Verden

India nektet å fase ut kull. Nå holdes skolebarn i New Delhi hjemme på grunn av luftforurensing.

I klimatoppmøtets siste timer kjempet India en intens kamp for kull. Fire dager etter stengte New Delhi ned på grunn av forurenset luft.

Smogen i New Delhi gjør det vanskelig både å se og puste. Nå er skolene stengt på ubestemt tid.
  • Anne Sofie Lid Bergvall
    Anne Sofie Lid Bergvall
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Helt på tampen av klimaforhandlingene i Glasgow fikk India presset gjennom en siste endring. Verden skulle likevel ikke «fase ut», men i stedet «fase ned» bruken av klimaverstingen kull.

Sammen med Kina forhandlet inderne mot USA og EU på bakrommet. Resten av verden ble holdt utenfor.

Fire dager senere må landet stenge ned fem kullkraftverk rundt hovedstaden New Delhi. Reuters melder at langt flere barn enn vanlig har havnet på sykehus med pusteproblemer. Solen sliter med å bryte igjennom smogen.

Et kontorbygg i New Delhi var innhyllet i skitten luft mandag denne uken.

Kveles av egne utslipp

I fjor var byen med 20 millioner innbyggere verdens mest forurensede hovedstad for tredje år på rad, melder IQAir, en sveitsisk gruppe. Luften i byen er tjue ganger giftigere enn Verdens helseorganisasjon anbefaler.

Dette er ille nok til at landets høyesterett har refset lokale myndigheter for manglende tiltak.

Den brune smogen ligger i disse dager som et lokk over byen. Årsakene akkurat nå er flere:

  • På landsbygda brenner bøndene restavlingene sine.
  • Samtidig har fyrverkeri fra Diwali-høytiden fylt luften.
  • I tillegg kommer utslippene fra kullkraftverkene, industrien og transportsektoren.

Samtidig er det en årstid med kaldere luft og mindre vind. Dermed holder New Delhi pusten.

Forurenset morgentåke la seg over den indiske hovedstaden denne uken. Problemet blir verre om vinteren.

– En påminnelse

Skoler stenges nå ned på ubestemt tid. Folk blir bedt om å ta hjemmekontor om de kan og i hvert fall til over helgen. Transport som ikke er livsnødvendig, blir stanset.

I sosiale medier mener mange at karma slår tilbake mot inderne etter klimamøtet. Den fremtredende klimaforskeren Michael E. Mann går ikke så langt, men håper at krisen vil være «en påminnelse om hvor viktig det er å handle nå mot klimakrisen».

Klimaverstingen India

Indias kullproblem handler om mer enn lokal luftforurensing.

Indias tidligere klimaforhandler Shri R.R. Rashmi mener det ikke bare er å kutte utslipp. De mangler nemlig alternative energikilder.

India har verdens fjerde største utslipp av klimagasser. Landet kommer etter Kina, USA og EU. Mens utslippene i USA og EU går ned, har Indias utslipp gått rett oppover de siste årene.

Lite tyder på at de kommer til å flate ut med det første.

Det er fordi mesteparten av energien i India kommer fra kull.

Det økte energiforbruket henger tett sammen med en kraftig velstandsøkning. Folk har fått mer å rutte med, befolkningen har økt til 1,38 milliarder og industri har vokst frem.

Men på tross av de økende utslippene har USA syv ganger så høye utslipp pr. innbygger som India. Det viser tall fra Global Carbon Project.

Morgentrim i Lodhi Gardens i New Delhi 16. november.

Ingen alternativer til kull

Rashmi var Indias hovedforhandler på klimatoppmøtene i flere år, og han er en tidligere toppbyråkrat i det indiske Klima- og miljødepartementet. Mandag deltok han på et møte i regi av Cicero Senter for klimaforskning om indisk klimapolitikk.

Han mener forslaget fra Cop26 om å fase ut kull var unyansert og i rike lands favør.

– Ikke alle land er på det samme stadiet av utvikling eller har tilgang til andre energikilder. USA og Europa er selvforsynt på olje og gass. Det er ikke India. Vi har i stedet kull, sier han til Aftenposten.

Rashmi mener det er hyklersk av Vesten å kritisere India for sitt standpunkt om kull, når deres egen økonomiske utvikling har gått hånd i hånd med klimagassutslipp.

Rashmi sier verden ikke kan gå inn for å fase ut kull, med mindre utviklingsland får den typen ressurser og teknologi de trenger.

– Det er ikke tvil om at India må bevege seg bort fra kull, og det gjør vi. Men i totale tall vil kullforbruket øke fordi energibehovet vil øke, og det er ingen gode alternativer på horisonten, sier han.

Dyr omstilling for utviklingsland

Forhandlingene på bakrommet i Glasgow handlet om mer enn bare å få lov til å fortsette med kull. Det mener Solveig Aamodt. Hun jobber på Cicero og forsker på indisk klimapolitikk.

Hun mener Indias kull-spill henger tett sammen med diskusjonene om klimafinansiering.

Det koster nemlig å omstille fra billig kull til dyr fornybar energi. Det er penger utviklingsland ikke har. De har derfor krevd at rike land legger mer penger på bordet for å hjelpe dem.

De mener de ikke fikk nok.

Det er ikke snø, men skum fra kjemiske fabrikker som ligger ved elvebredden. En stor del av elven Yamuan er dekket av forurenset skum.

Klimafinansiering mot klimakutt

– Det er nok en del av grunnen til at India ikke kan strekke seg lengre i spørsmålet om kull. De er usikre på finansieringen, sier Aamodt.

– Holder India rike land som gissel ved å sette finansiering mot klimakutt?

– Det er det de kan gjøre. De fattigste landene har lite de kan presse med og er helt avhengig av finansiering fra rike land. Den posisjonen India har med høye utslipp gjør at de kan sette hardt mot hardt og dra de fattigste landene med seg, sier hun.

Aamodt mener uansett at kull vil være viktig for India en stund fremover.

– Det er ingen vei utenom kull. Å møte det behovet India har for energi er veldig vanskelig med fornybare energikilder.

Rike land må kutte

Statsminister Narendra Modi har lovet at landet skal bli karbonnøytralt innen 2070.

Direktør for energiomstilling i DNV, Sverre Alvik, mener de indiske løftene er svært positive. Men ifølge DNVs beregninger er det svært utfordrende for India å nå dem.

– India er på vei mot en utflating av utslippene i 2030–50. Ingenting tyder på netto null i 2070. Hvis de greier det, er det mye raskere enn der de er på vei.

Men Alvik har forståelse for at det er vanskelig. India skal øke verdiskaping og livskvaliteten til innbyggerne sine. Det innebærer store utslipp hvis ikke de får til omstilling.

– Det er så mange andre bærekraftsmål India strever med samtidig, innen vekst og utdanning og helse, til at de kan klare å fase ut kull før 2050, sier han.

Les mer om

  1. Klimakrisen
  2. New Delhi
  3. Kull
  4. Klimapolitikk
  5. Narendra Modi