På innsiden av IS' propagandahær

RABAT, MAROKKO: Abu Hajer var kameramann for ekstremistgruppen Den islamske staten (IS). Nå forteller han og seks andre avhoppere en historie om høy status, god lønn og grufulle oppdrag.

Oppdragene kommer på papirark, alle med det svarte flagget til Den islamske staten, stempelet til terroristgruppens medie-emir, pluss åstedet for dagens filmopptak.

Koordinater for blodbad

— Papiret gir deg bare stedet, aldri detaljene, sier Abu Hajer al-Maghribi, som arbeidet nesten et år som kameramann for gruppen som kaller seg Den islamske staten (IS). Noen ganger var jobben å filme bønnen i en moské eller militante under en skuddveksling. Men det var ikke til å unngå at det noen ganger kom en bestilling med koordinatene til et blodbad som var i gang.

Vestlige kvinner som slutter seg til IS, havner i et samlebåndssystem som skal forsyne de mannlige krigerne med sex, koner og barn:

Dette skjedde da Tyrkia skjøt ned et russisk kampfly:

Filmet massakre utenfor Raqqa

Abu Hajer fikk beskjed på lappen om å kjøre to timer sørvest for den syriske byen Raqqa, hovedstaden i kalifatet, det islamske rike som den militante gruppen har opprettet på stedet. Der oppdaget han at han var en av 10 fotografer som var innkalt for å forevige de siste timene til mer enn 160 syriske soldater som var tatt til fange i 2014.

— Jeg holdt Canon-kameraet mitt, idet soldatene ble avkledd til bare undertøyet, kommandert ut i ørkenen og tvunget ned på kne før de ble massakrert med automatrifler, forteller han.

Opptakene fikk snart mange tilskuere rundt i verden. Det ble lagt ut på nettet i en IS-video som spredde seg i sosiale medier, og ble vist i beste sendetid på nyhetskanalen Al Jazeera og andre TV-selskaper.

Sitter fengslet i Marokko

Abu Hajer, som nå sitter fengslet i Marokko, er en av over 10 IS-avhoppere eller IS-medlemmer i flere land som har bidratt med detaljerte beretninger til The Washington Post om sin medvirkning i den mest potente propagandamaskin som noensinne er organisert av en terroristgruppe.

Reality-TV fra middelalderen

Det de beskriver, minner om et middelaldersk reality-show. Kamera-team kjører rundt i kalifatet hver dag, deres allestedsnærværende virksomhet forvrenger begivenhetene de angivelig dokumenterer. Kampscener og offentlige halshugginger er så nøye regissert at krigere og bødler ofte må gjøre gjentatte opptak og lese replikkene fra kort med stikkord.

Dette er hverdagen til innbyggerne i Raqqa :

Utstyr sendes via Tyrkia

Kameraer, datamaskiner og annet videoutstyr kommer med regulære forsendelser fra Tyrkia. De blir levert til en medieavdeling som domineres av utlendinger – blant dem minst en amerikaner, ifølge folkene vi intervjuet. De har erfaring og produksjonskunnskaper fra tidligere jobber hos nyhetskanaler eller teknologiselskaper.

I Syria har IS erstattet landets blomstrende skolesystem med akademisk forakt, religiøs indoktrinering og militær opplæring:

Betales bedre enn krigere

Ledende medieaktører behandles som «emirer» med tilsvarende rang som deres militære motstykker. De er direkte involvert i beslutninger om strategi og territorium. De dirigerer en stab på hundrevis av videofotografer, producere og redigerere som utgjør en privilegert, profesjonell klasse med status, lønn og boliger som de vanlige krigerne bare kan misunne dem.

— Det er en hel hær med medie-personale, sier Abu Abdullah al-Maghribi, en annen avhopper som tjenestegjorde i IS’ sikkerhetsapparat, i tillegg til omfattende engasjement i propagandaapparatet.

— Mediefolkene er viktigere enn soldatene, sier han. – De har en høyere månedslønn. De har bedre biler. De har makt til å oppmuntre folkene på innsiden til å kjempe og makt til å føre enda flere rekrutter til Den islamske staten.

Slik vokste IS frem. Bruk tre minutter på å forstå utviklingen:

Vil nå ut til et globalt publikum

I økende grad griper denne makten ut over kalifatets grenser. Angrepene i Paris ble utført av militante som tilhørte en flytende gruppe av IS-tilhengere, undersåtter som er fordelt på titalls land og som er knyttet til gruppen hovedsakelig via internett.

Abdelhamid Abaaoud, den angivelige arkitekten bak angrepene, som ble drept i et raid i Frankrike, hadde flere ganger stått frem i rekrutteringsvideoer fra IS. Flommen av filmer og erklæringer som er blitt publisert i ettertid, har gjort det tydelig at IS’ overordnede mål ikke bare er å utøve terror mot en motstander, men også å påvirke et globalt publikum.

USA overmannet på nettet

USA og landets allierte har ikke funnet noe meningsfullt mottiltak mot dette propagandaskredet. Utenriksdepartementet i Washington har laget en plan for å motvirke kalifatets budskap, men har kjørt gjennom en serie initiativ med minimal virkning. IS’ støttespillere på nettet har gjentatte ganger omgått forsøk på å blokkere dem på Twitter og Facebook.

Fordi de er blitt overmannet på nettet, har USA grepet til dødelig maktbruk. Nye amerikanske luftangrep har tatt livet av flere høytstående aktører i IS’ propagandadivisjon, blant dem den britiske dataeksperten Junaid Hussain. FBI-direktør James B. Comey omtalte propaganda-enhetene til IS som militære mål.

— Jeg er optimist og tror at våre militære kollegers innsats for å redusere tilstrømningen av IS-tvitrere vil virke, sa Comey i Washington i forrige måned. – Men vi må følge med i hele dette rommet og se hva som skjer.

IS-avhoppere forteller

Denne artikkelen bygger blant annet på intervjuer med IS-avhoppere og aktive medlemmer, i tillegg til sikkerhetsfolk og antiterror-eksperter i seks land på tre kontinenter. De mest autoritative beretningene kommer fra syv IS-avhoppere som enten sitter i fengsel i Marokko eller nylig er løslatt etter å ha vært anklaget for terror da de vendte hjem fra Syria. Alle snakket på betingelse av at de bare skulle identifiseres med de påtatte navnene de brukte i Syria.

Kan ha tonet ned sin rolle

Intervjuene ble gjennomført med tillatelse fra marokkanske myndigheter i administrasjonsavdelingen til et fengselsanlegg nær landets hovedstad. Fangene sa de uttalte seg frivillig, etter å ha blitt kontaktet av marokkanerne på vegne av The Washington Post. Andre fanger avslo å snakke. De fleste intervjuene fant sted i nærvær av sikkerhetsfolk, noe som sannsynligvis førte til at deltagerne tonet ned sin rolle i Den islamske staten. Men det ser ikke ut til å ha dempet deres oppriktighet i beskrivelsen av kalifatets mediedivisjon.

Abu Hajer dro til Syria i 2013

Abu Hajer er en lavmælt marokkaner med tynt skjegg og smal kroppsbygning. Han sier han var aktiv i jihadistenes mediekretser i mer enn ti år før han dro til Syria i 2013. Han begynte å delta i islamistiske nettfora etter USAs invasjon i Irak i 2003, og ble senere administrator for et innflytelsesrikt nettsted kjent som Shamukh. Det ga ham autoritet til å ta opp nye medlemmer og overvåke materialet som andre militante la ut.

Renomméet han opparbeidet seg der banet veien for hemmelige oppdrag innenfor Den islamske staten, en gruppe som begynte som en avlegger av Al-Qaida i Irak før den forlot dette terrorist-nettverket under en ideologisk splittelse for to år siden.

Millionene ruller inn fra stjålet olje, plyndring og svartebørshandel. Men folk sulter, får ikke helsestell og livet deres detaljstyres:

To måneders rekruttskole

Gruppen har et omfattende system for evaluering og trening av nyankomne. Abu Hajer forteller at han ble utpekt til å være med i IS’ mediegruppe like etter at han kom til Syria. Han tilbrakte to måneder med grunnleggende militær trening før han ble overført til et spesielt, fire uker langt program for mediefolk.

Dette kursopplegget «spesialiserer seg på hvordan filmingen skal utføres. Hvordan opptakene skal klippes sammen. Hvordan få til den rette stemmen og tonen» i intervjuer, sier han. Etter å ha fullført kurset, fikk han et Cameron-kamera, en Samsung Galaxy mobiltelefon og et oppdrag med kalifatets mediegruppe i Raqqa.

Abu Hajer er i midten av 30-årene, og kommer fra en fattig del av Marokko. Nå som han sitter i fengsel, har hans kone og barn vendt tilbake til leiren de bodde i før de dro, en plankelandsby av rustne blikkplater og finér, uten rennende vann, like ved en sementfabrikk i utkanten av Rabat.

Levde et luksusliv i Syria

I Syria hadde familien fått tildelt en villa med hage. Abu Hajer fikk bil, en firehjulsdrevet Toyota Hilux som kan kunne kjøre på oppdrag i ulendt terreng. Han fikk 700 dollar i lønn i måneden, syv ganger mer enn de vanlige krigerne, pluss penger til mat, klær og utstyr. Han forteller at han også ble fritatt for skatten som IS pålegger de fleste av sine undersåtter.

Mange rutinejobber

Han ble raskt vant med den daglige rutinen, som gikk ut på å ta imot arbeidsoppdragene hver morgen på papirer som også fungerte som reisedokumenter for å slippe gjennom IS’ kontrollposter. De fleste jobbene var kjedelige og dagligdagse, som å filme scener fra et marked eller feiringen av muslimske høytider.

Traff britisk gissel

Abu Hajer sier han møtte bare ett vestlig gissel, den britiske krigskorrespondenten John Cantlie, som ble kidnappet i Syria i 2012. Cantlie ble vist frem av sine fangevoktere i en serie BBC-lignende nyhetsrapporter som skrøt av kalifatets blomstrende økonomi og etterlevelse av islamsk lov. Reportasjene gjorde narr av vestlige regjeringer.

Abu Hajer forteller at han filmet Cantlie i Mosul i 2014. På dette tidspunkt var den britiske journalisten ikke lenger kledd i oransje treningsdress eller innesperret i et mørkt rom. Han fikk lov til å vandre rundt på markedene og i Mosuls gater med kamera-teamene på slep.

— Jeg kan ikke fortelle deg om han ble tvunget eller truet til dette. Han gikk fritt, sier Abu Hajer. Det er en påstand som ikke stemmer med det man vet om Cantlies fangenskap.

Kjørte motorsykkel i Mosul

En video som ble sendt ut i januar viser Cantlie på flere åsteder i Mosul. I et av opptakene kjører han motorsykkel med en militant på setet bak ham. Dette var en av hans siste opptredener før reportasjeserien ble stanset uten forklaring eller påfølgende indikasjon på hvor det ble av Cantlie. Riktignok har det i ettertid dukket opp flere artikler som han angivelig har skrevet i kalifatets magasin.

Regissert massemord

Et av Abu Hajers neste oppdrag førte ham til et nøye regissert blodbad, en massehenrettelse iscenesatt for kamera på en måte som er blitt et kjennemerke for IS. Etter å ha kommet til stedet, samlet han og de andre kameramennene seg for å «organisere oss slik at vi ikke filmet fra samme vinkel.» Abu Hajer sier han hadde alvorlige innsigelser mot det som skjedde med de syriske soldatene i massakren han filmet i ørkenen nær flybasen Tabqa. Men han erkjenner at hans mishag hadde mer å gjøre med hvordan soldatene ble behandlet – og hvorvidt det var i tråd med islamsk lov – enn egentlig bekymring for deres skjebne.

Nabiha (42) minnes sin avsky da hun så IS-folkene tvinge mannen ned på en huggestabbe som vanligvis brukes til å drepe sauer, før de hevet slakteøksen:

Filmet marsjerende dødsdømte menn

Da soldatene ble avkledd og kommandert ut i ørkenen, filmet Abu Hajer fra vinduet i bilen, mens en egyptisk assistent kjørte ved siden av denne marsjen med fordømte menn.

— Da gruppen stanset, gikk jeg ut, sier han. – De fikk ordre om å gå ned på kne. Noen soldater ble skutt. Andre ble halshugget. Videoen, som fremdeles ligger ute på nettet, viser flere kameramenn som beveger seg ut og inn av bildet mens IS-bødlene fyrer av hundrevis av skudd.

Likte ikke at de ble avkledd

— Det var ikke drapet på soldatene jeg var imot. De var syriske soldater, nusairier, sier Abu Hajer og viser til den religiøse sekten som president Bashar al-Assad og hans nærmeste støttespillere tilhører. – Jeg mente de fortjente å bli skutt.

— Det jeg ikke likte, fortsetter han, var at de ble avkledd til bare undertøyet. Det er en nedverdigelse han mener er i strid med islamsk lov.

Abu Hajer sier også at han rettet kameralinsen bort fra halshuggingen, fordi han er imot metoden. Men på spørsmål om han vurderte å nekte å filme massakren, svarer han at han var redd det ville gi ham samme skjebne som dem han filmet.

— Du vil ikke gjøre det, men du vet at du ikke kan si nei, legger han til.

Verdens terrorsituasjon forklart i grafikker og tall:

Dobbelte budskap

Selvmotsigelsene i Den islamske statens propagandaapparat kan få strukturen og strategien til å virke inkonsekvent. Gruppen holder usedvanlig streng kontroll over videoproduksjonen og budskapet de sender ut, men satser på at kaoset på internett og i sosiale medier skal spre dem ut i verden.

Utsendelsene deres samles om tilsynelatende uforenlige temaer: noen ganger fremstiller de kalifatet som en fredelig og idyllisk enhet, andre ganger som et samfunn infisert av apokalyptisk vold.

Det doble budskapet er designet for å påvirke et splittet publikum. Halshuggingene, lemlestelsene og andre grusomheter settes i verk både for å true vestlige motstandere og å appellere til frustrerte muslimske menn som vurderer spranget inn i den islamistiske kampen.

Her er utenriksnyhetene du kanskje ikke fikk med deg den helgen da alle fulgte terrordramaet i Paris:

Smilende religionspoliti

En spesiell samling materiale skildrer Den islamske staten som et levelig reisemål, en vennligsinnet stat som tar seg av offentlige prosjekter. Videoene her viser byggingen av markedsplasser, smilende religionspoliti på patrulje i nabolaget og innbyggere som fisker i fred og ro ved bredden av Eufrat.

Selve kalifat-begrepet har også et dobbelt aspekt. Terroristgruppens oppsving er hovedsakelig et resultat av militærmakten de har demonstrert og det ikke ubetydelige territoriet de har erobret. Men en påfallende stor del av energien deres brukes til å skape en alternativ, ideell versjon av seg selv på nettet og til å utforme oppfatningen av deres virtuelle imperium.

Usikker på hvem som er mediesjef

Dette prosjektet er overlatt til en mediedivisjon som var operativ lenge før kalifatet ble formelt utropt i 2014. Amerikanske etterretningskilder sier de har lite innsikt i hvem som kontrollerer IS’ propagandastrategi, selv om det antas at den ledes av kalifatets fremste talsmann, Abu Muhammad al-Adnani.

Bruker Al-Qaida-veteraner

Mediegruppen har basert seg på veteraner fra Al-Qaidas propagandaapparat, unge rekrutter som behersker alle sosiale medier og en byråkratisk disiplin som minner om totalitære regimer.

Avhoppere og nåværende medlemmer sier at telefoner og kameraer de hadde med seg til Syria ble beslaglagt av IS ved ankomsten, for å hindre at uautoriserte og potensielt lite smigrende bilder finner veien ut på nettet.

Bare godkjente medlemmer av teamet får lov til å bære kameraer, og selv de må følge strenge retningslinjer for behandling av materialet. Så snart de er ferdig med dagens opptak, skal filmteamene laste opp opptakene på datamskiner, overføre materialet til minnepinner og så levere dem på avtalte steder.

Nylig rettet IS-propagandaapparatet siktet mot Israel:

Redaksjon med høy sikkerhet

I en IS-enklave nær Aleppo holder mediedivisjonens hovedkvarter til i en toetasjes villa i et boligstrøk, forteller avhoppere. Huset beskyttes av væpnede vakter, og bare folk med tillatelse fra den lokale emiren får lov å slippe inn.

Hver etasje har fire rom fullsatt med kameraer, datamaskiner og annet avansert utstyr, sier Abu Abdullah (37), som pleide å besøke bygningen fra tid til annen som sikkerhets— og logistikk-medarbeider. Internett-tilgangen går gjennom en tyrkisk trådløs tjeneste.

100 ansatte ved hovedkvarteret

Huset fungerer som redaksjonslokale for Dabiq, IS’ glansede nett-magasin. Noen arbeider også for al-Furqan, terroristgruppens viktigste medieavdeling, som står for det meste av videoutsendelsene og erklæringer til et massepublikum.

Alt i alt er mer enn 100 medarbeidere engasjert i mediehuset, sier Abu Abdullah. – Noen av dem er hackere, noen teknikere.

Abu Abdullah hadde selv ingen tilknytning til medieavdelingen, men han bidro til driften. En gang ble han hentet inn for å montere en generator i hovedkvarteret, slik at det ikke skulle falle ut når strømmen ble borte.

Jobb: Hente lik fra slagmarken

En annen oppgave går ut på å hente inn lik fra slagmarken og arrangere dem for videofotografering. Slike opptak skal glorifisere de falnes oppofrelse. Abu Abdullah pleide å vaske bort størknet blod, løfte opp munnvikene på døde krigere til fornøyde smil og rette opp pekefingrene deres til et tegn som IS har gjort til symbol for saken.

«Jihad John» var frontfigurMange i Vesten ble kjent med Den islamske staten gjennom avskyelige videoopptak der Mohammed Emwazi, en maskert militant med britisk aksent kjent som «Jihad John», skar over strupene på vestlige gisler, blant dem amerikanerne James Foley og Steve Sotloff.

Prøvespilte scener flere ganger

Nærmere undersøkelser av disse og andre videoopptak avslørte en usedvanlig streng koreografi. Uoverensstemmelser mellom bildene viste at mange scener var blitt prøvespilt og filmet i mange sekvenser gjennom mange timer. Utsendelsene viste profesjonell bruk av lys, lyd og kameravinkling. Visse videoer, inkluderte en som viser den halshuggede amerikaneren Peter Kassig, ser ut til å ha brukt software for spesialeffekter til å montere inn digitale bilder av Kassig og hans drapsmann mot en dramatisk bakgrunn.

Disse påkostede produksjonene var reservert for videoer som var rettet mot store seerskarer i Vesten, og henvendte seg direkte til president Obama. Men avhoppere forteller at selv interne begivenheter, som ikke var ment for et internasjonalt publikum, ble regissert på samme måte.

Videoprodusenten styrte halshuggingen

Abu Abdullah sier han var vitne til en henrettelse i byen Bab, der et propagandateam kontrollerte hver minste detalj. De hadde med seg en hvit tavle med arabisk skrift, som skulle fungere som plakat bak kamera, med stikkord for den offentlige tjenestemannen som var pålagt å lese opp den dødsdømte mannens påståtte forbrytelser. Bøddelen med hette over hodet hevet og senket sverdet flere ganger, slik at fotografene skulle kunne filme bladet fra flere vinkler.

Halshuggingen fant sted først når videoprodusenten sa det var klart for å gå i gang. Henrettelsen ble ikke ledet av bøddelen, sier Abu Abdullah, det var mediefyren som sa fra når alt var klart.

Derfor driver IS med bortføring — seks spørsmål og svar:

Al-Qaidas PR snudd på hodet

Gjennom to tiår var Al-Qaida det dominerende merkenavnet innenfor militant islam. Men IS har overskygget den i løpet av to år ved å snu det gamle nettverkets propaganda-håndbok på hodet.

Al-Qaidas utsendelser fremhevet alltid deres ledere, spesielt Osama bin Laden. Men Den islamske statens propaganda fokuserer vanligvis på dens egne krigere og tilhengere. Opptredener av lederen Abu Bakr al-Baghdadi eller hans nærmeste ledere forekommer bare sjelden.

Her kan du se og høre Washington Posts reportere fortelle om artikkelen (ikke oversatt fra engelsk):

Ut med foredrag, inn med drama

IS’ videoer har lagt til side den doserende formen som al-Qaida brukte, og fremmer nå budskapet gjennom filmatiske dramascener, smarte overganger og spesialeffekter.

— Gruppen er veldig bevisst på sitt image, omtrent som et stort firma, sier en amerikansk etterretningskilde som har vært med på å overvåke IS’ medievirksomhet. Metoden de bruker for å bygge opp sitt varemerke er så disiplinert, sier tjenestemannen, at det er omtrent som å si «dette er Coca-Cola» eller «dette er Nike.»

Rekrutt sto frem mot Al-Qaida-far

Propagandakonkurransen med al-Qaida er høyt prioritert, sier avhoppere. En tidligere IS-kriger forteller at kan ble satt under enormt press fra organisasjonen etter at de fikk vite at hans far hadde vært en høytstående Al-Qaida-kriger som ble drept av en CIA-drone i Pakistan.

Mediefolkene til IS presset rekrutten til å stå frem i en video og ta avstand fra sin fars organisasjon, forteller sønnen, som uttaler seg på betingelse av at hverken hans eget eller farens navn blir identifisert. Da han nektet og nølte med å slåss mot Al-Qaidas avlegger i Syria, ble hans status hos IS svekket, og han sier han flyktet av frykt for sitt liv.

Produserer mye

Al-Qaida krevde vanligvis usedvanlig tålmodighet av sitt publikum. Selv deres mest PR-skolerte allierte, Al-Qaidas filial i Jemen, bruker ofte flere måneder på å gi ut nye utgaver av nettmagasinet Inspire.

Hyppigheten og omfanget av utgivelser som Den islamske staten står for er forbløffende i sammenligning. Gruppen har produsert hundrevis av videoer på over et halvt dusin språk, kringkaster daglige radioprogrammer og nevnes mer enn 2 millioner ganger i måneden på Twitter.

Mottiltak i noen sosiale medier

Twitter og Facebook har iverksatt tiltak for å stenge kontoer knyttet til IS og forby distribusjonen av meldingene deres, men brukerne har funnet andre måter å nå gjennom på.Tusenvis av lojale tilhengere har også samlet seg om nye tjenester som er mindre sårbare for myndighetenes kontroll, blant dem Telegram, en meldings-app opprettet av en russisk sofware-gründer. Riktignok begynte Telegram å stenge IS-kanaler etter angrepene i Paris.

Den islamske staten har også utnyttet åpenbare bånd til nyhetsorganer i Midtøsten. En video som dukket opp i 2013 så ut til å vise en Al Jazeera-korrespondent som jobbet med en kameramann, Reda Seyam, i virkeligheten en militant kriger som var knyttet til terroraksjoner og er en ledende skikkelse i IS.

«Jeg ville ikke anbefale noen å sette store penger på en snarlig løsning på Syria-krisen»:

Ekstraordinær koordinering

I en omfattende undersøkelse av terrorgruppens medieutsendelser sist sommer, identifiserte analytikeren Charlie Winter bare i løpet av en måned 1146 klare propaganda-elementer, inkludert fotografier, videoer og lydopptak.

Winter talte så mange som 36 separate mediekontorer som har kontakt med IS’ hovedkvarter i Raqqa – inkludert filialer i Libya, Afghanistan og Vest-Afrika – og han fant bevis for ekstraordinær koordinering over hele nettverket.

På ett punkt i undersøkelsen, den 19. juli, la han merke til at hver partner på samme tid hadde byttet til en ny logo med samme stiliserte arabiske skrift. Ikonet ble vist på samme sted på hvert bilde, og i åpningsrammen på alle videoer som ble sendt ut.

Vil fremstå formell og byråkratisk

— Det var helt tydelig et kommuniké som ble sendt ut, sier Winther. – Den islamske staten streber hele tiden etter å være så formell og så tilsynelatende byråkratisk som mulig, for å opprettholde inntrykket av å være en stat.

Denne innsatsen for å simulere legitimitet er særlig utbredt inne i kalifatet. De samme videoene som sendes ut for å sjokkere utenforstående, brukes internt for å underkue gruppens mindre entusiastiske undersåtter. En konstant strøm av utopiske budskap blir formulert for å overbevise innbyggerne, i reneste sovjetstil, om Den islamske statens overlegenhet.

Setter opp storskjermer

Mens internett-adgang ofte er begrenset for folk flest, setter propagandaenheter opp storskjermer i nabolag der folk kommer sammen om kveldene for å se på godkjente videoer som strømmes via laptoper.

— Det er som en kino, sier Abu Hourraira al-Maghribi, en 23-åring kledd i hettegenser fra Adidas når han møter journalistene i fengselet. Videoene hentes fra IS’ stadig mer omfangsrike filmbibliotek og skildrer «dagliglivet, militær trening og halshugginger.»

Han forteller at de verste videoene, deriblant slike som viser halshugging av vestlige gisler og drapet på den jordanske piloten som ble brent levende i et bur, blir vist om og om igjen, lenge etter at publikum utenfor kalifatet er forsvunnet.

IS-sjefen er «en uvanlig kompetent person», mener ekspert:

Barna etterligner Jihad John

Abu Hourraira sier han var med på en slik filmfremvisning på gaten nær universitetet i Mosul, der 160 mennesker, blant dem minst 10 kvinner og 15 barn, var kommet for å se. En av videoene viste en henrettelse utført av Emwazi, terroristen som antas å ha blitt drept i et amerikansk droneangrep tidligere denne måneden.

— Barna ser ikke bort, de er fascinert av alt sammen, sier Abu Hourraia. Jihad John ble gjenstand for slik en fascinasjon at ungene begynte å kopiere klesdrakten hans, «helt i svart og et belte med en liten kniv.»

Amerikaner var sentral

Den islamske staten opprettholder strenge byråkratiske skiller innenfor sin medieavdeling. Kameramannskaper holdes adskilt fra producerne og redigererne som syr sammen råopptakene, legger på titler, effekter og lydopptak. Virkelige navn blir nesten aldri brukt.

Men Abu Hajer og to andre avhoppere sier at en amerikaner i slutten av 30-årene med hvit hud og mørkt, grånende hår er en nøkkelmann bak noen av IS’ mest ambisiøse videoer.

– Amerikaneren utfører redigeringen, og var den kreative kraften bak en 55 minutter lang dokumentar med tittelen «Krigens flammer» som ble sendt ut i slutten av 2014. Filmen tar sikte på å bygge opp en mytologi rundt IS’ opprinnelse og bånd tilbake til det historiske muslimske kalifatet. Den kulminerer med opptak av syriske soldater som graver sine egne graver mens en maskert kriger, som snakker med nordamerikansk aksent, forkynner at «krigens flammer begynner å bli mer intense.»

Fikk du med deg denne nyhetsanalysen fra Aftenpostens Moskva-korrespondent? Hvordan vil Putin svare på IS-terror:

Nyhetsoppleser med amerikansk aksent

En annen amerikansk-klingende skikkelse er dukket opp i det siste. Han presenterer daglige nyhetssendinger som ser ut til å stamme fra en radiostasjon i Mosul som IS erobret i fjor. Etter angrepene i Paris var dette stemmen de fleste engelsk-talende lyttere hørte da radioen beskrev Frankrike som «prostitusjonens og umoralens hovedstad» og advarte om at regjeringer som deltar i angrep i Syria vil «fortsette å være på topp av terrorlisten.»

Amerikanske talsmenn sier de ikke har vært i stand til å identifisere denne nyhetsoppleseren eller andre med amerikansk aksent. Den militante mannen som medvirker i filmen «Krigens flammer» er lagt ut på FBIs hjemmeside, der det føderale politiet i USA ber publikum om hjelp til å identifisere ham.

Driver bølge av fremmedkrigere

Den islamske statens intense mediekampanje stimulerer en global migrasjon av militante aktivister. Mer enn 30.000 utenlandske krigere fra over 115 land har flommet inn i Syria siden begynnelsen på borgerkrigen i landet. Minst en tredjedel av dem er kommet det siste året, og flertallet av dem vil gå med i IS, ifølge amerikansk etterretning.

Ble lokket av videoer

Blant avhopperne The Washington Post snakket med fortalte alle unntatt én at de hadde bestemt seg for å reise til Syria etter å ha sett videoer på nettet. Noen viste til møter i sosiale medier som hadde tent en jihadistisk impuls i dem. En hadde fulgt rådet fra en venn om å komme til Syria, men var straks blitt fengslet fordi han nektet å slåss.

— Det var som Van Damme-filmer

Abu Hourraira, som tilbrakte måneder i kamp i Irak, sier han begynte å søke på nettet etter materiale om IS da gruppen begynte å dominere overskriftene om krigen i Syria. Han bestemte seg for å gi opp jobben i renseri-bransjen i Casablanca etter å ha sett noen av gruppens emosjonelt ladede videoer. – Det var som Van Damme-filmer, sier han og refererer til actionhelten Jean-Claude Van Damme fra Hollywood. – Du ser disse mennene kjempe, og du føler at du vil være en av disse modige heltene.»

Etterlysningen og jakten på en mistenkt terrorist falt ikke helt heldig ut for svensk sikkerhetspoliti og mediene:

1500 krigere har reist fra Marokko

I likhet med mange andre land i regionen har Marokko slitt med å motvirke denne dragningen. Marokkanske sikkerhetskilder sier mer enn 1500 menn har forlatt landet for å kjempe i Irak og Syria, i tillegg til over 500 kvinner og barn som har fulgt etter sine ektemenn, sønner eller fedre. Flere av terroristene i Paris, blant dem den angivelige hovedmannen, var av marokkansk avstamning, men født og oppvokst i Europa.

— Kampen foregår nå mot denne propagandaen, fordi den spiller en veldig stor rolle for at det kommer så mange, sier en fremtredende marokkansk sikkerhetskilde. Rekrutteringen til Al-Qaida foregikk nesten utelukkende gjennom direkte kontakter i moskeer eller andre møtesteder, men i dag rekrutteres nesten 90 prosent via nettet, sier han.

Mismot da de så kalifatet

Avhopperne vi snakket med har ulikt syn på hvorvidt Den islamske staten vil vare. Noen sier at en horde unge voksne menn i Syria og Irak allerede er oppslukt av gruppens ideologi gjennom propagandaen, og en generasjon barn blir oppdratt til å se på de maskerte krigerne som idoler.

Men alle sier det var en kombinasjon av mange faktorer som fikk dem til å forlate Syria og Irak: ikke bare frykten for egen sikkerhet, men også mismotet som satte inn da de oppdaget at virkeligheten i kalifatet ikke stemmer overens med den versjon de hadde sett på nettet.

Opptak som aldri ble sendt ut

Noen sier de var plaget av grusomhetene de opplevde på nært hold, men som propagandafolkene til IS klippet bort. Abu Abdullah, som bærer en hette over hodet for å skjule sin virkelige identitet under intervjuet, sier han var vitne til et massedrap nær Aleppo, der en IS-krigere skjøt inn i en folkemengde som besto av alawitter, blant dem kvinner og barn. Da en 10 år gammel gutt kom frem i live, «dro den fremste av krigerne på stedet frem et gevær og skjøt ham», sier Abu Abdullah. Nedslaktingen ble filmet av de allesteds nærværende kamerateamene, men opptakene ble aldri sendt ut, sier han.

Hva er IS? Bruk tre minutter på denne forklarende videoen:

Mistet prestisje

Abu Hajer, den tidligere kameramannen, sier hans standing i gruppen begynte å falle da han ble involvert i administrasjonen av de religiøse domstolene til IS. Etter å ha gitt uttrykk for synspunkter som hans overordnede ikke likte, ble utstyret og godtgjørelsen for hans medieinnsats trukket tilbake.

— De tok fra meg våpnene, månedslønnen, villaen og bilen, forteller han.

En slektning sier at Abu Hajer til slutt forlot Syria med familien etter at han hadde fått en advarsel der en IS-kriger dro fingeren over strupen hans. En vennlig kollega ga Abu Hajer papirene han behøvde for å passere IS’ kontrollposter på vei ut av Syria. En annen venn ga ham penger slik at familien kunne fly ut fra Tyrkia. Marokkanske myndigheter ventet på ham på flyplassen i Casablanca.

Føler ikke stort ansvar

Nå deler han en overfylt celle med andre militante bak høye murer i et marokkansk fengsel, og det gjenstår to av de tre årene han ble dømt til å sone. På spørsmål om han er bekymret for at arbeidet hans skal oppmuntre andre til å gå med i IS, gir han et utvetydig svar. «I en viss grad føler jeg meg ansvarlig», sier han, «men jeg er ikke hovedårsaken.»

Videoene han filmet fortsetter å sirkulere på nettet.

Denne saken er en del av en serie i seks deler om livet i områdene som kontrolleres av Den islamske staten.

Her kan du lese de andre delene:

Norsk enerett: Aftenposten

Interessert i utenriksstoff? Da bør du følge Aftenposten utenriks' Facebook-side.