Verden

Det tyrkiske regimet har øyne og ører overalt: Sa han ikke ville servere president Erdogan. Slengbemerkningen brakte ham rett i fengsel

Tyrkias president Erdogan slår stadig hardere ned på sine motstandere. Landet kan være på vei mot borgerkrig, sier opposisjonelle til Aftenposten.

Senol Buran driver kaféen i avisen Cumhurryiet. En slengbemerkning om Tyrkias mektige president Erdogan brakte servitøren rett i fengsel, anklaget for å ha kritisert presidenten.
  • Christina Pletten

Det er nå nærmest nulltoleranse for kritikk av presidenten, og regimet har øyne og ører overalt. Det fikk Şenol Buran oppleve første juledag, da han ble satt i fengsel, anklaget for å ha kritisert Erdogan.

Buran driver kafeteriaen i avisen Cumhurryiet. Hans lovbrudd: Han sa til en politimann som var innom kafeen at han ikke ville servert te til president Erdogan, om han hadde kommet dit. Buran satt en uke i fengsel.

Regjeringen publiserer jevnlig navnene på personer de regner som regimefiendtlige, spesielt journalister og akademikere.

Da Aftenposten fikk i kontakt med én av dem denne uken, unnskyldte personen seg hurtig før samtalen ble brutt.

– Unnskyld, unnskyld. Jeg kan ikke snakke med medier lenger. Jeg kan ikke engang tenke lenger, sa den prominente tyrkiske samfunnsdebattanten.

Frelser eller despot? President Recep Tayipp Erdogan er både fryktet og avholdt, men hans grep om makten er udiskutabelt. Her er Erdogan og konen Emine sammen med to syriske barn like før jul.

Mot et mer totalitært styre

Et turbulent år med terror og kuppforsøk har gjort den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan sterkere enn noensinne. Han har hatt vedvarende unntakstilstand og sparket over hundre tusen offentlig ansatte. Nå er Erdogan den mest innflytelsesrike politikeren i landets moderne historie, ifølge kommentatorer.

I 2017 håper presidenten å bli enda mer enerådig. En grunnlovsendring vil gi ham mulighet til å sitte ved makten til 2029.

– Det er ingen vei tilbake for Erdogan nå. Han er inne i en ond sirkel der eneste veien frem er mer totalitært styre: mer undertrykking, mindre menneskerettigheter og en total forkrøpling av parlamentet, sier Yavuz Baydar, en kjent tyrkisk kommentator og journalist som ble tvunget i eksil etter kuppet i sommer.

Presidentens tilhengere er svært engasjerte i sin støtte.

Her er Erdogans knallharde grep om makten:

Knuser mediene

Det siste året har over 100 mediebedrifter blitt stengt ned, og det tyrkiske regimet har satt så mange pressefolk i fengsel at det har satt verdensrekord.

Tyrkia står nå for en tredjedel av alle verdens fengslede journalister, ifølge The Committee to Protect Journalists. Neste land på listen, Kina, har bare halvparten så mange.

Mange av landets toppjournalister har flyktet i eksil. En av dem, «Mehmet», forteller til Aftenposten at Erdogan-regimet har frosset midlene hans og fratatt familien i Tyrkia passene. Han frykter nå for egen og familiens sikkerhet.

– Det er ikke lenger mulig å bedrive uavhengig journalistikk. Én tidligere kollega er blitt bonde, en annen er blitt taxisjåfør, sier «Mehmet», som må være anonym av sikkerhetshensyn.

– Livet er tøft, for ikke å si farlig, for alle om ikke er for Erdogan. Det finnes omtrent ikke frie medier lenger. En journalist som jobbet for The Economist fikk dødstrusler. Dette fører etterhvert til at pressen sensurerer seg selv.

Erdogan sa onsdag at terrorangrepet i Istanbul var et forsøk på å splitte nasjonen, og at staten ikke blander seg inn i folks levemåte.

– Ingens livsstil er systematisk truet i Tyrkia, sa Erdogan.

Endrer grunnloven

Den foreslåtte grunnlovsendringen vil gi presidenten makt til å utarbeide statsbudsjettet, utnevne regjeringen samt å styre ved dekret. Nasjonalforsamlingens rolle vil være å godkjenne dekretene eller utlyse nyvalg, men det krever to tredjedelers flertall, skriver nyhetsbyrået Reuters.

Det er ventet at endringene blir vedtatt i en folkeavstemning denne våren.

Den tyrkiske presidentrollen er i teorien hovedsakelig seremoniell, men Erdogan styrer i dag landet ved dekret. Presidenten avsatte i praksis den forrige statsministeren, Ahmet Davutoglu, fordi han begynte å bli for populær.

– Erdogan skalter og valter med regjeringen som han vil. Han har en unik status i regjeringspartiet og alle statsrådene har sin posisjon på grunn av sin relasjon til presidenten. Derfor kan han dominere regjeringen slik han vil, fremholder Tyrkia-ekspert Einar Wigen ved Universitetet i Oslo.

  • Les den dramatiske historien om Mehmets flukt fra Tyrkia etter kuppforsøket.

Vingeklipper generalene

Tyrkias generaler ble vingeklippet, ved hjelp av rettsvesenet, fra 2008 til 2011. Flere hundre militære og akademikere ble dømt til lange fengselsstraffer - angivelig fordi de planla et kupp.

– Ved hjelp av anklager som kombinerte reelle forhold med oppdiktede beskyldninger, men med adskillige falske bevis, fikk regimet fjernet mange sekulære offiserer, påpeker Wigen.

I april i fjor ble dommene tilsidesatt av Tyrkias høyeste ankedomstol fordi påtalemyndigheten ikke hadde klart å bevise at det hemmelige nettverket faktisk eksisterte, ifølge tidsskriftet The Atlantic.

– Tidligere så tyrkerne på militæret som uhildet og hevet over den skitne politikken – som voktere av den sekulære staten – men offentlighetens tiltro til generalene ble revet ned på grunn av disse rettssakene, forteller Wigen.

Den tyrkiske presidenten har vendt seg bort fra EU og vestlige verdier, sier kommentatoren Yavuz Baydar. – Erdogan er den perfekte tyrkiske president for europeiske ledere som egentlig ikke ønsker landet i unionen.

Vender seg mot allierte

Erdogan tok makten med støtte fra en bred koalisjon av islamister, kurdere og liberale velgere. Siden har mange av dem skallet av, mens nasjonalistene har flokket seg rundt den stadig mektigere lederen. I jakten på nye velgere har Erdoans retorikk blitt mer og mer nasjonalistisk, og de som ikke støtter ham, blir utpekt som forrædere, påpeker Wigen. De siste årene har også maktkampen med tilhengerne av den muslimske predikanten Fethullah Gülen, som lever i eksil i USA, vært knallhard.

«Mehmet», journalisten i eksil, mener Erdogan svekker sin egen kontroll og radikaliserer store grupper som tidligere har støttet AKP.

– Tyrkia risikerer å bli «pakistanisert». Det betyr bombeangrep og radikalisering av motstandere. Han ofret blant annet moderate kurdere for å tekkes nasjonalister. Nå klarer han ikke å kontrollere volden, sier «Mehmet», som mener Tyrkia kan være på vei mot borgerkrig.

Kommentator Yavuz Baydar er også pessimistisk.

– Det går mot full kræsj på en eller annen måte – enten konflikt eller nytt kuppforsøk. Tyrkia er et land i rask oppløsning, sier Baydar.

Utnytter terror og kuppforsøk

Flere forskere peker på at en forestående utrenskning av gülenistiske offiserer var årsaken til militærkuppforsøket i fjor.

– Derfor forsøkte offiserene seg med et desperat kuppforsøk, men resultatet ble enda større utrenskninger, forteller Wigen.

Politiske motstandere, inkludert «Mehmet» og Yavuz Baydar, hevder Erdogan hadde kjennskap til kuppforsøket og tillot en begrenset aksjon for å kunne slå tilbake hardt. Uansett har kuppet endt med å gi Erdogan mer makt, men det har også svekket landets rolle som en konstruktiv brobygger.

– Erdogan er blitt svært mektig, men han er i stor grad fanget av omstendighetene. Han reagerer på det som skjer, og han er dyktig til å sette grupper opp mot hverandre. Det er imidlertid vanskelig å se hvilket politisk prosjekt han har annet enn å få mer makt selv, fremholder Wigen.

Les mer om

  1. Recep Tayyip Erdogan
  2. Tyrkia
  3. Medier
  4. Demokrati