Verden

Flere finner og svensker endrer mening om Nato

I Finland og Sverige har Ukraina-krisen ført til ny debatt om de skal melde seg inn i Nato. I Finland går ett argument igjen både for og imot.

Nato-sjef Jens Stoltenberg understreket at Finland og Sverige samarbeider tett med Nato, selv om landene ikke er medlem. Mandag var utenriksministrene Pekka Haavisto og Ann Linde i Nato-hovedkvarteret.
  • Ingeborg Moe
    Ingeborg Moe
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Mandag ettermiddag møtte Natos generalsekretær Sverige og Finlands utenriksministere i Brussel. Ingen av landene er medlem av Nato. Men krisen i Ukraina har satt Sverige og Finland i en spesiell situasjon.

I Sverige har de sendt panserkjøretøyer og soldater til Gotland. Politikere i begge land er bekymret.

Onsdag skal utenriksminister Anniken Huitfeldt møte Finlands president og utenriksminister i Helsingfors for å diskutere situasjonen.

Nato-sjef Jens Stoltenberg sa mandag at Nato, Finland og Sverige utveksler informasjon og analyser om det som nå skjer. Han beskrev dette som svært viktig.

– Det er ingen andre land som er nærere partnere med Nato enn Sverige og Finland, sa Stoltenberg på en pressekonferanse etter å ha møtt utenriksministrene Pekka Haavisto og Ann Linde i Nato-hovedkvarteret.

Han understreket at han respekterer at de ikke er medlemmer og sa at hvert land må velge sin vei. Men la til at Natos dør er åpen.

Soldater patruljerer i Slite nord på Gotland. Det har vakt oppsikt internasjonalt at svenskene har valgt å øke beredskapen på øya i Østersjøen.

Dette viser meningsmålingene

Russland krever at Nato ikke tar opp nye medlemmer i øst. Finland og Sverige har gjort det klart at de vil bestemme det selv.

Hva synes egentlig svenskene og finnene om Nato-medlemskap?

Få eksperter tror på noe snarlig medlemskap. Men i Finland har motstanden mot Nato-medlemskap aldri vært mindre, ifølge en meningsmåling gjort for Helsingin Sanomat i begynnelsen av januar. Og flere er usikre.

28 prosent oppga at de var for medlemskap i forsvarsalliansen. For første gang var under halvparten (42 prosent) imot. En tredjedel var usikre.

I Sverige er folket stort sett delt i tre, i ja, nei og vet ikke. Andelen som er for medlemskap øker, og andelen som er imot, går ned.

En enkeltmåling for Aftonbladet viste for første gang flere som var for enn imot. 46 prosent svarte ja på spørsmålet om Nato-medlemskap, en økning på 10 prosentpoeng på to år.

Les også

Nato er det beste strandvernet

Slik argumenterer de

Charly Salonius-Pasternak forsker på sikkerhetspolitikk ved Finlands utenrikspolitiske institutt. Han sier at Nato-debatten foregår både blant politikere og vanlige finner akkurat nå. Forskeren peker på at noen sentrale politikere for første gang også har tenkt høyt om i hvilke situasjoner medlemskap kan bli aktuelt.

Han sier at ett argument går igjen på begge sider i debatten: Russland.

De som ønsker at Finland skal bli medlem av Nato, er opptatt av å være til stede rundt bordet der europeisk sikkerhet blir diskutert. I tillegg er de opptatt av å virke avskrekkende overfor Russland, sier Salonius-Pasternak.

Men han sier at også motstanderne av Nato-medlemskap er opptatt av Russland. De vil unngå å terge sin store nabo i øst.

– Russland er den store, klare, men ikke alltid nevnte årsaken. Det er litt som at Finland aldri sier hvorfor de har så stort forsvar. Alle vet hvorfor, sier forskeren.

Han mener også at det er historiske grunner til at mange finner er skeptisk til Nato-medlemskap: en mistro til om noen vil komme dem til unnsetning og en redsel for å bli dratt inn i kriger mellom stormakter.

Fikk kritikk

Han er veldig usikker på om Finland kommer til å melde seg inn. Salonius-Pasternak tror i så fall at president eller statsminister må si høyt at de ønsker det.

Finlands sosialdemokratiske statsminister, Sanna Marin, sa nylig til Reuters at hun ikke tror Finland blir med i Nato med det første. Etterpå mente kritikere at hun i praksis lukket døren for Nato.

Finlands statsminister, Sanna Marin, sa i et intervju at hun ikke tror landet blir medlem i hennes regjeringstid.
Les også

Sverige flytter på soldater og panserkjøretøyer. I Finland velger de en litt annen vri.

Endret seg for ti år siden

Joakim Berndtsson ved Göteborgs universitet forsker på svenskenes syn på Nato-medlemskap. Han sier at det skjedde endring rundt 2012–2013 og da Russlands annekterte Krim i 2014. Flere svensker ble positivt innstilt til Nato-medlemskap.

– Men den største gruppen er fortsatt de som svarer «vet ikke» eller «hverken eller», sier Berndtsson.

– Hvorfor?

– Det spekuleres på at svenskene ikke er helt klare over hva Nato-medlemskap vil innebære. Og så er det mange som er skeptiske til forpliktelsene det innebærer. Spørsmålet om kjernevåpen, som i ytterste fall er garantien i Nato, er også følsomt, sier Berndtsson.

Han tror også at det å være nøytrale eller alliansefrie ligger dypt i den svenske folkesjelen, selv om Sverige samarbeider tett med Nato.

Berndtsson sier at det viktigste argumentet som brukes for Nato-medlemskap, er at det svenske forsvaret ikke klarer seg godt nok alene. Det viktigste argumentet som brukes mot medlemskap, er at det vil bety en for stor endring for alliansefrie Sverige.

Han er usikker på om endringen på meningsmålingene er varig.

– Jeg tror man skal være forsiktig med å si at det er en faktisk endring. Det kan være en magereaksjon på grunn av sikkerhetssituasjonen akkurat nå og det mange oppfatter som russiske trusler. Men det kan tenkes at dette blir et spørsmål i valgkampen frem mot høsten, sier Berndtsson.

Les også

  1. Over 100.000 russiske soldater er klare rundt Ukraina. Hva kan skje nå?

  2. Hvordan skal vi tenke om krig i Ukraina?

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Nato
  3. Sverige
  4. Finland
  5. Russland
  6. Ukraina