Verden

Europa kler av muslimer. Forbudene sprer seg til stadig flere land.

- Jeg tror ekstremismen vokser frem når man begrenser folks handlefrihet og følger med på alt de gjør, sier Hajar (21) fra Brussel-bydelen Forest.

BRUSSEL (Aftenposten): Ni europeiske land kan snart ha forbud mot burka og niqab. Ekspert venter enda flere restriksjoner på muslimers klesdrakt og levemåte.

  • Øystein Kløvstad Langberg
    Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

– Altså, jeg ville aldri brukt burkini selv. Jeg synes de er fryktelig stygge, men folk må få gå med det de vil, sier Hajar (25).

Hun står bak disken i en butikk ved togstasjonen Gare du Nord i Brussel. Hajar har på seg joggesko, olabukse, genser og hijab.

– Debatten om burkini er helt latterlig. Folk sover på gaten rett her ute, i søppel, men det bryr ingen seg om. Det viser bare at politikerne ikke har noe å gjøre, sier hun.

Butikkene i Rue de Brabant selger alt fra tradisjonelle festklær og slør til falske fotballdrakter og glorete plastaktige Disney-effekter. Ingen av dem vi snakker med, har burkinier i sortimentet.

– Det er ikke noe marked for det. Jeg hadde ikke hørt om burkini en gang før inntil nylig, jeg tror folk kjøper det på nett, sier en butikkeier som kaller seg Hassan (44).

Forbud mot burka og niqab spres

Forbudet mot burkini spredte seg som ild i tørt gress i Frankrike etter terrorangrepet mot Nice i juli. I løpet av noen uker var det innført i 30 franske byer.

Tiltakene føyer seg inn i en trend der flere og flere land i Europa innfører forbud og restriksjoner mot muslimske klesplagg.

Frankrike var først ute med å totalforby heldekkende ansiktsslør som burka og niqab på offentlig sted. Det skjedde i april 2011. Siden er lignende forbud blitt innført i en rekke land og regioner i Europa, og nye nasjonale forbud er på trappene i både Tyskland, Estland og Latvia.

– Frankrike har ledet an, og forbudene mot heldekkende ansiktsslør er relativt enkle å argumentere for prinsipielt: Man må kunne kreve at mennesker skal identifisere seg i det offentlige rom, og man må kunne se ansikt og mimikk. Det er menneskerettighetsdomstolen enig i, sier Njål Høstmælingen, direktør for International Law and Policy Institute (ILPI).

Ikke forbud i Norge

Han mener terrorangrep og flyktningkrise er grunner til at forbudene sprer seg til stadig flere land. I Tyskland blir nettopp sikkerhet brukt som begrunnelse for det foreslåtte forbudet som ble presentert som en del av en anti-terrorpakke i forrige uke.

I Skandinavia finnes det ennå ikke noe generelt forbud mot heldekkende slør i offentlige rom.

– Jeg tror land etter land vil følge etter, og det er ikke usannsynlig at det også kommer til Norge etter hvert, sier Høstmælingen.

  • Filip Rygg om burkini-forbud: Vesten henter inspirasjon fra islamistiske regimer

Tom uten hijab

Ute på gaten i Belgia møter vi en annen jente som også heter Hajar (21). Hun er akkurat ferdig med eksamen og bruker ettermiddagen på shopping. På studiestedet og i den fremtidige jobben som lærer får hun ikke bruke hijab, men nå har hun tatt den på.

– Jeg synes det er rart at man ikke får vise hvem man er. Uten hijaben føler jeg meg tom, det er liksom noe som mangler, sier hun.

På stranden bruker Hajar T-skjorte og en kort bukse, men hun sier hun vet om flere som foretrekker burkini. Klesplagget er forbudt i de fleste svømmebassenger i Belgia, men er lovlig på stranden. Politikere i det flamske nasjonalistpartiet N-VA har imidlertid tatt til orde for et forbud inspirert av sine franske naboer.

– Det er greit nok at det er burkiniforbud i svømmebasseng, men at man skal regulere hva folk har på seg når de bader i havet, det skjønner jeg ikke. Havet må være for alle, sier Hajar.

Niqaben er i ferd med å bli forbudt mange steder i Europa.

Forbud opphevet i Frankrike

Det franske burkiniforbudet har skapt voldsom debatt, men ledende franske politikere fra alle de tre store partiene har gått ut og støttet det.

Statsminister Manuel Valls har for eksempel sagt at burkinien er uttrykk for «kvinneslaveri». Fredag ble forbudene imidlertid opphevet av den franske grunnlovsdomstolen, men flere borgermestre sier de vil fortsette å dele ut bøter. Valls skriver også på sin Facebook-side at domsbeslutningen ikke vil stilne «en fundamental debatt».

– De juridiske argumentene var at burkinien kunne skape aggresjon, sinne og sosial uro. Slike argumenter kan holde rettslig i en liten periode, men lar seg ikke opprettholde over tid, sier Høstmælingen.

Mens forbud mot burka og niqab er relativt enkelt juridisk sett, peker han på at det er betydelig vanskeligere å legge generelle begrensninger på plagg som burkini eller hijab. Frankrike har hatt hijabforbud i skolen siden 2004, men elevene kan heller ikke ha på seg kippa eller store kors.

– Restriksjonene på hijab må være knyttet til en spesifikk sektor eller arbeidsplass, for eksempel politi, forsvar, sykehus eller skole. Argumenter om at klesplaggene bryter med verdier og tradisjoner holder ikke. Men de kan selvfølgelig likevel være den bakenforliggende årsaken.

Redd for hijaben

Kvinnene Aftenposten møter i Brussel, er ingen varme forkjempere for hverken burka eller niqab og sier de aldri ville brukt det selv. De frykter likevel at forbudene er et steg på veien mot enda mer omfattende restriksjoner på muslimske klesdrakter.

– Forbud mot heldekkende slør kan fungere som en døråpner for andre forbud. Vi vil nok se flere innskrenkninger på muslimers klær og levemåte fremover. Noen kan være legitime, andre vil fremstå som urimelige. For meg ser det veldig rart ut når franske politimenn står rundt en kvinne på stranden i Frankrike og ser på at hun kler av seg, sier Høstmælingen.

Bildene av fransk politi som omringer en kvinne med burkini på stranden i Nice i Frankrike har skapt mye debatt.

Han mener europeiske land har fått større mulighet til å innføre restriksjoner og forbud fordi Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) ikke er like streng som tidligere.

– Domstolen var tidligere ganske tøff, men også den er opptatt av å ha legitimitet i folket. I Storbritannia tar ledende politikere til orde for å trekke landet ut av EMD og domstolen frykter at flere land vil følge etter. Så landene har fått større handlingsrom, mener Høstmælingen.

Bensin på bålet

Han advarer mot en polarisert debatt som gjør situasjonen verre.

– Noen tiltak, som forbud mot kjønnsdelte klasser, kan bidra til bedre integrering, men jeg frykter at mange av restriksjonene sende folk rett i hendene på ekstremister. Bildet fra stranden i Nice er et eksempel på det. Det er bensin på bålet.

Kvinnene i Brussel sier de ikke tror forbud mot muslimers klesplagg vil hjelpe i kampen mot ekstremisme.

– Jeg tror folk trenger å føle at de får puste og har frihet. Ekstremistene blir ikke borte selv om burkaen eller burkinien gjør det.

Er du interessert i EU, NATO og utviklingen i vår egen verdensdel? Da kan du følge Europa-korrespondenten på Facebook og på Snapchat (brukernavn: olangberg).

Kan Europa stanse terror ved å forby burka? Hvordan er det å leve i et land der en stor andel av kvinnene går med niqab? Svarene får du i den siste utgaven av podcasten Aftenposten Verden.

Les mer om

  1. Integrering
  2. Islam
  3. Ekstremisme
  4. Terrorisme
  5. Europa
  6. Tyskland