Verden

Lederne planlegger en ny kurs for Europa. Det kan få konsekvenser for Norge.

BRUSSEL (Aftenposten): De store landene i Europa advarer om at EU kan klappe sammen dersom det ikke gjøres endringer.

Alle EUs medlemsland med unntak av Storbritannia møtes lørdag i Roma for å feire at det er gått 60 år siden Roma-traktatens signering. Her er den franske presidenten François Hollande (foran, t.v.), Tysklands forbundskansler Angela Merkel, den italienske statsministeren Paolo Gentiloni (bak, t.v.) og Spanias statsminister Mariano Rajoy på vei til et møte. Martin Bureau, AP / NTB scanpix

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

60-åringen som nå feries i Roma, er ikke av dem som passer rett inn i kategorien «verdens sprekeste».

Markeringen av Roma-traktatens signering skjer bare dager før britenes statsminister Theresa May formelt setter i gang Brexit og dermed tar med seg et av de største medlemslandene ut av unionen.

Om fire uker er det valg i Frankrike der ytre høyre ligger an til å gjøre tidenes brakvalg. Samtidig har Ungarn en statsminister som offentlig sier at målet hans er et «illiberalt demokrati», mens Polens nasjonalkonservative regjering er i åpen konflikt med Brussel.

Og selv om ledigheten har falt jevnt og trutt siden toppen i 2013, er den fortsatt på 10 prosent eller mer i syv land i Sør-Europa.

– Europa er i en dårlig forfatning, men det er fortsatt liv i den gamle jenta. Det å ha viljen og selvtilliten til å bli bedre, er halve kampen, skriver Oxford-professor Timothy Garton Ash i Financial Times.

  • I dette landet har folk høy utdanning og mye penger. Likevel leier de bolig hele livet.

Måneder med sjelegranskning

Arbeidet med å stake ut kursen videre startet etter britenes nei til fortsatt EU-medlemskap i juni. 1. mars la EU-kommisjonens president Jean-Claude Juncker frem mulige scenarioer for fremtidens Europa.

Fem scenarioer for EU:

1. Fortsette som før: De gjenværende medlemmene holder kursen. Det krever at EU leverer bedre og unngår å love for mye, advarer Juncker.

2. Det indre marked og ingenting annet: Her ser Juncker for seg at EU konsentrerer seg om det økonomiske samarbeidet og nedprioriterer fellesløsninger i saker som innvandring, sikkerhet og forsvar.

3. De som vil mer, gjør mer: EU fortsetter i ulike hastigheter, slik at grupper av medlemsland som ønsker å samarbeide mer på bestemte områder, får anledning til det.

4. Gjøre mindre mer effektivt: EU strammer inn og konsentrerer seg om et begrenset antall saker som blinkes ut som spesielt viktige.

5. Gjøre mye mer sammen: EU setter alle kluter til for en europeisk føderasjon.

Kilde: NTB

Frykter europeisk eksplosjon

Det som har fått mest oppmerksomhet er tanken om et EU i forskjellige hastigheter, altså at de landene som vil, kan fortsette veien mot et tettere og tettere samarbeid, uten at alle de andre må bli med.

– Lenge ble ideen om et differensiert Europa møtt med mye motstand, men i dag er det en idé som tvinger seg frem. Hvis ikke blir det Europa som eksploderer, sa Frankrikes president François Hollande i et intervju med Le Monde.

På et møte i Versailles tidligere denne måneden stilte de fire største landene i eurosonen – Tyskland, Frankrike, Italia og Spania – seg bak en slik tilnærming.

– De store landene er blitt utålmodige, og vi ser en voksende erkjennelse av at ting ikke kan fortsette å skure og gå som i dag. Samtidig er EU blitt så stort at det er vanskelig å fatte beslutninger. Det vi ser nå er på mange måter effektene av utvidelsen østover i 2004, sier Ulf Sverdrup, direktør i NUPI.

Samarbeid på kryss og tvers

Diskusjonen rundt forskjellige hastigheter er ikke ny. Samarbeidet i Europa foregår allerede på mange ulike nivåer og på kryss og tvers av land.

Norge er for eksempel ikke med i EU eller i EUs tollunion, men er med i det indre marked og i Schengen-samarbeidet. Tyrkia er ikke med i hverken EU, Schengen eller det indre marked, men er med i tollunionen. Irland er med i EU og eurosonen, men ikke i Schengen-samarbeidet.

Seks lag med EU-samarbeid og landene som er med:

(saken fortsetter etter grafen)

Den nye tilnærmingen vil imidlertid mer aktivt oppfordre til tettere samarbeid mellom grupper av land, selv om andre er imot. EU-kommisjonen nevner forsvars- og sikkerhetssamarbeid, harmonisering av skatteregler og samarbeid om arbeidstagerrettigheter som forslag til slike områder.

– Den enkle ideen om at du enten er innenfor eller er utenfor, kan legges død. EU har allerede akseptert at det er en voldsom differensiering i hvilke samarbeid landene er med på, noe Norge er et kroneksempel på, sier Jarle Trondal, professor ved Universitetet i Agder og Universitetet i Oslo.

Konsekvenser for Norge

Wolfgang Munchau, kommentator i Financial Times, mener EU-landene bør ta ganske hardt i og utvikle et kjerne-EU som samarbeider svært tett og en løsere tilknyttet ytre sfære.

– En slik struktur vil til og med kunne åpne for at Storbritannia melder seg inn på nytt. Men da er det ikke snakk om et EU som vi kjenner det i dag, men snarere en mer fleksibel oppfølgerorganisasjon, skriver Munchau.

Dersom en ny EU-arkitektur gradvis vokser frem, kan det få konsekvenser også for ikke-medlemmer som Norge, mener ekspertene.

– Norges forhold til EU kan fremstå som mer normalt og gi oss større innpass hos de medlemslandene som ikke går hardt frem med fordypet samarbeid. Men samtidig vil avstanden til den indre kjernen øke, sier Trondal.

Simon Hix, professor ved London School of Economics, spår at det etter hvert vil oppstå en diskusjon om rollen til de minst integrerte landene på innsiden av unionen og de som er rett på utsiden.

– Noen land, som for eksempel Sverige, kommer til å stå utenfor mange av de nye initiativene og vil kunne føle seg veldig isolert. Det kan sette i gang en interessant diskusjon, sier Hix til Aftenposten.

Britene skal sette i gang den formelle utmeldingsprosessen fra EU onsdag 29. mars. Etterpå venter to år med tøffe skilsmisseforhandlinger. Bildet viser hva deltagerne i et karneval i Düsseldorf i Tyskland mener om beslutningen. Martin Meissner, AP / NTB Scanpix

Suges inn i samarbeid

Sverdrup tror et eventuelt norsk eller britisk EU-medlemskap i en ytre sirkel av land ligger langt frem i tid, men han mener at britene ganske snart vil merke behovet for å finne måter å jobbe tett med EU på.

Det kan gi helt nye samarbeidsformer.

– Det er ganske enkelt å unngå et formelt medlemskap i EU, man kan la være å bli med, som Norge, eller melde seg ut, som Storbritannia. Men det er langt vanskeligere å unngå å bli trukket inn i europeisk integrasjon og samarbeid. Utenforlandene Sveits, Norge og Island opplever alle dette. Også britene vil se at de er nødt til å finne gode måter å samarbeide med EU på, sier han.

Øst kjemper imot

Ideen om et EU i flere hastigheter møter ikke bare trampeklapp. Særlig medlemslandene i Øst-Europa er redde for å bli overkjørt og oversett. De advarer om at det vil kunne gå ut over tilliten og samholdet i unionen dersom alle ikke lenger trekker i samme retning.

Nettstedet Politico beskriver hvordan deklarasjonen som skal vedtas i Roma, er blitt vannet ut i forhandlingene mellom landene. Opprinnelig sto det at EU-landene jobber sammen med en forståelse om at «noen av oss kan jobbe tettere, dypere og raskere på noen områder». Det er imidlertid ventet at den endelige slutterklæringen vil inneholde langt rundere formuleringer.

For Norges del mener Sverdrup at det viktigste er at organisasjonene i Europa finner en samarbeidsform som fungerer.

– Både EU og NATO, de to viktigste organisasjonene i Europa, er under betydelig press. Dette er en dramatisk tid i europeisk historie, sier han.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. EU
  2. Jean-Claude Juncker
  3. Norge
  4. Europa
  5. Brexit

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Europaminister Bakke-Jensen tar fartskrangelen i EU med knusende ro

  2. DEBATT

    Et land blir ikke «great again» ved å lukke grensene mot naboene. Det blir «alone again» | Jonas Gahr Støre

  3. VERDEN

    Midtpunkt i EU for én dag: EØS-englebarna feiret 25-årsdagen med EU-toppene

  4. VERDEN

    Emmanuel Macron la frem planer for dramatiske endringer i Europa

  5. VERDEN

    Etter skilsmissen med EU kan Storbritannia ende opp med norsk løsning. Er det hit stormakten vil flytte inn?

  6. VERDEN

    EU-toppen vil ha «Europas forente stater»: – Morgendagens verden blir en verden av imperier