Mange av dem er mistenkt for å være IS-medlemmer. Nå er de stuet sammen i overfylte celler.

NINEVEH PROVINSEN, IRAK (Aftenposten): Irakske myndigheter har arrestert så mange mistenkte IS-medlemmer at de ikke vet hvor de skal gjøre av dem. Aftenposten fikk se en av de overfylte cellene.

Det lukter som et fjøs i det vi nærmer oss rommet som brukes som fengselscelle. Men det er ikke kyr som er stuet sammen, det er mennesker.

Mennene stirrer spørrende på oss i taushet mens vi står der. Det er så man kan føle usikkerheten og angsten deres vibrere i den tette luften.

Mens noen av mennene er blitt fengslet av andre årsaker, så har mange av dem blitt arrestert i det de har forsøkt å komme seg ut av Mosul, den tidligere IS-bastionen som er i ferd med å bli erobret av de irakske styrkene. De er blitt pågrepet i det de har forsøkt å blande seg med flyktningstrømmen, som til nå teller over 180.000 bare fra Vest-Mosul siden den 19. februar.

Noen er blitt angitt av folk som kjenner dem, mens andre er blitt identifisert ved hjelp av en navneliste som byråkratene til IS selv laget. Det er en liste med 22.000 navn, ifølge lekkasjer til mediene i fjor.

Ingen plass til å sove

Mennene sitter i seks rader, med cirka 16 mann i hver rekke. Det skulle i så fall tilsi at det er minst 96 menn i rommet som er cirka 30 kvadratmeter stort. Det vil si, alle de 96 kan neppe karakteriseres som menn. De ser mer ut som gutter tidlig i tenårene.

For å få hvile, sitter de på huk. Det er ingen plass til å ligge. Selv om det er ganske kjølig vær ute i Nord-Irak, er mennene lettkledde. Kroppsvarmen deres gjør rommet mer enn varmt nok.

Vaktene har satt opp en maskin som skal lede frisk luft inn i rommet. Den samme maskinen forsyner også et naborom med luft gjennom en luke med et gitter. Vi kikker inn gjennom luken og ser enda et rom som er overfylt med menneskekropper.

Irak kritiseres skarpt i fersk rapport

Dette er bare ett av flere improviserte fengsler som irakske sikkerhetsmyndigheter blant annet har tatt i bruk for å fengsle mistenkte IS-medlemmer. Bygningene er ikke laget for å fungere som fengsler. I en fersk rapport som menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch har laget, får irakske myndigheter skarp kritikk for det som karakteriseres som nedverdigende forhold.

Irakske myndigheter holder 1269 personer fengslet uten tiltale i overfylte fengselsanlegg i de to byene Qayyarah og Hammam al-Alil, ifølge rapporten. Byene ligger henholdsvis 60 og 30 kilometer sør for Mosul. Bare i Qarrayah holdes minst 80 personer under 18 år fengslet. Den yngste er 13 år gammel. Minst én av fangene har sittet fengslet der i 6 måneder.

– De beklagelige forholdene i Qayyarah og Hammam al-Alil viser at irakske myndigheter ikke sørger for den mest grunnleggende standard i fengslene eller et fungerende rettssystem, sier Saral Leah Whitson, Midtøsten-direktør for Human Rights Watch.

De fastslår at minst fire fanger har dødd av sykdommer som kunne vært behandlet. To har måttet amputere bena. I Qayyara satt 114 fanger i et rom på 24 kvadratmeter den 3. mars. De delte ett toalett og vinduene var murt igjen. To små vifter ble først plassert i det ene vinduet da HRW kom på besøk. Mange av dem lider av den plagsomme hudsykdommen skabb. Menneskerettighetsgruppen mener forholdene er så ille at de mener det juridisk sett kan betraktes som fangemishandling.

– Vil du snakke med en av dem

Da Aftenposten besøkte et av fengselsanleggene nylig, tok vi opp de mange IS-mistenktes fengslingssituasjon.

– Vil du snakke med en av dem? spør mannen i den irakske etterretningstjenesten som har tatt oss inn på sitt kontor. Han er ansvarlig for både fengselet og avhørene av de mistenkte.

Kort tid etterpå blir en tynn ung mann iført møkkete klær ført inn i rommet. Han kaster seg umiddelbart ned på kne. Han rister lett på hendene og er tydelig redd.

Han ser halvlitersflaskene med vann som står på et bord fordi vi er blitt tilbudt dem litt tidligere. Han signaliserer at han er svært tørst og blir tilbudt den ene flasken. Han kaster den i seg som en mann som har kommet ut av ørkenen. Før vår lille prat er over, har han drukket fire flasker.

Flisleggeren som ble vakt for IS

– Det er svært trangt i cellen. Vi må sove sittende, forteller fangen.

Mange er syke. En av fangene døde tre dager tidligere. – Han døde av en hjertelidelse, skyter etterretningssjefen inn.

Også flere andre har dødd, ifølge en mann Aftenposten traff i Qayyarah. Mannen opplyste at han hadde jobbet som vakt ved fengselet i seks måneder, og at syv mennesker hadde dødd av forskjellige sykdommer i løpet av den tiden.

Fangen sier han før 2014 jobbet som flislegger i byen Erbil. Han hevder han bare har vært vakt ved et av IS' våpenlagre i Mosul og bare i et halvt år. Han måtte gjøre det for å fø familien. Etterretningssjefen sier han ikke tror ham.

Under øyet har fangen et rift. Et slagsmål i cellen, forklarer han. Med så mange menn så tett på hverandre, så blir det bråk.

– Hvordan er holdningen hos IS-medlemmene i Mosul? spør vi.

– Moralen er dårlig. Alle vil rømme, hevder han, uten at vi klarer å fastslå om dette bare er det han tror vi vil høre. Selv liker han ikke IS, påstår han.

– Jeg vil bare ut herfra og bli som en av dere, sier han.

Human Rights Watch skriver at en dommer har villet løslate 300 av fangene, men at sikkerhetspolitiet likevel ikke har sluppet dem fri. I mange tilfeller er det et spørsmål om hvorvidt uskyldige personer som har samme navn som et IS-medlem, er blitt arrestert.

Den oppgitte mannen

Også mens vi sitter inne hos etterretningssjefen, så kommer det en delegasjon med militære ledere på besøk. Uten å merke seg ved at det sitter to fremmede menn i rommet så begynner den ledende av de tre mennene å klage sin nød.

– Kan du ta imot flere fanger? Vi må få plassert enda flere som blir pågrepet ved flyktningleirene, sier han.

– Det går ikke. Det er allerede for mange her, svarer den andre. – De får ikke nok luft.

Den oppgitte mannen har fått et enda tristere uttrykk i ansiktet. Han kikker bort på oss.

– Hvem er de der?

– Det er bare noen norske journalister.

– Å ja.

Han fortsetter å klage litt til, men kommer ikke noe videre. Han må dra til neste fengsel for å forsøke å finne noen flere plasser der. Imens fortsetter IS å tape på slagmarken og antallet fanger fortsetter å øke.