Verden

Våpenet dreper vilkårlig. Likevel bruker Putin klasebomber i Ukraina, ifølge E-tjenesten.

Klaseammunisjon sprer små bomber over store områder. Der kan de bli liggende i flere tiår. E-tjenesten bekrefter nå at Russland bruker våpnene i Ukraina.

Vladimir Putin skal ha tatt i bruk klasevåpen i Ukraina, ifølge den norske etterretningstjenesten.
  • Magnus Lysberg
    Journalist

Det siste døgnet er Russland anklaget for å bruke klasevåpen mot blant annet en barnehage og et sykehus i Ukraina.

Etterretningstjenesten i Norge (E-tjenesten) bekrefter nå at våpnene blir brukt i Ukraina.

– Russiske styrker benytter klaseammunisjon i Ukraina, opplyser E-tjenesten i en e-post til Aftenposten.

– Det har de siste 72 timene sannsynlig vært en økning i bruken av klaseammunisjon fra russisk side, skriver E-tjenesten.

Støre: – Norge tar sterk avstand

Ammunisjonen skal blant annet kan ha blitt brukt mot mål i Kharkiv, Ukrainas nest største by. Også det anerkjente nettstedet Bellingcat har publisert dokumentasjon på at byen er blitt angrepet med klasevåpen.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har fått se uttalelsene fra E-tjenesten. Han sier til Aftenposten at norske myndigheter på det sterkeste har fordømt Russlands brutale krigføring i Ukraina. Han kaller maktbruken «folkerettsstridig».

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) er sterkt kritisk til hvordan Russland driver krigføring i Ukraina. Her fra en pressekonferanse om krigen 24. februar.

– Klasevåpen rammer sivile og militære vilkårlig og etterlater sprenglegemer over store områder, sier han.

– Dersom påstandene om bruk av slike våpen er riktige, tar Norge sterk avstand fra det.

Også utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) understreker at det er våpnets manglende evne til å skille mellom militære og sivile mål som gjør det ekstra grusomt.

– I tillegg er klaseammunisjon farlig etter at krigen er over fordi det ofte blir liggende udetonerte eksplosiver igjen på slagmarken.

Klasevåpen er en samling med små eksplosive bomber som kastes ut over et stort område. Dersom de ikke eksploderer med en gang, kan de bli liggende i flere år etter at krigshandlingene er over.

De ødeleggende konsekvensene dette kan ha for sivilbefolkningen, gjorde at over 100 land i 2008 vedtok Klasevåpenkonvensjonen. Avtalen var et norsk initiativ. Den forbyr produksjon, lagring og bruk av klaseammunisjon, skriver Store norske leksikon.

Men hverken Russland eller Ukraina er blant landene som har signert avtalen.

Daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) (andre t.h.), sto i spissen for arbeidet med å forby klasevåpen. Her ble avtalen undertegnet i Oslo rådhus 3. desember 2008.

Hevder å ikke angripe sivile mål

Tirsdag ble landet anklaget for å bruke våpnene av både Amnesty International og Human Rights Watch.

Russiske myndigheter nekter på sin side for at de bruker klaseammunisjon i krigen i Ukraina. Landet har også avvist at de angriper sivile mål.

– Russiske styrker gjennomfører ingen angrep mot sivil infrastruktur eller boligområder, sa talsperson for Russland president Vladimir Putin, Dmitrij Peskov, meldte NTB.

Det var 24. februar at Russland invaderte Ukraina med store militære styrker. Det var etter at verden hadde siden slutten av november hadde holdt pusten i påvente av at et angrep kunne finne sted.

Over 500 sivile har mistet livet som følge av Russlands krigføring og over 600.000 er drevet på flukt, ifølge FN. Videoer delt på sosiale medier viser angrep på blant annet boligblokker. Tirsdag ble TV-tårnet i Kyiv sprengt. Minst fem personer er bekreftet drept i angrepet, ifølge lokale medier.

  1. Les også

    Angrep mot TV-tårnet i Kyiv

Mest lest akkurat nå

  1. 1
    A-MAGASINET
    Publisert:

    – Jeg savner utenforskapet

  2. 2
  3. 3
  4. 4
  5. 5