Nyhetsanalyse: Utenriksminister Børge Brende er i USA for å bli beroliget – men kan vertskapet gjøre det?
USAs utenriksminister Rex Tillerson har ikke tall på alle de gangene han har vært i Norge. Men hva hjelper det når makten sitter i Det hvite hus?
– Da jeg snakket med utenriksminister Rex Tillerson under G20-møtet i Bonn nylig, hadde han ikke tall på alle gangene han hadde vært i Oslo og Stavanger. Han kjenner forhold som er viktige for Norge meget godt. Det gjelder ikke minst spørsmål om energisikkerhet, sier utenriksminister Børge Brende til Aftenposten.
Han er denne uken på et besøk i USA, der et halvt times langt møte med utenriksminister Tillerson er programmets høydepunkt. Tillersons nære kontakt med Norge kommer av at han helt frem til nylig ledet oljegiganten Exxon som har en lang historie på norsk sokkel.
Brendes tur til USA skjer bare vel en uke etter at en rekke USA-topper var på beroligelsesreise til Europa. Visepresident Mike Pence, utenriksminister Rex Tillerson og forsvarsminister James Mattis møtte i ulike fora europeiske allierte. På sikkerhetskonferansen i München 18. februar slo Pence fast at USA står ved sine NATO-forpliktelser, men Europa må bruke mer penger på forsvaret,
– Jeg har ingen grunn til å tro at de ikke snakker på vegne av presidenten, og jeg føler meg helt beroliget på at Trump-administrasjonen står ved NATOs forpliktelsene og artikkel 5, sier han.
Artikkel 5 er der det slås fast at et angrep på ett NATO-land er et angrep på alle.
Men – alltid et men
Det amerikanske forsvarsdepartementet ledes av en tidligere NATO-general og Tillerson har bakgrunn fra oljebransjen. Begge har bred kontaktflate i Europa. Problemet er Det hvite hus.
I kjølvannet av den beroligende innsatsen som Pence, Tillerson og Mattis gjorde i Europa, var det flere som pekte på at twittermeldinger og uttalelser fra presidenten slo beina under innsatsen.
Trump har lenge hyllet Brexit som kan rive opp hele unionen om det sprer seg. Ingen av hans statsråder nevnte EU i sine taler i München. I et nytt intervju med Reuters 24. februar kalte Trump EU for vidunderlig.
Disse uttalelsene ble sett på som at visepresident Pence, som er kjent som pro-EU, hadde øvd mer innflytelse over presidenten enn hans sjefstrateg Steve Bannon. Sjefstrategen liker ikke EU.
Men det etterlater seg også spørsmål om administrasjonen taler med flere tunger. Forholdet til Russland er et annet tema der administrasjonen synes å bevege seg fra Putin-vennlig til å stille flere krav til Russland. I alle fall om en skal tro uttalelser fra Mattis etter NATOs forsvarsministermøte.
Tillerson og Mattis sitter ikke lenger i jobbene enn Trump ønsker, og det er til slutt Det hvite hus som avgjør administrasjonens politikk. Og inn i denne maktens indre sirkel er det vanskelig å trenge.
Tidligere var det slik at en ny president hentet medarbeidere fra det politiske miljøet i Washington. Det betydde folk med fartstid i tankesmier eller universitetsmiljøer som var kjente for diplomater. Det har ikke vært tilfelle i samme grad med Trump. Han har hele tiden vært en fremmed fugl.
Manglet inntak i nettverket
I et intervju med Aftenposten 30. januar sa statsminister Erna Solberg: «det er en utfordring at Regjeringen har manglet et politisk nettverk rundt presidenten man kan forholde seg til.»
– Foreløpig har det vært få kontaktpunkter inn i Trumps innerste krets, og det jobbes det med, sa hun.
Norge er langtfra alene om dette problemet:
En sentral NATO-diplomat sa til Aftenposten at det var vanskelig å få inntak i Det hvite hus etter at Trump-administrasjonen flyttet inn.
– Vi visste ikke hvem vi skal snakke med, legger han til.
Noe lettere er dette trolig blitt etterhvert som Trump fyller opp administrasjonen med offiserer.
Andre kilder sier til Aftenposten at etterhvert som Trump får på plass medarbeidere – dukker det også opp folk fra de mer etablerte politiske miljøene. Noe som kan gjøre det lettere å lese hva som skjer i Det hvite hus.
I slutten av mai skal president Donald Trump møte de andre stats- og regjeringssjefene til et kort NATO-toppmøte i Brussel. Det har vært hektisk diplomatisk virksomhet for å få dette på plass så raskt som mulig, nettopp for å få presidenten til å klargjøre hva som er hans linje.
I mellomtiden følger statsminister Erna Solberg og mange av hennes kolleger USAs president på Twitter – sammen med 25 millioner andre.
