Verden

Slik bygger unge libanesere seg en fremtid i Beirut

BEIRUT (Aftenposten): Med usikker økonomi, politisk krise og Syria-krigen på dørstokken velger mange libanesere å forlate landet. Nye kultur- og innovasjonssentre gir dem muligheten til å bli.

Kultur- og innovasjonssenteret Alt City trekker unge mennesker som ønsker å bygge nettverk, starte bedrifter og utvikle ideer innen ulike felt som teknologi, programvare, kunst og medisin. Organisasjonen Lamba Labs Beirut Hackerspace bruker stedet til å arrangere såkalte build nights. Foto: Åshild Eidem

  • Åshild Eidem

Det ligner en startup-kveld i San Francisco: Flere titalls unge mennesker har samlet seg rundt bord med PC-er, ark og Arduino-modeller – små, enkle datamaskiner de er i ferd med å lære seg å bruke.

Praten går høyt, klemmene sitter løst, for når de møtes til såkalte build nights er målet å bygge nettverk og nye produkter. Arrangementene startet i 2012 og har gitt svært forskjellige resultater: En samlet database for politiske valg i Libanon, et medisinskap som lyser opp når en medisin har gått ut på dato, en automatisk stemmegaffel for gitarer. Stedet de befinner seg på heter Alt City, et av flere kultur— og innovasjonssentre som har vokst frem i Beirut de siste årene.

Nye bedrifter

Alt City tilbyr blant annet workshops, foredrag, kontor, kafé og rådgivning for unge som er interessert i å etablere nye bedrifter. Mange av medlemmene jobber med teknologi og programvare, andre med så ulike felt som mekanikk, arkitektur, kunst og medisin.

— Det er dette som får folk til å bli her. Vi som kommer hit, bryr oss om å skape noe og å dele kunnskapen vår. Og vi ønsker å lære, sier Sara Sibai.

Da stedet åpnet for fire år siden, var visjonen nettopp å bygge opp et fellesskap av folk som ser fremover.

— Vi ønsket å støtte lokale initiativer og nye bedrifter som ville skape gode jobber, reversere kunnskapsflukten og å hjelpe Libanon å bli mer konkurransedyktig, sier grunnlegger Munir David Nabti, som er halvt libaneser og flyttet permanent til landet for ti år siden. Mange flytter motsatt vei.

Forlater hjemlandet

Siden 1975 har 1,3 millioner libanesere forlatt landet. Det utgjør nesten en tredjedel av dagens befolkning. Særlig er det unge mennesker med høyere utdanning som flytter.

Årsaken er først og fremst det dårlige arbeidsmarkedet: Ifølge Verdensbanken ligger ungdomsledigheten på 34 prosent. Men indirekte handler det om den usikre politiske situasjonen og den ustabile sikkerheten, mener Guita Hourani, som leder Det libanesiske senteret for emigrasjonsforskning. Libanesiske Hizbollah er tungt involvert i Syria-krigen, og de siste årene har en rekke rakett- og bombeangrep rammet landet. Samtidig befinner Libanon seg i politisk krise og har manglet president siden mai i fjor.

Omgitt av ruiner: Fra kulturhuset The Mansion ser arkitekt Ghassan Maasri det klassiske bybildet: Tomme villaer med skuddmerker fra borgerkrigen, høyhuset Burj el-Murr – en av byens mest iøynefallende krigsruiner, og midt i dette: Nye høyhus som er i ferd med å reise seg. Foto: Åshild Eidem

— Den viktigste grunnen til at folk ikke får seg jobb i Libanon er usikkerheten i landet. Dette hindrer økonomisk vekst, som er en viktig faktor for å skape jobber, sier Hourani.

Migrasjon på verdenstoppen

Veksten lå i fjor på 1,5 prosent – mot et gjennomsnitt på 5,9 prosent de ti siste årene før den arabiske våren brøt ut. Verdensbanken venter en viss vekst de neste årene, men arbeidsmarkedet er ytterligere presset av at det lille landet har tatt imot minst halvannen million syriske flyktninger.

De aksepterer lavere lønninger enn libanesere og legger press på infrastruktur som veier, vannsystemer og strømtilførsel og bidrar til økte priser på mat og husleie. På grunn av det høye antallet flyktninger har Libanon verdens høyeste migrasjonsrate, og verdens høyeste befolkningsvekst.

Gratis husleie

En annen utfordring er privatiseringen av land og mangelen på offentlige arealer i Beirut. Noen kvartaler unna Hamra-gaten ligger The Mansion, en flere etasjers villa som huser kunstnere, designere, arkitekter og et lite sykkelbud-firma. Arkitekt Ghassan Maasri ønsket å finne en alternativ økonomi da han åpnet villaen i 2012.

— Det var umulig å ha et atelier i Beirut. Det hadde blitt for dyrt. Folk ble drevet ut av byen, sier han.

Eieren tilbudte ham å låne lokalene gratis i fem år. The Mansion arrangerer blant annet filmvisninger, yogaklasser og åpent hus for småbarnsfamilier. Maasri jobber nå for å starte flere tilsvarende steder.

Fra taket kan han se det klassiske bybildet i Beirut: Tomme villaer med skuddmerker fra borgerkrigen, høyhuset Burj el-Murr – en av byens mest iøynefallende krigsruiner, og midt i dette: Nye, dyre høyhus som er i ferd med å reise seg.

Men Maasri tror kunstnere har en fremtid i Beirut.

— Mange alternative måter å produsere på er i ferd med å poppe opp, sier han.

Les også

  1. Blir det krig mellom Israel og Hizbollah?

  2. - Norge bidrar til hemmelige Syria-samtaler

The Mansion tilbyr atelierer og arrangementer som yogaklasser, åpent hus for småbarnsfamilier og filmvisninger. Foto: Åshild Eidem