Putin har nok en gang stengt gasskranen. Energikrisen i Europa blir verre.

Energikrisen i Europa blir stadig dypere. – På kort sikt har Russland vunnet, sier analytiker Nikoline Bromander i Rystad Energy.

Jamalhalvøya i Nord-Russland har en av verdens største reserver av naturgass. Men gassen finner ikke lenger veien til Europa.

Forrige uke strammet Putin skruene igjen.

Samtidig som de russiske styrkene knapt har klart å rykke frem i Ukraina, trappes energikrigen opp.

Neste uke stenges den største gassledningen fra Russland til Europa. Stengningen er planlagt og skyldes vedlikehold, hevder den russiske energigiganten Gazprom.

Nord Stream 1 er hovedpulsåren for russisk gass til Europa. Den blir stengt 31. august, og skal åpne igjen etter bare tre dager, sier selskapet. Det har ikke beroliget det europeiske gassmarkedet.

Etter forrige «vedlikehold» i midten av juli, har Russland bare levert 20 prosent av det normale. Nå frykter markedet at ledningen forblir stengt.

Resultatet er at prisene på gass skyter i været. Og det blir ikke bedre, sier analytiker Ole R. Hvalbye i det svenske finanskonsernet SEB.

– Dette blir nok bare verre og verre utover høsten. Det verste er ikke over. Vinteren kommer til å bli skikkelig stygg, sier Hvalbye.

– Skrekkscenarioet er at Russland slår av kranen helt. Da får vi ikke tilføyd mer russisk gass når vi begynner å tære av lagrene som er planlagt fylt 1. november. Dette er en av grunnene til at prisene i markedet er helt ekstreme nå, sier han.

– Til å få bakoversveis av

Gasskontrakter for september ble torsdag priset til 314 euro pr. megawattime.

Hvor mye er det? Omregnet til olje, tilsvarer det 533 dollar pr. fat.

– Dette er priser til å få bakoversveis av. Det viser alvoret i situasjonen. Slike priser kan ikke Europa leve med lenge, sier Hvalbye, som peker på at markedet nærmest har sluttet å fungere.

– Da må fabrikker på kontinentet stenges ned. Energikostnadene for industrien er 14–15 ganger høyere enn normalt.

For mange typer industrier vil det stort sett ikke lønne seg å produsere.

– Prisene er så høye, at det er vanskelig å ta det inn over seg, sier han.

På gassbørsen i Nederland er prisen nå dobbelt så høy som den var for bare to måneder siden. Gass er nå ekstremt dyrt.

– På kort sikt har Russland vunnet

EU har som mål å fylle gasslagrene til 80 prosent før 1. november. Nå er lagrene på 76 prosent. Basert kun på dette målet, ligger Europa tilsynelatende godt an.

– Men det hjelper ikke med fulle lagre hvis det blir fullstendig stopp i russisk gass, sier gass-analytiker Nikoline Bromander i Rystad Energy.

– Hvem vinner gasskrigen mellom Putin og EU nå?

– På kort sikt har jo Russland vunnet. Europa påføres enorme konsekvenser. Industribedrifter må stenge og prisene er ekstreme. En del industri overlever ikke dette, Bromander.

Tyskland er mest avhengig av russisk gass. Landet blir rammet hardest, forklarer hun.

Bromander tror likevel at krisen kan føre til bedre løsninger på sikt. Europeiske land planlegger 20 nye anlegg for å ta imot flytende naturgass, såkalt LNG. Det er gass som fraktes på skip.

– I løpet av ett til to år vil man klare det. Da blir Europa mindre avhengig av Russland, sier hun.

– De ekstreme prisene, og desperasjonen vi nå ser, fører til at vi raskt tilpasser oss andre kilder som LNG, utbygging av fornybar energi, forlengelse av kullkraft og kjernekraft, sier Hvalbye i SEB.

– Vi tror at 2023 blir det siste hele året hvor Putin har fullstendig makt over Europa og styrer gasskrigen. Slik sett har vi ett litt lysere bilde lengre frem i tid.

I mellomtiden har EU blitt stadig mer avhengig av Norge.

Må senke termostaten i vinter

– Man kan stole på Norge, sa den tyske forbundskansleren Olaf Scholz.

Den tyske forbundskansleren Olaf Scholz ble overrasket av styrtregn i Oslo.

Han besøkte Oslo mandag i forrige uke. Energikrisen sto høyt på den tyske statslederens agenda. Tyskland får nå 30 prosent av naturgassen sin fra Norge.

Det blir stadig viktigere for Tyskland. Landet forbereder seg på en hard vinter. Tyske myndigheter godkjente i går nye sparetiltak.

Det går blant annet ut på å senke temperaturen i kontorbygg til 19 grader. All unødig belysning vil bli skrudd av. Det kan også bli aktuelt å stenge av oppvarmingen av offentlige svømmebassenger, skriver BBC.

Planen vil likevel bare spare anslagsvis 2 prosent av det samlede forbruket av gass i Tyskland.

Norge er største gassleverandør

Norge er nå største leverandør av gass til EU.

Slik har det vært helt siden Putin invaderte Ukraina. 80 prosent av den russiske gassen er borte.

Petroleumsdirektoratet anslår at den norske produksjonen i år vil øke med 8 prosent til 122 milliarder kubikkmeter gass.

Den økte produksjonen kommer etter innstendige ønsker og bønner fra EU. Norsk gass er likevel ikke i nærheten nok til å løse krisen.

– LNG har vært den store redningen

Det som først og fremst har reddet Europa når 80 prosent av den russiske gassen forsvant, er LNG.

Før Russland invaderte Ukraina, var bare 57 prosent av kapasiteten ved LNG-terminalene i Europa i bruk.

– Nå har den økt til godt over 90 prosent. LNG har vært den store redningen. Det har gjort at man har klart en viss stabil leveranse av naturgass til Europa, sier Hvalbye.

En forklaring er at prisene har vært så høye, at EU-landene har kunnet kjøpe LNG-gass på det globale markedet som ellers ville gått til Kina, Sør-Korea og Japan.