Verden

Svermen av droner kom nærmere og nærmere. Med et trykk på knappen tok de kontroll.

Dronekappløpet trappes opp. Teknologien blir mer avansert. Etiske retningslinjer er nødvendig, mener tidligere Obama-rådgiver.

En israelsk soldat flyr en drone i nærheten av Gazastripen. Bildet er tatt 5. juni 2018. Foto: Amir Cohen, Reuters / NTB

  • Gina Grieg Riisnæs
    Journalist

Tre droner flyr gjennom luften. Så skifter de retning og raser nedover mot målet på bakken. Dronene har forskjellige oppgaver: Én skal skaffe informasjon. De to andre kan utstyres med eksplosiver på hele 12 kilo.

De nærmer seg stadig målet. 500 meter. 400 meter. Så trykker hackerne på knappen og tar over kontrollen. Deretter manøvrerer de dronene til en trygg landingsplass, vekk fra hjem og sivile folk.

Slik gjenforteller The Jerusalem Post en demonstrasjon av det nye dronesystemet til selskapet D-Fense.

Hacking av droner er langt fra nytt. Å ta kontroll over flere på én gang, er derimot revolusjonerende. Og de tre dronene var kun en liten smakebit.

Større operasjoner er allerede utført i kampens hete.

Kan beskytte flyplasser

Teknologien er brukt minst to ganger i «det virkelige liv». Svermer på over ti droner ble da tatt kontroll over, skriver den israelske avisen.

En som har dypdykket inn i problematikken rundt droner, er Michael Boyle. Han påpeker at flere regjeringer er svært bekymret for hvordan de kan deaktivere dronesvermer.

Boyle er professor i statsvitenskap ved Rutgers University i New Jersey, USA. I fjor ga han ut boken «The Drone Age: How Drone Technology Will Change War and Peace».

Han understreker at de fleste svermer av droner tåler å miste én eller flere i flokken. Men å kunne hacke flere droner på én gang, er noe annet, skriver han i en e-post til Aftenposten: Det kan deaktivere hele svermen og dermed beskytte steder som flyplasser og militære baser.

En gruppe palestinere ser opp mens en drone flyr over dem under en demonstrasjon langs Gazastripen. Bildet er tatt 7. september 2018. Foto: Felipe Dana, AP/NTB

USA på topp

Dronekappløpet trappes stadig opp globalt. Før 2011 var det kun tre land som hadde væpnede droner: USA, England og Israel.

18 land skaffet seg væpnede droner mellom 2011 og 2019, ifølge en undersøkelse omtalt av Foreign Affairs. 11 av dem kjøpte fra Kina. Stormakten løftes frem som hovedeksportøren av dronesalg.

Frem mot 2028 ligger USA an til å kjøpe inn det største arsenalet av væpnede droner. Det viser Statistas anslag fra 2019:

USA troner også høyt på listen over land som gjennomført flest droneangrep de siste årene. Mellom 2004 og 2020 har USA gjennomført en rekke droneangrep i Somalia, Pakistan, Jemen og Afghanistan.

I sistnevnte er:

  • Over 13.072 angrep gjennomført
  • Mellom 4126 og 10.076 personer ble drept
  • Av dem var mellom 300 og 909 sivile
  • Mellom 66 og 184 barn ble drept

Det viser oversikten til The Bureau of Investigative Journalism.

Les også

På fire år er over 1000 angivelige terrorister drept i USAs «hemmelige krig»

Mer rekruttering?

Boyle jobbet som rådgiver for Barack Obamas første presidentkampanje. Allerede da stilte han spørsmål ved droners effektivitet i krigføring.

Bekymringene han løftet frem da, står han fremdeles fast ved.

«Jeg er bekymret for om målrettede drap fører til mer rekruttering og om det får politiske konsekvenser som overskygger fordelene regjeringer som USA får av å drepe en fæl fyr», skriver han.

Også flere ansatte i det amerikanske luftforsvaret har tatt til orde for at droneangrep er blitt kilde til rekruttering for terrororganisasjoner, blant annet IS.

Etterlyser ansvarlighet

En kodeks for bruk av væpnede droner burde komme på banen, mener Boyle.

«For mange droner brukes i skjul, uten at det foreligger noen forpliktelse til å rapportere offentlig at de brukes i tråd med internasjonale lover og humanitære standarder» fortsetter han.

Med mindre de største aktørene signerer, mener han det er lite realistisk at det vil skje.

«Særlig USA er viktig for å starte et slikt arbeid. President Joe Bidens varsomhet med droner tyder på at det ikke er umulig, selv om det er usannsynlig.»

Norge langt bak

Norge ligger langt bak militærpartneren USA når det gjelder anskaffelser av droner. I 2019 la Forsvaret frem planer om å endre det med et historisk kjøp:

Mellom 2022 og 2026 vil Forsvaret bruke 300 millioner på kjøp av droner.

Forsvarets operative hovedkvarter svarer ikke på hvordan norske soldater i utlandet beskyttes mot droner og svermer av droner. De viser til Luftforsvaret. På spørsmål fra Aftenposten om hvor nær Norge er å kunne ta i bruk teknologien Israel nå har, svarer Luftforsvaret i en e-post:

«Vi kan ikke svare så mye på bruken av droner, men vi kan si noe om hvordan vi støtter de som bruker droner i Forsvaret. Luftforsvaret har som militær luftfartsmyndighet ansvaret for droner i Forsvaret, på lik linje med andre flyvende fartøy i militær sammenheng.»

Les mer om

  1. Droner
  2. Hacking
  3. USA