Klimapanelet i ny rapport: Utslippene må halveres de neste syv årene

Vi har enda dårligere tid enn vi trodde. Utslippene må kraftig ned de neste syv årene for å unngå oppvarming over 1,5 grader.

Vi gjør for lite, for sakte. Det skriver FNs klimapanel i en ny rapport.

Det glade budskap er at det aldri har vært enklere og billigere å fikse klimakrisen. Utslippene kan halveres innen 2030 med tiltak som koster mindre enn 1000 kroner pr. tonn. Men det skorter på viljen. Derfor øker utslippene hver dag.

I årene fra 2010 til 2020 var det 1,1 grader varmere på kloden enn det var i perioden fra 1850 til 1900.

FNs klimapanel er ikke i tvil om at våre massive utslipp av klimagasser er årsaken.

Panelet skriver at oppvarmingen vil passere 1,5 grader før 2040, muligens allerede mellom 2030 og 2035.

Mandag kom panelets sjette synteserapport. Den er en sammenstilling av funnene i de ulike delrapportene i den sjette hovedrapporten, som har kommet det siste halvannet året.

Siri Eriksen er professor ved NMBU. Hun er en av forfatterne bak rapporten. Hun sier det viktigste budskapet er at verden må få til store utslippskutt dette tiåret. Samtidig må vi sette i gang tiltak for å tilpasse oss negative klimaendringer.

– Risikoen for alvorlige klimaendringer øker etter hvert som oppvarmingen blir større, sier hun.

– Jo større oppvarmingen blir, jo dårligere blir mulighetene for å tilpasse oss klimaendringene. Og etter hvert som økosystemenes evne til å ta opp karbon reduseres, blir det også vanskeligere å få til store nok utslippsreduksjoner.

Hun mener at effektive og rettferdige klimatiltak må styrkes raskt.

Eriksen sier der var intense forhandlinger mellom utsendinger fra verdens land i over en uke før sammendraget av rapporten ble offentliggjort. Den blir et viktig beslutningsgrunnlag for klimatoppmøtet i november.

På det møtet skal blant annet innsatsen til verdens land med utslippskutt, tilpasning og finansiering gjennomgås.

Dette er hovedbudskapene i klimarapporten:

1. Panelet advarer:

• Utslippene øker mer enn noensinne. Det til tross for alle løftene om utslippskutt fra verdens land. Skal den globale oppvarmingen stoppes ved 1,5 eller 2 grader, kreves «umiddelbare, omfattende og vedvarende utslippskutt i alle sektorer dette ti-året».
• For å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader, må verdens CO₂-utslipp halveres innen 2030. Da kan det være netto null tidlig på 2050-tallet. Det vil si at utslippene ikke må være større enn opptakene av CO₂, metan og andre klimagasser.
• I hvilken grad vi klarer dette, vil påvirke kloden i tusenvis av år fremover. All videre oppvarming vil gi flere og mer intense ekstra værhendelser. Det blir stadig vanskeligere å sikre en bærekraftig fremtid.
• Bare 18 land har fått til vedvarende utslippskutt gjennom de siste ti årene.

2. Dette skjer:

Klimaendringer som følge av menneskeskapt global oppvarming, har ført til omfattende skade på natur og for mennesker over hele verden.

Sårbare samfunn, med historisk lave utslipp, er rammet uforholdsmessig hardt.

Risikoen for farlige klimaendringer vil øke i alle verdens regioner. Stadig oftere vil flere ekstreme hendelser slå til samtidig.

3. Slik rammes vi:

• Flere og større ekstreme hendelser har allerede ført til akutt lavere matproduksjon. Det har rammet millioner av mennesker.
• Alvorlig vannmangel for halvparten av verdens befolkning deler av året.
• Hetebølger gitt økt dødelighet og helseproblemer.
• Forekomsten av smittsomme sykdommer har økt.
• Stadig flere drives på flukt.
• 3,5 milliarder mennesker er i dag svært sårbare for pågående klimaendringer.
• Det vi ser i dag, vil øke i omfang og styrke: Tøffere tørke og mer intense stormer og styrtregn. Raskere smelting og flere sammenbrudd i naturens økosystemer.

4. Slik rammes naturen:

• Et nytt klima har allerede ført til betydelige skader og irreversible tap i utallige økosystemer: I havet, i ferskvann, langs kysten og i områder dekket av is.
• Stadige hetebølger har ført til massedød av dyr. Hundrevis av arter har dødd ut lokalt.
• Mange økosystemer ikke vil klare en oppvarming på mer enn 1,5 grader.
• Det er nødvendig å bevare mellom 30 og 50 prosent av Jordens land-, ferskvann- og havområder for å gjøre økosystemer og arter sterke nok til å takle klimaendringer.
• Menneskene klarer ikke bremse oppvarmingen uten hjelp av en fungerende natur.
• Dyr og økosystemer i verdens skoger, korallrev, Arktis og Antarktis er spesielt utsatt. Arter vil dø ut.

5. Slik reagerer kloden:

• En varig oppvarming på mellom to og tre grader, kan føre til nedsmelting av isen på Grønland og i Vest-Antarktis. Det vil være en irreversibelt og vare i årtusener.
• Det vil føre til flere meter høyere havnivå.
• Sannsynligheten for at dette skal skje, beskrives som lav. Flere scenarioer viser en viss avkjøling mot slutten av århundret etter hvert som utslippene faller.
• Men den globale oppvarmingen blir gradvis selvforsterkende. Naturen selv slipper ut mer klimagasser på grunn av dette. Tining av permafrost gir økte utslipp av både metan og CO₂_.
• Høyere havtemperatur gjør at CO₂ frigjøres.

6. Dette må gjøres:

• For å få til avkjøling, må opptaket av CO₂ forbli større en utslippene ved hjelp av karbonfjerning. Selv en midlertidig temperaturøkning over 1,5 grader vil føre til irreversible endringer i mange økosystemer.
• Å kutte utslippene nå er langt billigere og sikrere enn å satse på en fremtidig karbonfjerning i atmosfæren.
• Målene som verdens land har meldt inn til Parisavtalen, er ikke nok for å bremse oppvarmingen til 1,5 grader. Derfor må ambisjonene økes.
• Det holder ikke å kutte utslipp. Vi må tilpasse oss klimaendringer som kommer uansett. Dette arbeidet må akselereres de neste årene.
• Fortsatt er pengemangel en hindring i mange land.