Verden

Dette er Irans gjenvalgte president Hassan Rouhani

Hassan Rouhani har allerede lyktes med å bedre forholdet til USA. Nå må han ta tak i kvinners interesser, samt strekke ut en hånd til kurderne, mener Iran-ekspert.

President Hassan Rouhani avgir sin stemme i det iranske valget i Tehran fredag.
  • Øystein Aldridge
    Øystein Aldridge

Reformvillige Hassan Rouhani ble lørdag gjenvalgt som president i Iran med 58 prosent av stemmene.

Rouhani er arkitekten bak atomavtalen. Avtalen fra 2015 sørget for sanksjonslettelser mellom Iran og USA.

– Rouhani tar sikte på å få opphevet også gjenværende sanksjoner. Han mener en åpen linje mot omverden er det beste for Irans økonomiske utvikling, sier NUPI-forsker Sverre Lodgaard.

Lektor Rasmus Christian Elling ved Københavns Universitet mener resultatet viser at iranerne har valgt forhandlingens vei med Vesten, skriver NTB

– Iranerne har med all tydelighet vist at de støtter opp rundt oppmykningslinjen overfor omverdenen, som Rouhani står for. De er interessert i et bedre forhold til Vesten, sier han til det danske nyhetsbyrået Ritzau.

  • Bakgrunn: Hassan Rouhani gjenvalgt som president i Iran

Usikker fremtid for atomavtalen

USAs president Donald Trump har på sin side innført nye sanksjoner mot Iran som ligger utenfor atomavtalen. Disse handler om støtte til terrorisme og brudd på menneskerettigheter, og imøtekommer konservative krefter i Kongressen.

– Trump sier han vil etterleve atomavtalen inntil videre. Det betyr at det finnes et fundament for Iran til å bedre forholdet til USA. Samtidig er USAs forsvarsminister James Mattis kjent for å være en innbitt motstander av Irans politiske og militære rolle i regionen, sier Lodgaard.

Når det gjelder forholdet mellom USA og Iran, er Rouhani uansett et langt bedre alternativ enn motkandidaten Ebrahim Raisi.

Vil begrense Revolusjonsgarden

Raisi er tilhenger av en «motstandsøkonomi» med større grad av selvforsyning. Raisi har støtte hos Revolusjonsgarden, som fikk en stor økonomisk rolle i tiden med sanksjoner.

Revolusjonsgarden er en militærorganisasjon som skal beskytte Irans islamske system og hindre utenlandsk innblanding. Aftenposten har tidligere skrevet om hvordan Revolusjonsgarden driver business for milliarder.

– Da internasjonale aktører ble presset ut, fylte revolusjonsgarden tomrommet. Den hadde både politisk og økonomisk makt, og da ligger det godt til rette for korrupsjon. Rouhani vil begrense Revolusjonsgardens rolle i økonomien, sier Lodgaard.

Opptatt av kvinners interesser

Da Rouhani ble valgt til president første gang i 2013, tok han til orde for sosial liberalisering, blant annet ønsket han mindre sensur av filmindustrien. Presidenten gjorde seg også til talsmann for kvinners interesser.

– På disse områdene har han ikke oppfylt det han lovte. I forrige periode konsentrerte han seg naturlig nok om økonomien. Nå er det forventet at han tar tak i dette. Det blir ikke lett for ham, for den islamske delen av det politiske systemet – Øverste leder, Vokterrådet og deler av rettssystemet – stritter imot, sier Lodgaard.

Leila Sadat Fatehi og Farahnaz Gamshidie stemte i en moske som ligger i den sørlige og mer religiøse delen av Teheran.

Innenrikspolitisk må Rouhani også forsøke å bedre forholdet til minoritetsgrupper. Nordvest i landet bor en kurdisk befolkning på ca. 8 millioner, de fleste av dem sunnimuslimer. I 2013 var det forventninger om at Rouhani ville gi kurderne litt friere tøyler og mer autonomi.

– De forventningene har han ikke imøtekommet. Rouhani reiste til de kurdiske områdene for ikke så lenge siden. Han sa han var kommet for å gi kurderne større frihet, men ble møtt med en kald skulder. Det blir spennende å se hva han vil gjøre for dem nå, sier Lodgaard.

– Det viktigste valget i Iran

Presidentvalget var viktig også med tanke på valget av ny Øverste leder. Ali Khamenei, som i dag er Øverste leder, er 78 år og har dårlig helse.

– Rouhani kan bruke presidentembetet, departementene og styringen av økonomien til å posisjonere seg for denne rollen. Både han og motkandidaten Raisi er hete kandidater til stillingen. På lang sikt er dette det viktigste valget i Iran, sier Lodgaard.

Ifølge iranske medier var valgdeltagelsen på 76 prosent. De lange køene foran valglokalene ble av president Rouhani og andre myndighetspersoner tatt som et bevis på at iranere setter pris på det iranske politiske systemet.

Iranere Aftenposten har snakket med, har gitt uttrykk for at de er klar over at president Rouhani og andre folkevalgte representanter har begrenset makt.

Les mer om

  1. Iran
  2. Nupi
  3. Hassan Rouhani