Verden

Russisk-kinesisk maktkamp om sjøveien i Arktis

Kina kaster seg inn i kappløpet om kontroll over havområdene i nord. Samtidig forbereder Russland sin aller første seilas med fullastet oljetanker gjennom Beringstredet.

Den atomdrevne isbryteren «Rossiya» på vei fra Nordpolen. Til sommeren seiler den første russiske oljetankeren i Arktis anført av en isbryter, fra Kvitsjøen til Japan. Også kineserne vurderer den arktiske ruten. Foto: VLADIMIR CHISTYAKOV

  • Anbjørg Bakken

Utsiktene til et isfritt Arktis som følge av klimaendringer gjør at Kina ser med ny interesse på havområdet lengst nord. Dersom det lar seg gjøre å seile i isfritt farvann i Arktis kan det bety at enkelte av Kinas fraktruter til Europa blir over 6000 kilometer kortere. I tillegg mener kinesiske forskere at Kina bør se mot de rike olje— og gassforekomstene i Arktis – som Stockman-feltet der norske Statoil er med. Disse opplysningene kommer frem i en ny oppsiktsvekkende rapport utarbeidet av Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI).

I rapporten står det at Kina er spesielt oppmerksom på Russlands sterke posisjon i Arktis. Da Russland økte det militære nærværet i nord i august 2007, blant annet ved å gjenoppta jevnlige flyvninger med jagerfly langs norskekysten, vakte det oppsikt i Kina. Samme høst ble også det russiske flagget plantet på Nordpolen.

Første oljetanker ut

I juli i år skal Russland sjøsette den aller første oljetankeren som anført av atomdrevne isbrytere skal frakte olje hele veien langs Russlands nordlige kyst, gjennom Beringstredet og ned til Japan. Det markerer starten på en ny, strategisk energirute mellom Russland og det østlige Asia.

– Den arktiske ruten blir en «flytende energiforsyning» som gjør at russisk olje- og gasseksport kan gå utenom Europa til mer dynamiske markeder i øst inkludert Kina, sier direktør i det statlige russiske shippingselskapet Sovcomflot, Sergej Frank, til Financial Times. Han avviser at kinesiske fartøy vil kunne trafikkere denne ruten i nærmeste fremtid.

– Kina er oppmerksom på Russland og at vi kan kreve avgifter for gjennomfart som vil gjøre det mindre lukrativt å bruke denne ruten, advarer han.

Militærstrategisk interesse

Anslag på når Arktis kan bli isfritt i sommerhalvåret varierer fra 2013 til 2060. Issmeltingen i Arktis representerer økonomiske, miljømessige og ikke minst militære utfordringer slår den nye SIPRI-rapporten fast. Rapporten er utarbeidet med støtte fra norsk UD.

I 2008 ble de fem arktiske statene Canada, Danmark, Norge, Russland og USA enige om å innrette seg etter det eksisterende internasjonale lovverket som gjelder for Arktis. Til tross for dette peker forfatterne bak SIPRI-rapporten på at situasjonen i Arktis kan føre til nye geopolitiske konflikter som også involverer ikke-arktiske stater. Dette gjelder særlig retten til fri ferdsel i havområdet og retten til å utnytte energiforekomster.

Russland har allerede gitt klart uttrykk for at de er forberedt på å bruke militære midler for å verne det de anser som sine ressurser i nord. Dette kom klart til uttrykk i den nye nasjonale sikkerhetsstrategien som ble offentliggjort i mai i fjor. Her nevnes det spesielt at man «ikke kan utelukke bruk av militær makt» i forbindelse med konkurranse om energi.

«Vente- og se-holdning»

– Hittil har Kina inntatt en «vente og se-holdning» til utviklingen av Arktis for ikke å provosere andre stater som frykter Kinas størrelse og økende globale innflytelse, sier den kinesiske professoren Guo Peiqing ved Kinas havuniversitet i rapporten. Kina har lenge drevet omfattende forskning i polarområdene med vekt på klima og miljøspørsmål. At kinesiske myndigheter går inn for mer politisk og handelsrettet forskning med tanke på et isfritt Arktis er en ny utvikling.

Li Zhenfu ved Dalian Maritime Universitet har sammen med et ekspertteam sett på Kinas fordeler og ulemper dersom den arktiske sjøveien åpnes for ferdsel. Li mener en slik rute er av uvurderlig strategisk betydning både økonomisk og militært.

– Den som kontrollerer den arktiske ruten vil ha kontroll over den nye ferdselsåren for verdensøkonomien og internasjonale strategier.

Kilder i det kinesiske militæret utelukker ikke væpnede konflikter i Arktis som følge av suverenitetsspørsmål.

Økonomisk ubalanse

Redaktør for det russiske tidsskriftet Russia in Global Affairs, Fjodor Lukjanov, tror Arktis kan bli et hett tema i forholdet mellom Russland og Kina en gang i fremtiden. Men i dag har de to landene andre geopolitiske utfordringer som er viktigere, mener han.

– I et korttidsperspektiv er hovedutfordringen for Russland den økende økonomiske ubalansen i Det fjerne østen. Denne delen av Russland er tynt befolket og grenser til en økonomisk mektig del av Kina, sier Fjodor Lukjanov til Aftenposten.

– I Arktis vil det ta lang tid før Kina kan ta igjen Russland. Russernes forsprang i Arktis stammer fra Sovjettiden, sier han.

Også seniorforsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) mener Kinas muligheter til å spille en rolle i Arktis er begrenset.

– Et isfritt Arktis åpner nye muligheter, men å seile langs Russlands nordlige kyst er svært utfordrende og kostnadskrevende, innvender Godzimirski.

Han peker på at forholdet mellom Kina og Russland er spenningsfylt. Russland er svakere enn Kina både demografisk og økonomisk – samtidig som begge landene ønsker et tettere økonomisk samarbeid som en motvekt til Vesten.

Stockman?

– Kina er en stormakt som er på vei til å bli en supermakt. De har et folketall som er ti ganger større enn Russland og en økonomisk utvikling som peker oppover mens Russlands økonomi har gått kraftig tilbake, påpeker Godzimirski. Kina har noen klare ulemper i forhold til å søke økt innflytelse i Arktis. Landet har ingen arktisk kyst og dermed ingen suverene rettigheter til olje- og gassforekomster på havbunnen slik som arktiske stater som Norge og Russland. Til tross for Kinas tilsynelatende svake posisjon viser rapporten at Kina kan bruke andre virkemidler for å få innflytelse over utviklingen av Arktis. For eksempel vil det i årene som kommer være et enormt behov for kapital ved utbygging av nye olje- og gassfelt. Et eksempel på dette er det russiske gassfeltet Stockman i Barentshavet der norske Statoil og franske Total i dag er inne i første fase av prosjektet sammen med russiske Gazprom. Nylig ble utbyggingen av Stockman ytterligere utsatt på grunn av usikkerhet rundt finansieringen.

  1. Les også

    Kina vil ha innflytelse i spørsmål om Arktis

Flere artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Nå tidobler russerne ferdselen gjennom Arktis. Aftenposten var med da Russlands nyeste isbryter dro på sin jomfrurute.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Et varmere Arktis kan bli et brennhett konfliktområde. «Det finnes en risiko for et defensivt begrunnet våpenkappløp.»

  3. VERDEN
    Publisert:

    Et tankskip har krysset Nordøstpassasjen uten isbryter for første gang

  4. DEBATT
    Publisert:

    Det foregår altså en «kamp om naturressurser» i Arktis. Hvilken «kamp», og hvilke «naturressurser»?

  5. VERDEN
    Publisert:

    Kina vil bli en arktisk stormakt. Rekordvarmen setter fart på planene om en «polar silkevei» i nord.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Den arktiske hovedstaden lå med brukket rygg. Så kom kineserne.