Verden

Fire måneder etter at Anis (18) begynte i en ny moské, reiste han til Syria for å bli IS-kriger

BRUSSEL (Aftenposten): «Du må være stolt. Han var som en løve», sto det i tekstmeldingen Geraldine Henneghien fikk fra IS. Sønnen Anis var drept i kamp for terrorgruppen.

Anis Abu Brahms poserer med våpen sammen med en av ""brødrene" på det som kan være grensen mot Tyrkia. Ifølge moren sendte han flere bilder hjem der han lot seg avbilde både på tyrkisk og på syrisk side av grensen, for å vise det belgiske politiet hvor enkelt det var å krysse over.
  • Reidun J. Samuelsen
    Reidun J. Samuelsen
    Journalist i utenriksredaksjonen

For sent forsto foreldrene at deres 18-åring var blitt en islamist. De forsøkte å få politiet til å inndra passet hans, men klarte ikke å stanse reisen til Syria.

Anis Abu Brahms hadde planene klare. Han skulle studere til å bli kiropraktor, men først ville han ha et friår etter videregående. Foreldrene sa ja, under betingelse av at 18-åringen fikk seg en jobb og ikke ble gående ledig. Det skulle vise seg å være vanskelig. Geraldine Henneghien mener ektemannens – og dermed sønnens – marrokanske etternavn var årsaken til at den oppegående gutten aldri ble innkalt til intervju.

— Det var første gang han virkelig møtte hindringer på grunn av sin bakgrunn, sier hun.

Kritiserte foreldrene

Familien er moderate muslimer, men denne høsten begynte Anis å gå i en ny moské. Han engasjerte seg voldsomt i Palestina-konflikten, og kritiserte foreldrene for ikke å være gode nok muslimer.

Klissvåt etter en dukkert, med sine "brødre" i bakgrunnen, smiler Anis Abu Brahms mot kameraet. Bildet er lagt ut oktober 2014. Aftenposten har fått foreldrenes tillatelse til å publisere bildene fra den avdøde sønnens Twitter-konto.

Snart begynte han å snakke om å reise ut, gjøre noe selv, og Syria-krigen ble oftere og oftere nevnt.— Først var vi lettet over at han ville ha et mer aktivt forhold til troen, det ga han også mer struktur i livet. Etterhvert kom Anis hjem med rare tolkninger av Koranen, og vi begynte å forstå at miljøet kunne være farlig, forteller Henneghien.

De forsøkte å snakke ham til fornuft. Deretter oppsøkte hun og ektemannen politiet.

— Vi ba dem ta fra ham passet, men det var ikke mulig den gang fordi han var myndig. Nå er reglene endret, de ville ha stanset ham i dag, sier Henneghien.

Reiste sammen med Paris-terrorist

Rundt fire måneder etter at han byttet moské, satte Anis Abu Brahms seg på flyet østover sammen med Brahim Abaaoud som sprengte seg selv i luften under terrorangrepet mot Paris i november i fjor.

Geraldine Henneghien vet at mange fordømmer henne. Hun er mor til en som har kjempet for terrororganisasjonen IS. Aftenposten møter henne på samfunnshuset i Molenbeek, der støttegruppen har sine ukentlige møter.

— Jeg angrer bittert på at jeg ikke fotfulgte Anis i denne brytningstiden. Jeg hadde ikke nølt med å stanse ham fysisk på flyplassen, sier Geraldine Henneghien.Det siste året har hun hatt utallige møter med belgiske myndigheter, hun har etablert en støttegruppe for foreldre av fremmedkrigere, og samarbeider med lignende grupper i andre land. På få måneder har Les parents concernes , som møtes ukentlig i Molenbeek, fått nærmere 50 medlemmer.

«Jihadist-bydelen» Molenbeek

Det er grått og vått den ettermiddagen vi møter Geraldine Henneghien i Molenbeek. Den mye omtalte bydelen ligger ikke langt fra turistområdene i sentrum, eller høyhusene i forretningsstrøket Rogier. Langs den brede hovedveien står ærverdige bygårder. I sidegatene er det enklere boligblokker, langs gateplan noen kafeer og møterom.

Terrorangrepet mot Paris i november skal ha blitt planlagt i Molenbeek:

Les også

Denne bydelen i Brussel produserer terrorister – igjen og igjen

På veien til kommunens samlingshus støter jeg på en ung kvinne. Hun er godt tildekket, svartkledd, og bærer på en gammeldags stumtjener i tre. Hun kikker diskret rundt seg før hun forsvinner inn i en smal oppgang, stumtjeneren er hentet fra en haug med møbler som står på gatehjørnet nedenfor.

Boligene er billigere her enn i mange andre områder, og tiltrekker seg innvandrere. Det har skapt større utfordringer knyttet til integrering enn i mange andre bydeler. I tillegg er ungdomsarbeidsledigheten høy, rundt 40 prosent, noe som gjør jobben enklere for rekrutteringsagentene fra de ekstreme, religiøse miljøene.

— Folk utenfra kaller Molenbeek selve arnestedet for ekstrem islamisme, men radikalisering av unge skjer i mange deler av Belgia. Ikke bare her, sier Henneghien.

Rundt 500 unge menn og kvinner har reist fra Belgia for å krige i Syria siden 2012. Intet annet europeisk land har fostret så mange fremmedkrigere. I Norge er antallet cirka 90.

Politiets sikkerhetstjeneste sier fremmedkrigerne som returnerer til Norge kan utgjøre en risiko:

Les også

Halvparten av hjemvendte fremmedkrigere straffeforfulgt

Anis Abu Brahms poserer ofte med andre belgiske fremmedkrigere på bildene han la ut fra Syria.

— Min sønn var ikke et monster, han var en helt vanlig gutt på leting etter en identitet, en oppgave her i livet. Dette kan skje hvor som helst der unge mennesker havner mellom to kulturer eller opplever å bli utestengt fra samfunnet. Vi må ikke være naive, sier Geraldine Henneghien.Dette er hennes budskap. Hennes kamp. Den eneste årsaken til at hun orker å fortelle en norsk journalist om sønnen hun mistet.

Ville reise hjem

Gjennom twitterkontoen, som fortsatt er tilgjengelig, har Anis Abu Brahms lagt igjen sine spor under navnet Abou Omar Brams. Der videresendte han meldinger og bilder fra terroristene som angrep satiremagasinet Charlie Hebdo i januar i fjor, der kommenterer han jihadistgruppene Boko Haram i Nigeria og Abu Sayyaf på Filippinene, og der skildrer han det syriske folkets lidelser.

På bildene han la ut, poserer han sammen med andre unge menn fra Molenbeek. En av dem er Abdelhamid Abaaoud, som skal ha planlagt terrorangrepet mot Paris, storebroren til Anis' reisefølge østover.

- Hvordan levde han i Syria?

- Anis var glad for å være en av brødrene, for å høre til. De lovet ham en plass i den nye staten, meningsfulle oppgaver, forteller Geraldine Henneghien .

Anis Abu Brahms drev med transport og loigistikk i terrororganisasjonen.

Når han ringte hjem fortalte sønnen at han først og fremst drev med transport og logistikk. Noen ganger tryglet han moren om å komme til Syria og bosette seg i kalifatet. Andre ganger ville han belære foreldrene om hva det ville si å være en god muslim.De to telefonsamtalene Geraldine Henneghien husker best, var da hennes 18 år gamle sønn ringte og ville hjem.

— Kan du kjøpe en billett til meg, mamma? Jeg kan ikke komme hjem til Belgia for da blir jeg arrestert.

— Til hvor som helst i verden, svarte hun, som enhver mor ville ha svart.

twitter-syria12_doc6ogp4y1dlld1g8dql9qj.jpg

Begge gangene ringte han igjen et par timer senere. Da var stemmen hardere. Han hadde ombestemt seg, eller noen hadde avgjort at han skulle bli. — Hvem snakket du med de to gangene, en mann eller et barn?

— Et barn, sier Henneghien spakt, tårene renner mens hun prater. Hun tørker dem fraværende bort.

Tekstmeldingen fra IS

Det var i februar i fjor at Geraldine Henneghien fikk dødsbudskapet på en tekstmelding.

Hun hadde hatt en lang dag på jobben, og det var blitt tidlig kveld før hun fikk satt seg i bilen og kjørt hjem fra de flamske områdene utenfor byen. Mobilen hadde gått tom for strøm, og det første hun gjorde da hun kom inn av døren var å sette den på lading. Hun ventet alltid på et livstegn fra sønnen, og ganske snart pep det. Meldingen var fra et ukjent nummer:

«Er du Anis Abu Brahms mor?»

Hun bekreftet raskt, med stigende uro.

«Jeg må informere deg om at din sønn døde i angrepet på Deir ez-Zor-flyplassen. Du må være stolt, han var som en løve.»

Den godt utdannede belgiske kvinnen er på ingen måte stolt over sønnens innsats i Syria. Hun har tidligere uttalt at hun er glad han er død, men slik tenker hun ikke i dag.

- I hvilken grad tillater samfunnet at en sørger over en sønn som kjempet for en av verdens verste terrororganisasjoner?

— Det er to typer mennesker. Noen fordømmer oss, mens andre viser medfølelse, sier hun knapt.

Barnebarn i Syria?

En av dem som vet hvordan hun har det, er Olivier van Bets. Sønnen Sean Pidgeon var blant de første fremmedkrigerne som reiste fra Brussel til Syria i 2012. Da var han 23 år gammel. Fire måneder senere fikk faren beskjed om at sønnen var drept i kamp. Han hadde kjempet sammen med en av opprørsgruppene og sto i første rekke da hærens bomber traff dem.

Olivier van Bets sønn Sean Pidgeon var en av de første som reiste fra Brussel til Syria for å krige med islamistene. 23-åringen ble drept etter fire måneder i opprørernes tjeneste.

— En av "brødrene" informerte oss, de sa han var blitt martyr, sier van Bets.I likhet med Henneghien vil han ikke få sønnens levninger utlevert. Han har ingen grav å gå til.

— Han var en ung mann som søkte etter en mening med tilværelsen, og rekruttererne lovet ham retning og stabilitet, sier Olivier van Bets.

De lovet ham også en kone.

- Sean mente han ikke ville finne en god, muslimsk kone her, så dette var han interessert i, sier faren, som selv er buddhist.

Andre foreldre i støttegruppen vet de har barnebarn i Syria som de kanskje aldri får se. Sean Pidgeon skal ikke ha rukket å gifte seg.

— Det må tas et oppgjør med de lukkede miljøene rundt enkelte moskeer. Nylig ble en person knyttet til en moské, dømt til fengsel i ti år for å ha forledet unge belgiere til å bli fremmedkrigere. Det er en start, sier Olivier van Bets.

Terrorberedskap: Nivå 3

I Brussels gater er bevæpnede soldater blitt et dagligdags syn. De vokter severdigheter og viktige bygg, og patruljerer de store Metro-stasjonene.

tac5fb05_doc6ns5i7afgc91aw6obkds-udkfqXyst7.jpg

Nylig varslet regjeringen at terrorberedskapen opprettholdes i minst en måned til.

Omtrent samtidig la innenriksminister Jan Jambon frem en ny plan for å bekjempe terrorisme, kalt Le Canal. Navnet er ikke tilfeldig, planen ble i utgangspunktet laget for å stanse oppblomstringen av ekstrem islamisme i Molenbeek som ligger ved kanalen. Den er nå utvidet til å gjelde også syv andre kommuner.

  • 1000 nye politifolk skal på plass innen 2019. Lokalpolitiet skal styrkes, det samme skal overvåkingen av moskeer og andre samlingspunkter der det kan være grobunn for radikalisering, ifølge deler av planen som er lekket til mediene.
    — Vi kjenner til planen, dessverre handler den mer om sikkerhet enn om å stanse radikaliseringen av de unge, kommenterer Geraldine Henneghien.

Les også

  1. Fredsprisvinner mener arbeidsplasser er det beste våpen mot kaos og terror

  2. Å kalle Molenbeek Europas terrorhovedstad, er i beste fall en overdrivelse | Petter Nesser

Les mer om

  1. Den islamske staten (IS)
  2. Syriakrigen