Hun ble valgets vinner. Nå skal hun prøve noe helt nytt.

Statsminister Mette Frederiksen ble valgets vinner, men var onsdag hos dronning Margrethe for å søke avskjed. Hva skjer nå?

Valget ble kalt en folkeavstemning over Mette Frederiksen. Partiet gikk frem, og hun fikk selv 60.837 personstemmer, 17.000 flere enn ved forrige valg.

Det var bare gått noen timer siden tidenes valgthriller i Danmark. Onsdag formiddag var statsminister Mette Frederiksen på et kort besøk hos dronningen på Amalienborg for å levere regjeringens avskjedssøknad.

Nå ligger det an til en «dronningrunde» (se fakta) for å se hvem som skal danne ny regjering og ikke minst: Hvem skal sitte i den?

Knapt flertall

Det ble spenning til siste slutt valgnatten. Først så det ut til at ingen av de to blokkene ville få flertall alene. Da kunne tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussens fått makt til å avgjøre hvem som skal lede Danmark.

Men Socialdemokratiet gjorde sitt beste valg på 20 år. Til slutt fikk den røde blokken 87 mandater. I tillegg kunne den legge til tre mandater fra Færøyene og Grønland.

Det var altså de såkalte nordatlantiske mandatene som avgjorde til slutt. Det ga rødt 90 mandater. Og førte til frustrasjon i opposisjonen.

– Hvis du ser på Danmark – ikke kongeriket Danmark, men Danmark – så er det ikke rødt flertall. På grunn av avstemningen på Grønland er det rødt flertall i Danmark. Ellers var det ikke rødt flertall i Danmark, sa Moderaternes Lars Løkke Rasmussen.

Flere fintellinger onsdag skapte spenning fordi valget ble så jevnt. Det skal lite til for å velte flertallet.

Men selv med rødt flertall, er det åpent hva slags regjering Danmark får. Altingets kommentator Erik Holstein tror en regjering tidligst er klar om to uker.

Hele 12 partier vil sitte på Folketinget i neste periode. Det vil endre dansk politikk. Her fra partilederdebatten dagen derpå.

Vil prøve noe helt nytt

Socialdemokratiets statsminister Mette Frederiksen sier nemlig at hun vil danne en bred regjering, på tvers av blokkene.

– Jeg er ikke så opptatt av hvordan blokkene står i forhold til hverandre. Jeg mener av hele mitt hjerte at med klimakrise, inflasjon, krig i Europa, resesjon i europeisk økonomi, så må vi så fort som mulig legge valgkampens harde ord bak oss og finne de beste løsninger for dette fantastiske landet, sa Frederiksen i debatt onsdag formiddag.

Det har utløst mye spekulasjon rundt hvem som lar seg friste av det. Hverken SVs eller Rødts danske søsterpartier er noe lysten på dette og sier de ikke vil støtte en slik regjering. De vil ha en rødgrønn regjering. Også på borgerlig side er mange lunkne og skeptiske til hva Mette Frederiksen egentlig vil.

Alles øyne var rettet mot Lars Løkke Rasmussens Moderaterne og Radikale Venstre. Rasmussen pekte tirsdag på Fredriksen. Også Radikale Venstre ønsker at hun skal fortsette som statsminister.

Arbeidet med å danne en ny regjering starter fredag. Det bekreftet Fredriksen tirsdag ettermiddag.

Skiller seg ut i Europa

– Hvilken betydning har valgresultatet for Danmark?

– Det avhenger av hvem som blir sittende i regjering. Men i europeisk sammenheng er det litt unikt, sier forsker Signe Bock Segaard ved Institutt for samfunnsforskning.

Hun peker på at ytre høyrepartiet Sverigedemokraterna nå har fått stor innflytelse i Sverige. Og i Italia har et ytre høyreparti dannet regjering.

Men i Danmark kan ytterpartiene få mindre makt hvis det blir en bred regjering over midten. Det er nytt i dansk politikk, påpeker Segaard.

– Uansett hvordan regjeringen blir, kan vi vente brede forlik over midten, sier Segaard.

Katastrofevalg for gamle partier

Segaard sier at Danmark har fått et helt nytt politisk landskap etter valget. Årsaken er store velgervandringer og nye partier.

– Det politiske landskapet er i oppbrudd på grunn av alle de nye partiene, sier forskeren.

Socialdemokratiet gjorde et godt valg med 27,5 prosents oppslutning. Mette Frederiksen sa at partiet nå er Danmarks eneste folkeparti.

De andre gamle partiene, som Venstre, De konservative og Radikale Venstre, gjorde det derimot elendig. Det var Radikale Venstres leder Sofie Carsten Nielsens krav som utløste nyvalg. Onsdag gikk hun av som partileder.

Også Dansk Folkeparti klarte så vidt å komme over sperregrensen. Mange av partiets velgere gikk trolig til Danmarksdemokraterne. Det ble startet av tidligere innvandringsminister Inger Støjberg i sommer.

Den tidligere Venstre-statsministeren Lars Løkke Rasmussen gjorde et brakvalg. Men han fikk ikke den nøkkelrollen han hadde håpet på.

– Jeg synes ikke jeg kan tillate meg å være skuffet. Partiet eksisterte ikke for fem måneder siden, og nå er vi tredje størst, sa Løkke dagen derpå.