Verden

Eliteuniversitetene Yale og Harvard fikk hemmelige gaver fra Kina, Russland og Saudi-Arabia

Amerikanske myndigheter gransker milliardgaver, kontrakter og donasjoner fra Kina, Russland og Saudi-Arabia til prestisjeuniversiteter som Yale og Harvard.

Studenter ved Yale University feirer eksamen. Nå granskes universitetet for milliardoverføringer fra autoritære land som Kina, Russland, Qatar og Saudi-Arabia. Jessica Hill / Ap/ Scanpix

  • Per Anders Johansen
    Journalist

Universitetene Harvard og Yale er blant verdens mest prestisjefylte utdanningsinstitusjoner, og tiltrekker seg både de rikeste og flinkeste studentene fra hele jorden.

Nå får de kritikk for ikke å rapportere om gaver og overføringer fra autoritære land som Kina, Russland, Qatar, Iran og Saudi-Arabia.

«Yale har mottatt 375 millioner dollar i utenlandske gaver og kontrakter de siste fire årene som ikke er rapportert inn», ifølge et brev fra det amerikanske utdanningsdepartementet.

Departementet uttrykker dessuten «bekymring for at også Havard kan mangle kontroll over utenlandske penger, og har unnlatt å rapportere om utenlandske gaver og kontrakter».

Nå skal pengegavene fra autoritære regimer granskes, skriver Wall Street Journal.

Bak ligger en skandale som vekker stor oppsikt i det internasjonale forskningsmiljøet.

Den internasjonalt kjente nano-forskeren Charles Lieber ved Harvard University ble arrestert i januar av amerikansk politi, anklaget for å ha løyet om sin forskning for Kina. Han har tidligere vært nevnt som en Nobel-kandidat for sin forskning. Katherine Taylor/ Reuters/ Scanpix

«De tusen talenters plan»

28. januar ble en av verdens fremste nanoforskere, Charles Lieber, arrestert av amerikansk politi. Harvard-professoren er blitt pekt på som en mulig fremtidig Nobelpris-kandidat.

Nå er han anklaget for å lyve til FBIs spesialagenter om sin skjulte millionlønn fra Kina.

Lieber signerte en kontrakt med den kinesiske «De tusen talenters plan», som har til hensikt å rekruttere fremtredende utenlandske forskere til Kina. Lieber forpliktet seg til å forske på bruk av nanoteknologi i litiumbatterier.

Den svært gunstige avtalen sikret ham 50.000 dollar i måneden, samt reise- og bokostnader.

I tillegg fikk han 1,5 millioner dollar for å lage et nanolaboratorium ved Wuhan Universitetet (WUT), ifølge dokumenter fra FBI som magasinet Science har publisert. Science betegner saken som et «mysterium», siden Lieber knapt har publisert noen artikler om dette temaet.

Laboratoriet kalte seg et Harvard-WUT-prosjekt, uten at Harvard var klar over det.

Lieber var en av en rekke internasjonale forskere som ble lokket av svært lukrative tilbud fra Kina.

Lieber og hans advokater har foreløpig ikke kommentert saken til mediene. Men ifølge avisen Boston Herald sier forsvareren Peter Levitt at Lieber og hans kone har sagt seg villige til å gi innsyn i sine utenlandske bankkontoer.

Kinas president Xi Jinping i møte med presidenten for Havard University Lawrence Baco i «Folkets store hall» i Beijing i mars 2019. Nå får Harvard kritikk for skjulte pengeoverføringer fra blant annet Kina. Andrea Verdelli / Ap/ Scanpix

Etterlyser åpenhet om gavene

– Dette handler om åpenhet, sa den amerikanske utdanningsministeren Betsy DeVos i en presseuttalelse.

– Hvis høyskoler og universiteter tar imot penger og gaver fra utlandet, så fortjener deres studenter, donorer og skattebetalerne å vite hvor mye og fra hvem.

Etter amerikansk lov er institusjonene pålagt å offentliggjøre utenlandske gaver og kontrakter på mer enn 250.000 dollar to ganger i året. Hensikten er å sikre innsyn i eventuell utenlandsk innflytelse.

Kritikere mener granskningen kan svekke universitetenes avhengighet og ødelegge for internasjonalt forskningssamarbeid.

Det pekes også på at amerikanske myndigheter i tre årtier ikke har brydd seg om rapporteringskravene, som dessuten fører til svært mye byråkrati.

Flere ser også på kampanjen som en del av Trump-administrasjonens politiske linje. TV-kanalen Fox og konservative medier i USA har brukt saken til å kritisere «Ivy League»-universitetene for å drive «propaganda og spionasje».

Studenter ved Harvard University feirer at semesteret er over i mai 2019. Harvard rystes nå av at en fremtredende forsker er anklaget for lovbrudd i forbindelse med forskning for Kina. Brian Snyder/ Reuters/ NTB scanpix

Russland, Kina, Iran og Saudi-Arabia

Granskningen er spesielt rettet mot overføringer til universitetene fra selskaper og personer som Trump-administrasjonen mener utgjør en sikkerhetsrisiko, eller er underlagt sanksjoner:

  • De kinesiske telegigantene Huawei og ZTE.
  • Det russiske dataselskapet Kaspersky Lab og stiftelsen Skolkovo, som er betegnet som en teknologisk spydspiss for Kreml og finansieres av noen av Russlands rikeste menn.
  • Statlige virksomheter og privatpersoner fra Saudi-Arabia, Iran og Qatar.
  • Flere av overføringene har gått gjennom det som beskrives som «ugjennomsiktige stiftelser» og «sofistikerte juridiske strukturer».
  • Amerikanske myndigheter gransker også Konfucius-instituttene, som har inngått avtaler med flere hundre amerikanske læresteder.

– Yale tar det svært alvorlig at finansiering fra utenlandske kilder ikke på noen måte svekker amerikanske interesser, sier Yales direktør for mediekontakt til National Public Radio. Harvards talsmann svarer at de vil gi alle opplysningene som etterlyses.

Granskningen omfatter også flere andre store utdanningsinstitusjoner i USA, blant annet universitetene i Boston, Chicago, Colorado, MIT, Pennsylvania og Texas.

Ifølge en rapport til Kongressen undersøkes utenlandske gaver og kontrakter for tilsammen 6,5 milliarder dollar.

Inngangen til campusen ved Havard universitet i Cambridge i USA. Charles Krupa / Ap/ Scanpix

Kinas «lange arm»

En rapport fra den norske ambassaden i Kina beskrev Konfucius-instituttene som den «lange armen» for kinesiske propagandamyndigheter.

«KI ønsker å fremstå som uavhengige kulturinstitusjoner, men knytter seg i realiteten tett til partnerinstitusjonen i vertslandet, og er i stor grad politisk kontrollert fra Beijing», heter det i en rapport som universitets- og høyskoleavisen Khrono fikk innsyn i.

På den andre siden har pengebruken fått kritikk på hjemmebane i Kina, hvor mange kinesere ikke har råd til å betale utdannelse for sine barn.

Mange av utdanningsavtalene innebærer at lærere og foredragsholdere skal godkjennes av Kina. I flere av avtalene står det spesifikt at kinesisk lov skal gjelde. Kritikerne mener dette innebærer at Kina «eksporterer» sensur og hindrer kritisk diskusjon.

– Når noe er finansiert av kinesiske myndigheter, så vet du hva du får, sa en skolesjef ifølge en rapport lagt frem for Kongressen.

  1. Les også

    På Molde lufthavn står oligarkenes privatfly. Det tyder på en ny, hemmelig fisketur i Romsdal.

  2. Les også

    Før lo de av ham. Nå er han blitt landets mektigste person.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Kina
  2. Russland
  3. Universitet

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Korona skaper katastrofe for oljeindustrien og norske arbeidsplasser. Hvorfor gjør Putin situasjonen verre?

  2. VERDEN

    Vaktbikkje som snuste på hundelufting, fikk marsjordre. Strid om USAs riksrevisorer.

  3. VERDEN

    En e-post fra din datters lærer? Vær forsiktig, det kan være hackernes nye metode.

  4. VERDEN

    Tyrkia truer med nært forestående offensiv i Idlib.

  5. VERDEN

    Krigen i Syria: Trump ber Russland stoppe grusomhetene

  6. VERDEN

    FN: 900.000 drevet på flukt nordvest i Syria