Før nøt hun utsikten fra 21. etasje. Høyblokker i Kyiv er blitt de reneste dødsfeller

Anastasia Pyrozjenko innså at leiligheten hennes i 21. etasje i Kyiv var blitt en dødsfelle og flyttet inn hos moren. De forbereder seg på en beintøff vinter.

Anastasia Pyrozjenko (25) må gå alle trappene i lyset fra en lommelykt opp til sin leilighet i 21. etasje i en blokk i Kyiv. Hun fant ut at leiligheten er blitt en dødsfelle og har valgt å flytte inn i morens lille leilighet.
  • NTB-AP

Før kunne Pyrozjenko nyte utsikten fra leiligheten sin. Nå har de russiske angrepene mot Ukraina har gjort leiligheten hennes direkte farlig å bo i.

Boligblokken er en av de høyeste i dette området i Kyiv og et opplagt mål for russiske raketter.

– De russiske angrepene kaster Ukraina tilbake til steinalderen, fastslår Pyrozjenko.

Krigstilstanden, som fører til langvarige strømbrudd, mangel på vann og trusler om angrep, drev henne og mannen bort fra leiligheten deres.

– Uten strøm, uten vann var det ikke mulig å lage mat. Heisen var ubrukbar, trappegangen mørklagt, trussel om russiske angrep. Vi valgte å forlate leiligheten vår. Nå ruster vi oss for den verste vinteren i vårt liv, sier 25-åringen.

Kyiv har rundt tre millioner innbyggere. De siste årene er det bygget mange moderne høyhus i hovedstaden.

Moderne høyhus under bygging i Obolon i Kyiv før krigen.

Forverret situasjon

Situasjonen i Ukrainas hovedstad og andre større byer har forverret seg dramatisk etter de nylige, massive russiske angrepene mot landets infrastruktur.

Det statlige nettselskapet Ukrenergo har advart om at strømbruddene kan vare i alt fra flere timer til flere dager, og har understreket at befolkningen må være forberedt på en tøff vinter. Tusenvis av kilometer med høyspentlinjer er slått ut etter angrep, og det påvirker hele landet. Transformatorer er ødelagt, og det tar tid å bytte ut.

Kyiv-ordfører Vitalij Klitsjko fremmer det samme budskapet; befolkningen må ruste seg og ikke miste motet selv om strømmen uteblir lenge.

– Egentlig liker jeg ikke å snakke om det, men vi må være forberedt på at vi kan miste både strøm, vann, oppvarming, kommunikasjon og en rekke offentlige tjenester, sier Klitsjko i et intervju med nyhetsbyrået AP.

10 millioner uten strøm

President Volodymyr Zelenskyj opplyste etter de russiske angrepene i forrige uke at over 10 millioner ukrainere var rammet av strømkutt. Reparasjonsarbeidet pågår dag og natt, men samtidig settes det stadig tilbake av nye angrep. Reparasjonsarbeidet fører også til at strømmen må kobles ut i perioder.

Onsdag skjedde det igjen, og en periode sa ukrainske myndigheter at nesten alle landets 40 millioner innbyggere var uten strøm.

Dette bildet viser hvordan det så ut i Kyiv onsdag kveld. Mesteparten av byen var uten strøm.

Strømbruddene kommer samtidig med at vinteren har meldt sin ankomst, med kuldegrader og det første snøfallet. Kulden fører også til at de som har strøm, skrur opp varmen, noe som igjen øker belastningen på det skrøpelige nettet. Overbelastning fører til nye strømbrudd.

I Kyiv, med 3 millioner mennesker, har myndighetene etablert 528 varmepunkter. Her kan innbyggere komme for å finne varmen, drikke te, koke mat, lade opp telefonene og få annen hjelp.

Ordføreren sier at de har forberedt seg på strømbrudd og økende kulde.

– Vi har generatorer og gode reserver av diesel til å drive dem. Vi kan tilby både varme og medisiner, sier han.

Men problemene er likevel store. Mange innbyggere i Kyiv har begynt å legge igjen esker med mat, lommelykter og strømbanker i heiser, i tilfelle strømmen går og heisen blir stående i lengre tid.

På grunn av strømmangelen er offentlig transport sterkt svekket, mange små butikker kan ikke holde oppe, og mange helseinstitusjoner har fått sterkt begrenset kapasitet.

Påvirker ikke slagmarken

De ødeleggende russiske rakettangrepene mot strømnettet skal imidlertid ikke påvirke den ukrainske hærens fremmarsj i sør og situasjonen på slagmarken generelt.

– Russerne kan ikke vinne på slagmarken, og derfor bruker de kulde og mørke som et våpen mot sivilbefolkningen. De prøver å spre panikk og depresjon for å demoralisere befolkningen, mener analytiker Volodymyr Fesenko ved tenketanken Penta Center i Kyiv.

Han mener at Russlands president Vladimir Putin har et stort behov for en militær pause. Ved å bombe infrastruktur ønsker Putin å tvinge Ukraina inn i forhandlinger.

Analytikeren mener at Russland også prøver å legge press på den vestlige støtten til Ukraina. Både EU og USA blir tvunget til å utvide hjelpepakkene til et frysende Ukraina – og det mens landene selv sliter med store innenlandske problemer.

– Putin prøver å gjøre prisen for å støtte Ukraina for høy – dette gjelder både bistand og i form av en mulig ny strøm av frosne og husløse ukrainere på flukt til Europa, mener Fesenko.

Skal holde ut

Pyrozjenko valgte altså å flytte fra sin høyhusleilighet til morens lille leilighet i Kyiv – som nå må huse fem personer. Men familien har også et hus i en landsby nær Kyiv som de har gjort klar i tilfelle de må evakuere fra hovedstaden.

– Vi forstår at vinteren kan bli lang, kald og mørk, men vi har forberedt oss til å holde ut. Vi skal klare å leve uten strøm, bare vi slipper å leve med russerne, understreker hun.