Verden

Russland ville utvise syrere, ble dømt i Strasbourg

Oslo/Moskva (Aftenposten): Sent i fjor høst tapte Russland en sak i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg etter forsøk på å sende tre menn tilbake til Syria.

Strømmen av mennesker fra Russland til Norge tok seg kraftig opp i fjor høst. Her samles flyktninger og andre migranter i Nikkel nær Norge,
  • Karen Tjernshaugen
    Nyhetssjef
  • Per Anders Johansen
    Aftenpostens Moskva-korrespondent
  • Kjetil Hanssen
    Journalist

Russiske menneskerettighetsforkjempere er bekymret for at Norge sender asylsøkere tilbake til Russland.

— Det store spørsmålet er hvilke garantier Norge har fått fra russiske myndigheter for hvordan asylsøkerne som returneres vil bli behandlet, sier Svetlana Gannusjkina.

Hun leder Borgerhjelpsorganisasjonen og er en av Russlands fremste menneskerettighetsaktivister, og fikk Andrei Sakharovs Frihetspris i 2007.

Syrisk familie prøvde å rømme i Kirkenes. Timer etter viste det seg at de får saken prøvd på nytt.

Les også

Syrisk familie har «ugyldig russisk visum», ifølge advokat

— Gjorde ikke nok

Russland fikk i oktober kritikk av den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg for et forsøk på å utvise tre syrere til hjemlandet. Russiske myndigheter mente de tre, som kom til Russland i 2013, ikke hadde gjort nok for å forsøke å komme seg i trygghet internt i hjemlandet eller andre land i regionen.

Urolig: Svetlana Gannusjkina er en av Russlands fremste menneskerettighetsaktivister.

Dette var den første Syria-saken Strasbourg-domstolen behandlet. Europeiske land forsøker sjelden forsøker å returnere asylsøkere til Syria mot deres vilje.

Blir du forvirret av Syriakrigen? Her kan du få oversikt over hvem som er hvem:

Les også

Dette er aktørene og deres mål i Syria-krigen

Hvorfor kan man ikke få en ende på borgerkrigen i Syria? Det kan du lese om i:

Les også

Fem grunner til at den blodige Syria-krigen varer så lenge

Pågrepet i klesfabrikk

De tre saksøkerne, en statsløs palestiner fra Damaskus og to syrere fra Aleppo, ble i april 2014 pågrepet av russisk politi og utlendingsmyndigheter i småbyen Malojaroslavets 13 mil sørvest for Moskva. De ble arrestert i en tekstilfabrikk, der de jobbet uten arbeidstillatelse. De var alle kommet til Russland i løpet av 2013. Bare én av dem hadde allerede søkt flyktningestatus da de ble pågrepet. I løpet av rettsprosessen undertegnet de papirer om at de frafalt asylsøknadene og ville reise frivillig hjem til Syria. De hevdet imidlertid senere at de ble tvunget til dette og at de ikke visste hva de underskrev på.

Sylvi Listhaug sier at hun er bekymret for at uroen omkring utsendelsene på Storskog kan bidra til en ny flyktningstrøm fra Russland:

Les også

Listhaug forsvarer Storskog-returer

Holdt i forvaringsanstalt

Dagen etter pågripelsen ble de i en lokal domstol dømt til å betale bøter, og de ble utvist til Syria. De argumenterte selv med at deres liv ville stå i fare hvis de ble returnert og at det dessuten ikke var arbeid å få der. Domstolen mente argumentene om livsfare var for generelle og ikke var støttet opp av relevante bevis. Drøyt en måned senere ble anken avslått, men utvisningene ble satt på vent fordi saken var klaget inn til Strasbourg. De ble i stedet holdt igjen i en forvaringsanstalt.

Hvordan vil Putin svare på IS-terror?

Les også

IS kan ha gjort en stor tabbe

Debatten går om hvordan vi skal forhold oss til Putin:

Les også

Bør Vesten samarbeide med Putin mot terror, selv om vi misliker ham?

Rømte i ventilasjonssjakt

I august rømte en av syrerne da han tok seg gjennom en ventilasjonssjakt, hoppet ut av et vindu, dekket til overvåkingskameraer med tepper og klatret over gjerdet ved hjelp av bygningsmaterialer. Han var likevel omfattet av saken i Strasbourg over et år senere, selv om ingen hadde hørt fra ham siden. Han hadde fått avslag på sin asylsøknad mellom den første russiske dommen og ankesaken.

Fikk 9000 euro i erstatning

Dommerne i Strasbourg konkluderer med at saksøkernes frykt for sitt liv om de blir returnert, er godt begrunnet. Retten er slett ikke overbevist om at russiske domstoler har foretatt en grundig vurdering av dette. Domstolen påpeker at saksøkerne hadde dårlige muligheter til å kommunisere med omverdenen under sitt opphold på forvaringssenteret. Det kunne gå måneder mellom hver gang de hadde kontakt med noen utenfor. En lokal advokat ble blant annet nektet adgang. Dette gjorde det svært vanskelig for dem å følge opp sine søknader om flyktningestatus eller midlertidig asyl.

Syrerne ba om erstatning for tort og svie, men tallfestet ikke kravet. Domstolen innvilget 9000 euro hver til de to gjenværende saksøkerne og det samme til rømlingen hvis han skulle melde seg igjen.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Varierende russisk praksis

Russiske utlendingsmyndighetene innvilger asylstatus til mange syrere, men samtidig straffeforfølger eller går inn for utvisning av andre for ikke å ha lovlig opphold eller arbeidstillatelse. Det vises også i Strasbourg-dommen til at russiske ankedomstoler ved flere anledninger har stanset forsøk på å utvise syrere.

Dette skjedde ved Storskog:

Les også

Politiet: Ingen asylsøkere sendes fra Kirkenes til Russland torsdag

Russerne får iblant dommer mot seg i Strasbourg i utlendingssaker. Her er noen eksempler:

  • I oktober nektet domstolen russerne å utvise en mann til Kina der han risikerte henrettelse.
  • I 2013 fikk Russland kritikk for ikke å ha beskyttet en muslim fra Tadsjikistan. Han ble bortført fra Moskva, ført hjem og fengslet. Domstolen går langt i å antyde at russiske myndigheter hjalp til med bortføringen.
  • I 2014 fikk russerne kritikk for håndteringen av en usbeker som risikerte tortur i hjemlandet. Han forsvant imidlertid sporløst da han plutselig ble løslatt av russerne året før. Advokaten mener han ble bortført.
  • I juli 2014 ble Russland dømt til å betale 30.000 euro til en statsløs mann som hadde bodd i St. Petersburg siden 1990, men ble forsøkt sendt til Usbekistan.

– Ingen fremtid

Menneskerettsforkjemperen Gannusjkina understreker at det er flere veldig forskjellige kategorier asylsøkere blant de 5000 som kom til Norge fra Russland i høst. Gannusjkina er bekymret for gruppen som bare har midlertidig opphold eller transittvisa i Russland og som trenger å få forlenget sitt opphold.

— Mangler du papirer for gyldig opphold i Russland, har du ingen fremtid. Du har ingen sjanse. Du sendes ut med en gang, sier hun.

Gannusjkina er kritisk til at norske myndigheter også sender ut asylsøkere uten å vite hva som vil skje med dem hvis Russland sier nei.

— Jeg stiller spørsmål ved om dette er i samsvar med Norges internasjonale forpliktelser. Og hvis det ankommer noen til Russland som ikke har gyldige papirer, blir de vanligvis sendt ut av landet meget raskt uten å få prøvd sin sak.

Fem punkter: Slik håndterer Russland asylsøkere

  • Det er tre typer beskyttelsestillatelser i Russland. Politisk asyl er den mest sjeldne. På 20 år har bare 15 personer fått slikt vern. Mer vanlig er det å bli godkjent som flyktning. Statusen blir revurdert årlig, men man kan søke om statsborgerskap etter ett år. Ifølge norske opplysninger er det bare 816 personer i dag som har slik status. Det vanligste er «midlertidig asyl». Det er statusen som gis de som får avslag på flyktningstatusen. Det innebærer en del rettigheter, men også instruks om hvor man får bo.
  • Hvor mange? Ifølge offisielle tall for 2014 fikk totalt 254 personer innvilget flyktningstatus, mens 250 064 fikk innvilget midlertidig asyl. 248.000 av disse var imidlertid fra Ukraina. Mot slutten av 2014 hadde anslagsvis 2000-3000 syrere fått innvilget opphold, men aktivister anslo at minst ti ganger flere oppholdt seg i landet under myndighetenes radar.
  • Midlertidig asyl skal ifølge offentlige opplysninger være gratis, men norske myndigheter antar, basert på nyheter fra Russland, at det ofte stilles krav om bestikkelser. Landinfo siterer artikler fra nyhetstjenesten Russia Direct som opplyser om at asylsøkere må betale mellom 10.000 og 15.000 rubler (tilsvarende 1400 og 2000 NOK, per november 2015) for å registrere søknaden, og mellom 20 000 og 100 000 rubler (tilsvarende 3000 og 14 000 NOK) for å få innvilget midlertidig asyl.
  • Skole: Barn har rett til skolegang uavhengig av status eller registrering. Ifølge Landinfo er det likevel tilfeller der barn nektets skolegang.
  • Arbeid: Personer som søker om flyktningstatus, kan jobbe. Men har de fått avslag på dette, og søker midlertidig asylstatus, er det ikke tillatt.
  • Vil du lese flere artikler fra Aftenpostens utenriksredaksjon? Følg oss på Facebook.
    Er nordmenn og europeere blitt mer tolerante for negative karakteristikker av muslimer? I denne ukens podkast snakker vi om hvordan flyktningkrisen endrer debattklimaet. Du kan lytte til den i spilleren under eller påSoundCloud, iiTuneseller fra vårRSS-strøm.

Les også

  1. Tyrkiske akademikere arrestert fordi de signerte opprop

  2. På iranske «vegger av vennlighet» kan hjemløse hente varme klær

  3. Danskene teller statlige flaggstenger

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa