Verden

Klima: Økt kullbruk ødelegger alt

Befolkningsvekst og økonomisk vekst er viktigste årsaker til de kraftig økte utslippene av klimagasser siste tiår.

Her leter en arbeider etter brukbart kull på en slagghaug i utkanten av byen Changzi i Kina – landet med verdens største utslipp av CO2.
  • Ole Mathismoen
    Ole Mathismoen

Mesteparten av økningen i energiforbruket de siste ti årene er dekket med å hente opp og brenne mer kull.

Positive trender som at vi får stadig mer ut av hver energienhet (økt energiintensitet), og at stadig mer energi er fornybar, overskygges av kraftig økning i kullforbruket. Kull er i ferd med å ødelegge både klimapolitikk og klima.

Klimapanelet skriver det rett ut: «Mellom 2000 og 2010, har økt bruk av kull sammenlignet med andre energikilder reversert den mangeårlige trenden med dekarbonisering av verdens energiforsyning».

Forventer økning

Og enda klarere: Uten konkrete og eksplisitte tiltak for å redusere utslippene av klimagasser, forventer FNs klimapanel at befolkningsvekst og økonomisk vekst vil fortsette å drive utslippene oppover.

I klartekst betyr det: Uansett hvor effektive vindmøllene, vannkraften, solcellene og bioenergien blir – klodens CO2-utslipp vil fortsette å øke dersom politikerne ikke vedtar og gjennomfører tiltak som reduserer utslipp fra veitrafikk, kullkraftverk, bygninger og industri.

  • LES OGSÅ: La oljen ligge, forbruket må ned

Hva vil dette føre til?

Jo, konsentrasjonen av CO2 og andre drivhusgasser i atmosfæren vil øke kraftig. I fjor ble det for første gang målt konsentrasjoner opp mot 400 milliondeler (ppm) CO2 i atmosfæren, og nå i mars målte amerikanske myndigheter for første gang 400 milliondeler en hel uke fra observatoriet Mauna Loa på Hawaii.

Klimapanelet skriver at atmosfærens CO2-innhold vil passere 450 ppm CO2-ekvivalenter (alle drivhusgasser omregnet til CO2) innen 2030 og at den vil være på mellom 750 og 1300 ppm i år 2100 uten mottiltak.

Ved å studere iskjerner fra Antarktis vet forskerne at atmosfærens CO2-innhold de siste 880000 årene har variert mellom 200 og 300 ppm. Konsentrasjonen nå er altså 30 prosent høyere enn den naturlige variasjonen så lenge det har bodde mennesker på kloden.

Med dagens utslippstrend styrer vi mot fire grader eller mer i dette århundret, mener klimapanelet.

Utslipps-trendene:

Økningen det siste tiåret har vært over prognosene.

Passerte 49 milliarder tonn CO2-ekvivalenter årlig i 2010 (alle klimagassutslipp omregnet til CO2).

Til tross for enorm oppmerksomhet om klimatrussel og mange nasjonale mottiltak i mange land økte utslippene årlig med 2,2 prosent fra 2000 til 2010. Snittet fra 1970 til 2000 var 1,3 prosents økning.

Finanskrisen førte til kortvarig utslippsreduksjon i 2007 og 2008, men uten at det endret trenden. CO2-utslippene økte med tre prosent fra 2010 til 2011, med 1–2 prosent til 2012, og litt mer i fjor.

CO2 står nå for 76 prosent av våre klimagassutslipp, metan 16 prosent, lystgass 10 prosent og fluorkarboner to prosent.

75 prosent av økningen siden 2000 kommer fra industri og energiproduksjon.

Utslippene pr. person i fattige land er ni ganger lavere enn i rike land.

En økende andel av CO2-utslippene kommer fra vareproduksjon som selges internasjonalt – en stadig større del av USAs og Europas forbruksvarer produseres nå i Kina og Asia.

Ti av verdens land sto i 2010 for omtrent 70 prosent av klodens utslipp.