Sylinderformede, åttekantede og heliumbaserte. Men ikke nødvendigvis ballonger. Hva kan det være?

Fire flyvende objekter er skutt ned over Nord-Amerika de siste dagene. Det er mye man ikke vet om de tre siste. Bortsett fra at de neppe var fra Kina.

Først skjøt de ned én. Så skjøt de ned tre til.

Det første flyvende objektet har Kina vedkjent seg. De sier det var en værballong på avveie. I cirka syv dager fikk den flyte fritt over USA og Canada før president Joe Biden beordret den til bakken.

– Amerikanerne har åpenbart fersket kineserne i en etterretningsoperasjon som krenket USAs luftrom, sier hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, Tom Røseth.

Så kom det flere. Fredag, lørdag og søndag ble flyvende innretninger skutt ned av jagerfly over henholdsvis Alaska i USA, Yukon i Canada og innsjøen Huronsjøen i Michigan, USA.

Tirsdag erkjente Det hvite hus at ingenting tydet på at de kom fra Kina. De er blitt omtalt som uidentifiserte flyvende objekter – såkalte UFO-er.

Men selv om navnet kan gi assosiasjoner til grønne menn, avviser både Røseth og Det hvite hus dette. Og om så skulle være tilfelle, ville det vært synd om de ble skutt ned over Michigan, sier Røseth.

Kan være overreaksjon

Helgens nedskytninger er kanskje et resultat over oversensitive amerikanere, mener han. Men det kan også ha vært etterretningsballonger.

Amerikanerne sier at de hverken vet hvordan de luftige objektene holdt seg svevende, hvem som bygget dem, eller hva de ble brukt til. Ennå er ikke vrakrestene hentet ut og undersøkt. De ligger vanskelig til. Været er krevende.

Mistanken ble først rettet mot kinesiske ballonger, men etter tirsdagens uttalelse fra amerikanske myndigheter leter mange etter andre forklaringer.

Samtidig koker sosiale medier nå over av spekulasjoner. Ifølge NTB florerer teorier om at Biden hadde utplassert objektene for å distrahere amerikanere slik at de ikke skal tenke på andre, mer presserende problemer. Som det vanskelige migrasjonsspørsmålet, krigen i Ukraina og Republikanernes granskinger av Hunter Biden, presidentens sønn.

Den største aktiviteten finner man i sosiale medier som er populære blant høyreekstreme amerikanere.

NTB skriver at myndighetene har erkjent at det er mye de ikke vet om de tre objektene, inkludert hvordan de holdt seg svevende, hvem som har bygget dem, og hvorvidt de ble brukt til etterretning eller ei. Men de har understreket at de ikke mener de har utgjort noen militær trussel.

Værballonger i atmosfæren hele tiden

– Aktøren kan være statlig eller ikke-statlig, forklarer Røseth.

Hvis sistnevnte, kan det være snakk om kommersielt øyemed eller forskning. Røseth nevner gigant-ballongen som i fjor ble sett over Nordland. Den tilhørte Nasa.

– Skal du forske på klima eller atmosfæriske forhold, er det naturlig å bruke ballonger.

Slike værballonger sendes opp i atmosfæren hele tiden. Der samler de inn data om temperatur, fuktighet og vindtrykk, har statsmeteorolog Håkon Mjelstad tidligere sagt til Aftenposten.

Hvert år sender den nasjonale amerikanske værtjenesten opp 60.000 høytflyvende ballonger, opplyser tjenesten til The New York Times.

NASA, det amerikanske romfartsorganet, har i årenes løp sendt opp 1700 store ballonger. De kan bli værende oppe i luften i flere måneder.

Mjelstad mente for øvrig at det ikke kunne være snakk om en vanlig værballong over USA. Også Røseth er skeptisk.

– Hvis eieren er en slik aktør, er det underlig at ingen vedkjenner seg den eller har fått det med seg.

Er det snakk om en statlig aktør, er Kina høyt oppe på Røseths liste. Trolig har de et par dusin slike ballonger til bruk i global etterretning. Røseth nevner også Russland og Nord-Korea, samt norske allierte som amerikanerne selv.

Ballonger har vært brukt lenge

Statlig eller ei, objekter som dette er gjerne belagt med sensorer, forklarer Røseth.

Dette kan være objektiver som tar bilder, infrarødt kamera, sensorer som tapper kommunikasjon, eller som leser radarsignaler som treffer objektet.

– Slike sensorer er blitt så lette og rimelige nå at de enkelt kan kombineres med gammel ballongteknologi, sier Røseth.

Ballonger har nemlig vært i bruk lenge.

I 1985 ble en observasjonsballong sett over Nordland og Sør-Troms, og i 1947 ble det oppdaget vrakdeler av en spionballong i Roswell i New Mexico. Amerikanerne brukte dem også flittig for å kartlegge Sovjetunionen etter krigen.

Og enda lenger tilbake i tid:

Under Napoleonskrigen brukte man luftballonger til å komme seg opp og spionere på fienden, sier Røseth, men den gang var det mennesker i kurven, ikke instrumenter.

Billige og utholdende

Hvorfor er spionballonger så populære?

Ballonger er uforutsigbare. Det er en kjempefordel i etterretning, sier Røseth. Den styres av vind og kanskje en liten motor på solceller.

– Da kan den plutselig havne over et område, uvisst hvor og når.

• Dessuten er de billigere enn satellitter, forteller han. De kan også gå lavere og få bedre bilder. Sammenlignet med en drone er de mer utholdende.
• Røseth anslår at de kan nå et par ganger rundt jorden med brukbare batterier og solcellepanel. De kan være i luften i flere år.

De ulike formene

Det aktuelle objektet som ble skutt ned over Michigan, skal ha vært åttekantet, ifølge Reuters. Det hadde ikke synlig last. Ifølge Røseth var det trolig heliumbasert og ble skutt ned i relativt lav høyde.

Objektet som ble skutt ned over Canada skal ha vært sølvfarget og sylinderformet.

Alle tre var merkbart mindre enn den kinesiske ballongen. Der den ble sammenlignet med tre busser, er de siste på størrelse med en liten bil.

Mye er fortsatt uklart. Så langt er det ikke kjent hva de tre objektene faktisk var.

USA har konsekvent kalt dem objekter, ikke ballonger. Ifølge Røseth er mulighetene enten drone eller ballong, eventuelt en kombinasjon av de to, for eksempel en ballong med motorisert maskineri. Dette gir mye lengre rekkevidde enn en drone.

Det kan også være objekter vi ennå ikke vet hva er. Kina ligger langt fremme med denne teknologien, sier Røseth.

– Raske og ukjente objekter er observert over USA før, uten at det er avklart hva det har vært.