Enige om reformkomité

Forhandlingene har gitt resultater.

Demonstrantene holder fortsatt stand på Tahir-plassen i Kairo.
  • Emma Tollersrud
  • Ntb

Les også:

Reformkomiteen er det første konkrete resultatet som kommer ut av samtalene som Egypts visepresident Omar Suleiman søndag holdt med egyptiske opposisjonspartier.

— Komiteen skal inkludere representanter fra domstolene og flere politiske grupper og skal foreslå grunnlovsendringer og nødvendige endringer i lovverket, sa regjeringstalsmann Magdi Radi søndag.

Dialogmøtet søndag er første gang Det muslimske brorskap deltar i offisielle samtaler med myndighetene. Blant de andre deltakerne var det liberale partiet Wafd, venstrepartiet Tagammu, ungdomsorganisasjonene som startet demonstrasjonene, samt uavhengige politikere, akademikere og næringslivsledere.

Oppheve unntakslovene

Partene kom frem til mindre konkrete intensjonsavtaler for gradvise demokratiske reformer i Egypt. Blant de foreslåtte grunnlovsendringene er flere tillatte kandidater ved presidentvalg, tidsbegrensning på hver presidentperiode og at demonstrasjoner i regimets disfavør skal tillates og demonstranter unnslippe trakassering.

De som er blitt arrestert i forbindelse med protestene, som startet for to uker siden, skal også løslates, ble det sagt på dialogmøtet.

Og når sikkerhetssituasjonen tillater det, skal president Mubaraks såkalte unntakslover oppheves. Da han overtok ledelsen i 1981 innførte Mubarak unntakslovene, som gir politiet utstrakt makt når det gjelder å slå ned på opprør og foreta pågripelser. Lovene har siden vært et hatobjekt for opposisjon og opinion, som kritiserer dem for å være sterk i strid med menneskerettighetene.

Regjeringen ble også enige om at pressefriheten ikke skal begrenses og at Internett- og telefonlinjer ikke skal stenges.

Ingen resultater

Gode intensjoner til tross; Abdel Monem Aboul Fotouh, talsmann for den islamistiske bevegelsen Det muslimske brorskap, mener dialogmøtet ikke ga noen klare resultater.

– Regjeringens uttalelser innebærer ingen omfattende endringer, sier Fotouh, ifølge Reuters.

Det skyldes hovedsaklig at partene ikke ble enige om det mest vesentlige kravet bak demonstrasjonene, at Mubarak må gå av umiddelbart. Det ble ikke nevnt noe om hvorvidt Mubarak skal gå av før valget i september.

Mubarak har riktignok kunngjort at hverken han selv eller sønnen vil stille til valg, men så lenge han fortsetter å sitte, er det mye som tyder på at protestene vil fortsette, skal man tro demonstrantene selv.

- Regimet trekker seg tilbake. Hver dag kommer nye innrømmelser og imøtegåelser. Vi er fast bestemt på å presse på til vårt hovedkrav blir innfridd, sier Khaled Abdul-Hameed, en talsmann for demonstrasjonene, ifølge Reuters.

Mubarak har imidlertid nektet å gå av, av frykt for at landet da skal havne i et totalt kaos, ifølge Al Jazeera.

- Et farlig spill

Deler av opposisjonsbevegelsen i Egypt har reagert sterkt på at den største gruppen, Det muslimske brorskap, valgte å gå i dialog med myndighetene. Brorskapet hadde helt fram til søndag sagt at forhandlinger er utelukket – med mindre president Hosni Mubarak trekker seg.

– Man kan tolke det at de går i forhandlinger, som et forsøk på å sette ting i bevegelse etter flere dager med stillstand, sier førsteamanuensis Bjørn Olav Utvik ved Universitetet i Oslo til NTB.

Men om taktikken er riktig, avhenger av at det kommer resultater raskt.

– Uansett motivasjon kan man si at brorskapet spiller et litt farlig spill, fordi de risikerer å miste popularitet både blant sine egne og andre opposisjonsgrupper dersom andre føler seg utelatt og de ikke får nok gjennomslag, sier Utvik.

Ifølge FN er minst 300 mennesker drept etter at demonstrasjonene startet for snart to uker siden. «Alle som var til stede på møtet, holdt ett minutts stillhet for martyrene som døde under demonstrasjonene», skriver nyhetsbyrået MENA. FOTO: DYLAN MARTINEZ/REUTERS

Islamistbevegelse

Det muslimske brorskap har vært forbudt i Egypt siden 1954, men er likevel landets største og mest innflytelsesrike opposisjonsgruppe. Brorskapet ønsker å innføre islamsk sharialov i Egypt, som de siste 30 årene har vært styrt etter sekulære prinsipper av president Hosni Mubarak.

Muslimbrødrene forsikrer om at den politiske uroen i Egypt ikke er satt i scene av dem, slik blant andre Israel frykter.

«Protestene i Egypt er ikke et ’islamistisk opprør’», heter det i en kunngjøring på brorskapets hjemmeside Ikhwan Web.

Frykter tilspissing

Omar Suleiman hadde lørdag samtaler med flere andre opposisjonsgrupper der det ble diskutert ulike overgangsordninger fram mot det planlagte valget i september.

En gruppe opposisjonelle har foreslått at Suleiman skal overta som midlertidig president, noe fredsprisvinner Mohamed ElBaradei er motstander av.

— Dersom det skjer, vil det være et alvorlig tilbakeslag. Det vil være blytungt for menneskene som har demonstrert, sier ElBaradei, som selv hadde en representant til stede under søndagens dialogmøte.

Han frykter at situasjonen kan bli tilspisset.

— Det kan bli mer aggressivt og mer ondskapsfullt. Og jeg vil ikke at det skal gå fra å være en vakker, fredelig revolusjon til en blodig revolusjon.

Mubaraks avgang og dannelse av en skikkelig overgangsregjering er det eneste som kan avspenne situasjonen, ifølge ElBaradei.

USA avventende

USAs utenriksminister Hillary Clinton reagerte med forsiktig optimisme på nyheten om dialogmøtet.

— I dag har vi fått vite at Det muslimske brorskap har bestemt seg for å delta, noe som tyder på at de i det minste nå er involvert i den dialogen vi har oppmuntret til, sa Clinton.

— Vi får vente og se hvordan dette utvikler seg, men vi har gitt svært klar beskjed om hva vi ønsker, la hun til.