitt til å svindle til seg penger uten å levere sin del av avtalen. Flere forteller om dårlige båter, å ha blitt sendt i feil retning, håpløse værvurderinger og smuglere som er som sunket i jorden etter at pengene er mottatt.

I kjølvannet av dette har et nytt ledd i smuglerrekken blitt til, noe Lahmad har benyttet seg av. Han har gitt pengene sine til en mellommann, en slags garantist, og slipper å fundere på hvordan han skal klare å kare sammen nye 10.000 norske kroner – som reisen hans kostet – til et nytt forsøk. Garantisten har fått rundt 450 kroner og tar imot alle pengene, som ikke vil bli utbetalt til smuglerne før Lahmad ringer fra sin greske destinasjon og gir grønt lys.

Noen har spesialisert seg på å bygge opp organisasjoner som holder på pengene, viser etterforskningen av en sak som tyrkisk politi har offentliggjort. En tidligere syrisk skofabrikkeier, som er identifisert med initialene G.K., sto bak en slik «garantist-organisasjon» som skal ha tjent 4 millioner euro (36 millioner kroner) i løpet av ett og et halvt år.

Et stort nettverk

Smuglernettverkene minner om en kjede, sier Piril Ercoban lederen i organisasjonen Multeci-Der, en tyrkisk organisasjon som arbeider for flyktningers rettigheter.

– Hvert ledd kjenner bare til leddene som de er knyttet til. «Vi ser det vi får lov til å se», er det menneskesmuglerne sier.

Flere kilder hevder også overfor Aftenposten at selv om de fleste smuglerne lenger ned i kjeden er syrere, er menneskene på toppen ofte tyrkere. Ercobans inntrykk er at organisasjonene også er internasjonale.

– Det at flyktningene krysser flere landegrenser, og hele tiden får et nytt nummer til en kontakt som kan hjelpe dem i det nye landet, tyder på det.

Fra smuglet til smugler

Men ikke alle klarer reisen over. For 23 år gamle Ola Hasan Shabieb gikk 16.000 norske kroner i vasken da forsøket mislyktes. Pengene ble betalt til mannen som skulle smugle henne og de to små barna hennes for snart en måned siden. Da Ola forsøkte å komme i kontakt for å få et nytt forsøk eller pengene tilbake, var mannen som sunket i jorden. Nå sitter hun fast i Izmir på samme hotell som Lahmad, men uten den samme forsikringen han investerte i.

– Mange av dem som havner i Olas situasjon, tyr selv til smuglerbransjen for å tjene opp penger til et nytt forsøk, forteller hotelleier Osman Alatas (26) som lar Shabieb sove der gratis fordi hun har gått tom for penger.

Flere flyktninger ser sitt snitt til å bruke erfaringene fra sitt mislykkede forsøk til å tilby egne smuglertjenester mot betaling. Noen sparer opp og prøver igjen, mens andre lar seg friste av pengene og blir værende i smuglerbransjen. På denne måten har nettverket mistet litt av sin hierarkiske struktur.

Mener smuglerne ikke er problemet

Den siste uken har politiet iverksatt flere aksjoner for å rydde gatene for flyktninger. I flere omganger har menneskene blitt samlet sammen og kjørt til flyktningeleirene langs den syriske grensen. Delvis som svar på store mengder klager fra turistnæringen, som mener flyktningene svekker forretningene, og delvis som et svar på flyktningsdestinasjonen Hellas’ misnøye med svake tiltak for å stoppe smuglingen.

Menneskene vi møter i Izmir og Bodrum er ikke ønsket noen steder. Ercoban i Multeci-Der mener flyktningekrisen behandles helt feil. Hun mener politikerne unngår det virkelige spørsmålet ved å fokusere nærmest utelukkende på menneskesmuglerne.

• Det var også menneskesmuglerne som stod i fokus da EU ba om FN-mandat til å bombe smuglerbåtene i mai.
  – Når det internasjonale samfunnet snakker om flyktningestrømmen, snakker de om å stoppe smuglernettverkene. Men menneskesmuglerne er ikke årsaken til problemet, det er bare et resultat, sier hun.

For noen er åttende forsøk det som skal til. Dagen etter at vi møtte Mahmoud Lahmad i Izmir får vi en melding fra ham om at han har ankommet Kos.– Det var høye bølger og vi var på sjøen i fem timer. Takk og lov så ble ingen skadet og vi kom alle trygt frem, skriver han.

Nå er Tyskland neste mål.

FlyktningestrømmenOver 160.000 flyktninger og migranter har kommet til Hellas hittil i år. I hele fjor kom det 43.500 flyktninger til Hellas.

Strømmen av flyktninger har vært særlig stor til de greske øyene som ligger noen få kilometer fra det tyrkiske fastlandet.

Bare i juli kom det 50.242 flyktninger og migranter til Hellas.

I løpet av den siste uken som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har tall for, i andre uke i august, kom det nesten 21.000 flyktninger til Hellas, noe som altså var nesten like mye som halvparten av hele fjoråret.

En stor andel av de siste ankomne er fra Syria (82 prosent), Afghanistan (14 prosent) og Irak (3 prosent).

Ifølge UNHCR er det trolig at de aller fleste, siden de er fra Syria, Afghanistan og Irak, vil få status som flyktninger med beskyttelsesbehov.

Flyktninger fra Syria

Av Syrias befolkning på 22 millioner er 7,6 millioner mennesker internt fordrevne i Syria.

4 millioner mennesker har flyktet fra Syria.

De aller fleste befinner seg i nabolandene, Tyrkia (1,8 millioner), Libaon (1,2 millioner), Jordan 630.000, og Irak (250.000).

Fra 2011 til juni 2015 har 311.349 syrere søkt om asyl i Europa. Dette tilsvarer 7,8 prosent av alle syriske flyktninger. 138.016 har søkt om asyl i Europa i 2015.

Kilde UNHCR og Internal Displacement Monitoring Centre.

Twitter: @tor_arnea

@siljek0210