Motstridende meldinger fredag. Kreml sier situasjonen er alarmerende, mens Ukraina sier det er liten fare for alvorlig opptrapping.

Ordbruken ble forsterket, og tallet på trefninger har økt. Men det er vanskelig å få klarhet i om risikoen for et militært angrep på Ukraina vokser.

Temperaturen i ordbruk mellom Russland og Vesten, og i antall trefninger øst i Ukraina, var høy allerede torsdag. Fredag steg den ytterligere.

Dette skjer i Ukraina nå

Fredag er dette informasjonen som preger nyhetsbildet om Ukraina-konflikten:

• På begge sider av konflikten beskylder partene hverandre for en rekke våpenhvilebrudd.
• Observatører fra Den europeiske organisasjonen for sikkerhet og samarbeid (Osse) meldte fredag om 80 selvstendige brudd på våpenhvilen.
• Russiskstøttede separatister hevder at Ukraina har angrepet en landsby øst i landet.
• USA melder om inntil 190.000 militære langs Ukrainas grense, og beskriver tilstedeværelsen som «den viktigste militære mobiliseringen i Europa siden andre verdenskrig».
• USAs president Joe Biden varslet telefon-møte med statslederne i Kanada, Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Romania, Storbritannia, EU og Nato om den tilspissede situasjonen.
• Det kom meldinger om «masseevakuering» av kvinner, barn og eldre fra den Øst-Ukrainske selverklærte republikken Donetsk. Det er uklart om dette er reelt.

190.000 russere nær Ukraina

President Vladimir Putin møtte fredag sin hviterussiske kollega Aleksandr Lukasjenko i Moskva. Putin uttrykte bekymring for det han kalte «en urovekkende og alvorlig utvikling» i Donbas.

Han sa at Kyiv nå måtte begynne å forhandle med lederene for de to utbryterrepublikkene i Øst-Ukraina, og at det var eneste mulighet for å få til en varig, fredelig løsning.

Kyiv har nektet å forhandle med opprørslederne fordi de mener at de styres av Moskva, og ukrainske myndigheter har derfor ønsket å forhandle direkte med Kreml. Det ønsker ikke Putin, som hevder at det er en borgerkrig som Russland ikke har noe med.

USAs president Joe Biden skal snakke med Nato-allierte fredag kveld.

Russlands militære tilstedeværelse rundt Ukraina skal nå ha skal nå nærme seg hele 190.000 personer. Dette opplyste USAs ambassadør Michael Carpenter til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa under et Osse-møte om Ukraina-krisen fredag formiddag.

Han advarer om at Moskva kan forsøke å iscenesette et påskudd for å angripe naboen.

Carpenter hevder de har kilder som sier at russerne vil forsøke å skape et inntrykk av ukrainske provokasjoner. Hensikten er å rettferdiggjøre en russisk invasjon.

Ukraina tonet risikoen ned

Fredag morgen gjentok russiskstøttede separatister anklagene om at Ukraina har angrepet en landsby øst i landet. Det skrev The Guardian.

Dette skjedde etter at de samme separatistene torsdag beskyldte ukrainske regjeringsstyrker for å angripe dem med tungt artilleri.

Ifølge Nato er opplysningene om det påståtte ukrainske angrepet helt i tråd med det Russland planlegger: Å iscenesette et falskt angrep og bruke det som påskudd for å invadere Ukraina.

Polens statsminister, Mateusz Morawiecki, uttalte ifølge Reuters fredag at landet er klart til å innføre sanksjoner mot Russland – sanksjoner som er langt sterkere enn de fra 2014.

Samtidig tonet Ukrainas forsvarsminister fredag ned faren for en større opptrapping av konflikten.

– Liten sannsynlighet

Til den ukrainske nasjonalforsamlingen sa forsvarsminister Oleksii Reznikov fredag formiddag følgende:

– Vår etterretning registrer ethvert skritt som kan bidra til en trussel mot Ukraina. Vi vurderer sannsynligheten for en større opptrapping som liten.

Skal snakke med allierte

USA fortsetter å understreke at diplomati og dialog er eneste vei ut av krisen.

Fredag varsler USAs president Joe Biden et telefon-møte med statslederne i Kanada, Frankrike, Tyskland, Italia, Polen, Romania, Storbritannia, EU og NATO.

I en uttalelse sier presidentens administrasjon at det fortsatt er mulig med en diplomatisk løsning på Ukraina-krisen. Men at Washington og deres allierte står klare med «harde straffer» hvis Moskva velger å invadere Ukraina.

– Hvis de invaderer i de kommende dagene, så vil det gjøre det tydelig at de aldri mente alvor med diplomatiet, sa talsmann Ned Price for det amerikanske utenriksdepartementet.

Barnehage angrepet

Torsdag måtte innbyggerne i landsbyen Stanitsa Luhanska i Luhansk søke tilflukt i bomberom. Det ble meldt om trefninger mellom ukrainske regjeringsstyrker og russiskstøttede separatister.

En barnehage fikk store skader i angrepet. Ukrainske myndigheter sier tre personer skal ha blitt skadet. Separatistene har angrepet minst ti mål med artilleri, bombekastere og en stridsvogn. Det skriver militæret i en rapport gjengitt av Reuters.

Russland og Ukraina anklaget hverandre for å ha provosert frem angrepet.

Vestlige ledere hevdet at angrepet var en russisk falskt flagg-operasjon.

Listet opp scenarioer

USAs utenriksminister Antony Blinken gikk torsdag hardt ut mot Russland i en tale til FNs sikkerhetsråd.

– Russland er i gang med å rettferdiggjøre angrep på Ukraina, sa Blinken.

Han gikk gjennom flere konkrete scenarioer som USA mener russerne vil bruke som påskudd for å gå til angrep. På listen sto blant annet oppdiktede terror- eller droneangrep mot sivile.

– Russland kan komme til å kalle dette for etnisk rensing eller folkemord, sa Blinken.

Russland listet på sin side opp en rekke eksempler på det de mener er ukrainske myndigheters angrep på sivile.

Russland har hele tiden avvist at de planlegger en invasjon av Ukraina.

Fremmet krav

Torsdag overleverte Russland et brev til den amerikanske ambassaden i Moskva. Også dette brevet har skapt uro.

Russland fremmet før jul en rekke skriftlige krav til USA og Nato. Blant annet om at Ukraina aldri må bli Nato-medlem. USA avviste flere av kravene i et svar for noen uker siden. I dag kom Russlands respons.

Russlands president Vladimir Putin varslet torsdag at Russland vil svare med såkalte «militærtekniske virkemidler». Dette fordi USA ikke har tatt hensyn til noen av landets krav.

Russland har ikke spesifisert hva «militærtekniske virkemidler» innebærer.

Hard retorikk

Den siste uken er retorikken mellom Russland og Vesten blitt hardere.

I forrige uke advarte amerikanerne om at de trodde Russland ville angripe Ukraina onsdag. Det skjedde ikke. I stedet hevdet Russland at de hadde begynt å trekke soldater tilbake.

Til det svarte Nato-sjef Jens Stoltenberg først at han var «forsiktig optimist». Men det tok ikke lang tid før han snudde og sa at Nato ikke så noen nedtrapping – heller det motsatte.

Torsdag sa USAs president Joe Biden igjen at «Russland er forberedt på å gå inn i Ukraina».