Russland erklærer seier i «folkeavstemninger» i Ukraina
Det russiskinnsatte lederskapet i de okkuperte ukrainske fylkene erklærer valgseier i «folkeavstemninger» uten internasjonal legitimitet. Det gjør det mulig for Russland å annektere mer av Ukraina.
Det er de siste dagene blitt avholdt «folkeavstemninger» i de russiskokkuperte områdene i Øst- og Sør-Ukraina.
De sterkt kritiserte folkeavstemningene skal ifølge russiske myndigheter la innbyggerne vurdere om de ønsker at de ukrainske fylkene innlemmes i den russiske føderasjonen.
I Zaporizjzja hevder de Moskva-tro lederne at 93,11 prosent har stemt for at fylket skal innlemmes i Russland. Også i Luhansk har separatistlederne erklært seier. Over 98 prosent av stemmene der skal ha vært for annektering, ifølge lokale myndigheter.
Hele 99 prosent skal angivelig ha stemt ja i Donetsk. I Kherson opplyser de russisk-kontrollerte myndighetene at mer enn 87 prosent stemte for russisk annektering da så å si alle stemmene var telt opp.
Folkeavstemningene har ingen internasjonal legitimitet og anses som en ren sandpåstrøingsprosess for at Russland skal kunne annektere ytterligere ukrainsk territorium.
Nyhetsbyrået AP skriver at den komparativt lave ja-andelen i Kherson kan forklares med at det er en sterkere undergrunnsbevegelse mot russiske myndigheter der, som har drept Moskva-utnevnte tjenestepersoner og truet folk som har vurdert å stemme.
Venter snarlig annektering
Luhansk' separatistleder Leonid Pasetsjnik sier han vil reise til Moskva «så snart som mulig» for å komme med en formell forespørsel til Russlands president Vladimir Putin om russisk annektering, skriver Sky News.
Russiske medier melder også om stor valgoppslutning, over 90 prosent flere steder.
Det ventes at Russlands president Vladimir Putin vil snakke med nasjonalforsamlingen om avstemningene fredag, og Valentina Matvijenko, leder av overhuset i nasjonalforsamlingen, sier de folkevalgte kan diskutere et lovforslag om annekteringen 4. oktober.
Internasjonal fordømmelse – Ukraina kaller det «en farse»
Ukraina fordømmer de falske folkeavstemningene. Avstemningene holdes uten tillatelse fra ukrainske myndigheter, strider mot krigslov og skjer ikke i henhold til demokratiske prinsipper, heter det fra Kyiv.
President Volodymyr Zelenskyj synes å utelukke forhandlinger med Russland etter avstemningene. Til FNs sikkerhetsråd sa han at det «ikke er noe å snakke om med denne russiske presidenten».
Videre sa han at alle forsøk på «annektering i den moderne verden er en forbrytelse, en forbrytelse mot alle stater som anser en ukrenkelig grense som livsviktig for seg selv».
Han sa videre at avstemningene er en «farse» som ikke engang kan sies å være etterligninger av folkeavstemninger og lovet at Ukraina vil forsvare sitt folk i fylkene.
Også i Vesten er kritikken krass. G7-landene kaller avstemningene illegitime og understreker at de ikke har en juridisk effekt.
Natos generalsekretær Jens Stoltenberg kaller i en Twitter-melding de såkalte folkeavstemningene en bløff og et åpenbart brudd på folkeretten.
– Disse områdene tilhører Ukraina, tvitrer han.
Sier de ble presset av bevæpnede menn
Ukrainere i de russiskokkuperte områdene har fortalt at de er blitt truet til å stemme ja i påsyn av bevæpnede menn.
Russland viser frem glade borgere som stemmer. Mannen i bakgrunnen forteller en annen historie.
Putin hevder at målet med folkeavstemningene er å «redde folk» i områdene, der den russisk krigføringen har drept tusenvis av sivile det siste halvåret.
De såkalte folkeavstemningene følger et mønster fra 2014, da Russland inntok Krym i etterkant av at Kreml-vennlige Viktor Janukovitsj ble avsatt under Euromaidan-revolusjonen i Kyiv.
Siden 2014 har Russland i strid med folkeretten okkupert halvøya med to millioner innbyggere.
Tirsdag kveld taler Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj til FNs sikkerhetsråd. Temaet er folkeavstemningene.
