Verden

De er bekymret for planer om løsrivelse. En stor andel av Catalonias innbyggere vil forbli en del av Spania.

BARCELONA (Aftenposten): 90 prosent stemte for løsrivelse, men i realiteten er Catalonia dypt splittet.

Noelia Saez Martinez (40) og Maria Prieto (35) er bekymret over det som nå skjer i Catalonia og er imot løsrivelse. – Hodet mitt er globalt, sier Martinez.
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Noen folk er redde. De tror at dette kan lede til en ny borgerkrig. Jeg håper ikke det går så galt, sier Noelia Saez Martinez (40).

Hun er på vei hjem etter en yogatime i en park sentralt i Barcelona med sin venninne og yogalærer Maria Prieto (35).

– Dette er noe som bare vil splitte verden opp i enda flere biter. Det er det siste vi trenger nå, sier Prieto.

De to tilhører en stor gruppe mennesker som bor i Catalonia, er imot løsrivelse og ser med bekymring på det som nå skjer.

  • De får støtte fra Europas ytre høyre, men liker det dårlig: – Hadde populistene kommet til Catalonia, ville de ikke følt seg hjemme i det hele tatt

En stille majoritet?

I folkeavstemningen forrige søndag stemte 90 prosent for uavhengighet, men bare 43 prosent av de stemmeberettigede deltok.

De som var imot uavhengighet var blitt bedt om å boikotte avstemningen som spanske myndigheter sier er ulovlig. Så hvor mange vil egentlig ha uavhengighet?

Instituttet Centre d'Estudis d'Opinió har over en lang periode gjennomført jevnlige spørreundersøkelser i Catalonia.

De viser at det har vært en kraftig vekst i andelen som ønsker seg uavhengighet det siste tiåret. På det meste, i november 2013, ønsket 48,5 prosent at Catalonia skulle bli en uavhengig stat. Siden har oppslutningen om denne ideen falt tilbake.

Tallene viser imidlertid at et flertall ønsker at Catalonia skal få mer selvstyre enn de har i dag. Samlet representerer dem som vil at landet skal være selvstendig eller få mer selvstyre ved å bli en stat i et føderalt Spania, rundt 56 prosent.

På et direkte ja eller nei-spørsmål om de er for uavhengighet eller ikke, svarte 41 prosent ja på den siste målingen til instituttet, mens 49 prosent svarte nei.

– Hat på Facebook

I parken i Barcelona sier Martinez, som opprinnelig er fra Valencia, at hun støtter folks rett til å stemme og at hun mener det spanske politiet gjorde en feil da de slo så hardt ned på avstemningen. Men hun mener uavhengighet for Catalonia er en fantasi.

– Jeg liker ikke å logge på Facebook lenger. Det er så mye hat mellom katalanere og spanjoler. Folk du kjenner skriver helt ville ting. Dette er ikke fremgang, men tilbakegang, sier hun.

Noelia Saez Martinez og Maria Prieto håper på snarlige samtaler mellom spanske og katalanske myndigheter.

Venninnen Prieto er enig. Hun flyttet til Barcelona fra Venezuela for ti år siden.

– Jeg er litt bekymret, for jeg har jobbet i mange år for å bygge meg en karrière og et liv her. Det har vært hardt arbeid, sier Prieto.

– Uklart hvem som vil vinne

Overfor Financial Times peker Miquel Iceta, lederen for det katalanske sosialistpartiet, på at litt over to millioner mennesker stemte for uavhengighet, men at tallet på stemmeberettighetene er godt over 5 millioner.

– Rundt 3,5 millioner katalanere er ikke for uavhengighet, i alle fall ikke på denne måten. Så hvorfor forsøker de å gjennomføre løsrivelsen når en majoritet ikke vil ha den? spør han.

Toni Rodon, forsker ved London School of Economics, viser på sin side til at meningsmålingene har svingt betydelig over tid og at ulike formuleringer av spørsmålet som blir stilt, påvirker resultatet.

– Det generelle bildet målingene gir er at det er uklart hvem som vil vinne en folkeavstemning. En blokk med usikre velgere kan vippe resultatet i den ene eller andre retningen, sier han.

Splittet leir mot løsrivelse

Historiker Enric ucelay-Da Cal, professor ved Pompeu Fabra University i Barcelona mener det er grunn til å sette spørsmålstegn ved uavhengighetsbevegelsens legitimitet.

Professoren sier det generelle problemet til de som vil bli i Spania, har vært at de ikke klarer å organisere effektiv motstand.

Søndag marsjerte spanjoler i Barcelona mot løsrivelse. «Vi er katalanere. Vi er spanjoler» sto det på noen av parolene.

– En viktig andel av denne gruppen føler seg for eksempel katalanske, og vil ikke bli sett i protester der folk vifter med spanske flagg, sier han til Aftenposten.

Ucelay-Da Cal har kalt det som nå skjer i Catalonia for «politisk teater» og mener den sittende regionsregjeringen vil fremstå som martyrer.

Kaoset rundt folkeavstemningen, og den spanske regjeringens reaksjon, kan ha skjøvet flere over i uavhengighetsleiren og over på separatistpartienes side.

– Hvordan vil majoriteten stemme når dette kaoset er over? Det er spørsmålet.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Les mer om

  1. Catalonia
  2. Barcelona
  3. Folkeavstemning
  4. EU
  5. Spania