Tusener av dyr og planter forsvinner før vi har hilst på dem

Ingen vet hvor mange arter som egentlig er truet av utryddelse, ikke engang blant artene vi har gitt navn. Norske datasimuleringer gir skremmende ny innsikt.

Gaupen er et av dyrene norske forskere vet svært mye om. De vet nok til å si at den er «sterkt truet». At Norge likevel skyter 20 prosent hvert år, er en politisk beslutning.

Datamaskinene har regnet ut at det spøker for halvparten av artene vi nesten ikke vet noe om.

Oppdagelsen er publisert i Nature-tidsskriftet Communications Biology.

Det er forskere ved NTNU som har gjennomført datasimuleringen.

– Halvparten av de 7699 artene vi har med i undersøkelsen er altså truet. Det betyr at det er stor fare for at de kan bli utryddet, sier Francesca Verones.

Hun er professor ved Program for industriell økologi ved NTNU i Trondheim og en av artikkelforfatterne i Communications Biology.

– Halvparten av artene vi vurderte er på et eller annet nivå truet, men vi har ikke sagt om den er litt truet eller kritisk truet. Det må undersøkes videre. Det vi kan si er at blant artene vi vet mye om, viser rødlisten til Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) at 28 prosent er truet.

Situasjonen er imidlertid verre for de artene vi vet lite om.

– Blant dem er mer enn halvparten truet. De er i gjennomsnitt mer truet, sier Verones.

Salamanderen Oedipina capitalina ble oppdaget for noen få år siden og er et eksempel på de mange hundre tusen artene forskerne vet for lite om. Dette eksemplaret ble funnet i Honduras. Den er oppført med betegnelsen «utilstrekkelig data» i IUCNs oversikt, men kan i virkeligheten være i stor fare for å bli utryddet.

Dømt til å dø ut

Fra før vet forskerne dette:

  • Det er funnet omtrent 1,2 millioner ulike arter i verden.
  • Det oppdages ca. 18.000 nye hvert år, inkludert omtrent én ny art hver dag i Norge.
  • Biologene har anslått at det finnes mellom 8,7 og 10 millioner arter i verden.
  • Mange millioner er dermed uoppdaget.

Det internasjonale naturpanelet (IPBS) anslo for et par år siden at én million arter er truet av utryddelse. Panelet slo fast at flere hundre tusen arter er levende døde: De finnes fortsatt, men bestandene er så små at de er dømt til å dø ut.

Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) har ansvaret for å holde oversikten. De lager den globale rødlisten, tabellene med status for hver enkelt art.

Men IUCN har bare vurdert 147.000 arter, og konkludert med at 28 prosent av disse er truet. Hvorfor har de vurdert så få arter?

Jo, fordi det mangler kunnskap om alt fra utbredelse, levesett og antall. Vi vet kort og godt altfor lite om naturen, både i verden og i Norge. Først for et par år siden kom det for eksempel i gang systematisk insekttelling i Norge. Derfor aner ikke våre forskere om situasjonen er like katastrofal i norske blomsterenger som tyskerne har funnet ut at det er hos dem.

Datamaskiner avslører

Tilbake til de nye datasimuleringene, så forteller Francesca Verones at de utviklet en metodikk for å estimere en art med svært lite kjent kunnskap.

– Vi må vite artens navn og de få observasjonspunktene som er kjent. Det er nok til å vite at arten finnes, men for lite til å si om den er truet eller ikke, forklarer hun.

Ulike statistiske verktøy kan fylle inn hull i forskernes kunnskap med sannsynligheter som datamaskinene kommer frem til.

For noen arter blir det for sent. Padden Incilius perigeenes fantes bare i et lite område på Costa Rica. Den var aldri tallrik. Nå har ingen sett den siden 1989.

Vil verne 30 prosent

– Hva med de 8,7 millioner artene som ennå ikke er funnet?

– Dem vet vi jo ingenting om, annet enn at de fleste av dem nok er veldig små. Men så fort de er oppdaget og vi får noen datapunkter, kan vi kjøre simuleringer også for dem, sier Verones.

Samtlige forskere som har vært med i prosjektet arbeider ved NTNU. Det har vært ledet av postdoktor Jan Borgelt ved Institutt for energi- og prosessteknikk.

Om noen uker møtes verdens land i Montreal i Canada for å forhandle om en global naturavtale. Et av målene har vært at 30 prosent av alle naturtyper skal vernes.

Mange fikk sjokk da gråspurven havnet på den norske rødlisten for et par år siden. Antall spurv i Europa er redusert med 250 millioner de siste tiårene. Dette er en art forskerne vet nok om til å vurdere skikkelig.

Kan en avtale redde dem?

Dette er en sterk anbefaling fra Naturpanelet (IPBS). Å verne urørt natur er kanskje den eneste måten å sikre de ukjente artene og de artene vi vet svært lite om, men som alle har en viktig rolle i økosystemene.

Uten fungerende økosystemer vil naturens evne til å gi oss nok mat, nok rent vann og god luft gradvis bli redusert, mener panelet.