Verden

Eksperter: Disse har fortjent fredsprisen mest og minst

<iframe src="http://media.aftenposten.no/mm/timeline/nobelsfredspris/" scrolling="no" height="502" width="800" frameborder="0"></iframe><br></br><br></br> Nesten alle av Aftenpostens eksperter trekker fram Lech Walesa som en ekstra betydningsfull vinner av Nobels fredspris. Gandhi og EU går igjen som forbigåtte fredspriskandidater, mens få mener Barack Obama og Henry Kissinger fortjener et fredskyss.

  • Arild Færaas

LES OGSÅ:

Les også

Ingen bedring i Kina etter Lius Fredspris

Fredag klokken 11 skal Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen, avsløre hemmeligheten om hvem som får Nobels Fredspris 2011.

Det eneste som er sikkert er at prisen også i år vil skape debatt. Bare de siste årene har USAs president Barack Obamas pris fått mange til å mene mye om hva en fredspris er, og Nobelkomiteens pris i fjor til Liu Xiaobo førte til kjølige diplomatiske forbindelser mellom Norge og Kina.

110 år etter at prisen først ble delt ut har Aftenposten.no sendt fire spørsmål til fem eksperter om «høydepunkter, skuffelser og kuriosa» i Nobels Fredspris' historie.

Dette er spørsmålene:

Dette er medaljen som Nobelprisvinneren vil få. Foto: Roald, Berit

1.Hvilke utdelinger av Nobels fredspris var viktigst?

2.Hvem av dem som har fått prisen, fortjente den minst?

3.Hvilken utdeling synes du var mest kuriøs?

4.Er det noen kandidater som burde ha fått den, men som har blitt forbigått?

Hva mener du om tidligere nobelprisvinnere? Diskutér nederst i denne saken

Janne Haaland Matlary

Foto: Olsen Olav

– professor i internasjonal politikk og tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet, plukker tre vinnere ut utfra hva prisvinner selv har gjort. — Dag Hammarskjöld (1961) var en unik aktør som generalsekretær i FNs oppbyggingsfase. Rene Cassin (1968) forfattet verdenserklæringen om menneskerettighetene og var en mesterlig jurist. Og Lech Walesa (1983) viste utrolig mot, og stod midt oppe i oppstanden i Polen som fronfigur. Den pristildelingen hadde direkte effekt på frigjøringen av Polen fra kommunismen, mener hun.

Haaland Matlary trekker fram to amerikanere på spørsmålet om hvilke fredsprisvinnere som fortjente den minst – Al Gore og Barack Obama.

— Al Gore fordi han tjener masse penger på sine klima-opptredener, noe som gjør at jeg mistenker at pengemotiver spiller en altfor stor rolle. Dessuten har etter mitt skjønn klima relativt lite med fred å gjøre, selv om det kan være årsak til konflikter. Obama er uten tvil særdeles dyktig, men fikk prisen uten å ha utrettet noe for å få den. Det var pinlig, også for ham. I ettertid er det jo heller ikke mye å rope hurra for med henhold til resultater av hans utenrikspolitikk: Guantanamo er åpen ennå, det er ingen forhandlinger mellom Israel og Palestina, og USA vil legge ned veto mot Palestina i Sikkerhetsrådet.

LES OGSÅ OM GORE:

Les også

- Ingen fortjener fredsprisen mer

Om den mest kuriøse fredsprisvinner svarer professoren slik.

— Det er litt på siden å gi prisen til aktører som bare gjør jobben sin som Leger uten Grenser, Røde Kors, FN, Amnesty og så videre. Det ufarliggjør prisen, mener hun.

Hun er ikke i tvil om hvem som er forbigått.

— EU. Ingen annen aktør har skapt fred i Europa som den. Historisk var det alltid krig mellom europeiske land, men etter at Kull og Stål-unionen bandt sammen de gamle fiendene Tyskland og Frankrike endte dette. Og integrasjonen i EU forhindrer krig i Europa den dag i dag.

LES MER:

Les også

&laquo;Av og til velger vi ut mindre kjente prisvinnere&raquo;

Kristian B. Harpviken

Foto: Øhman Rolf

– direktør ved fredsforskningsinstituttet Prio trekker fram disse tre prisvinnerne:— Shirin Ebadi (2003) som fikk anerkjent sin konsekvente innsats for grunnleggende rettigheter og demokrati. 1983-prisen til den politisk opposisjonelle fagforeningslederen Lech Walesa var et sterkt håndslag til de begynnende protestene i Polen, som la grunnlaget for at 80-tallet ble det siste tiåret med et skille mellom Øst- og Vest-Europa. Og Albert Luthuli (1960). Som den første av flere priser til sør-afrikanske ledere, ble prisen en skarp melding til apartheid-regimet om at deres internasjonale legitimitet var tynnslitt, og ga ny kraft til ANC-bevegelsen.

USAs president Barack Obama ser stolt ut her da han 10. desember 2009 mottok Nobels fredspris. FOTO: AP Foto: John McConnico

Prio-sjefen trekker fram Obama-prisen to år tilbake som uheldig.— Han uttrykte store vyer, skapte stor optimisme og mat USA ville avslutte sin internasjaonel alenegang, dempe bruken av skarp militærmakt og ta en ledende rolle i kampen for menneskerettigheter. Men han har ikke maktet å innfri forventningen. Selv om dette delvis må forstås utfra begrensingene i USAs innenrikspolitikk, ble Nobelprisen ikke det håndslaget til en ny internasjonal rolle som komitéen ønsker at den skal være.

Mens andre trekker fram prisen amerikaneren Henry Kissinger og nord-vietnameseren Le Duc Tho (som avslo å ta i mot prisen) som den mest uheldige, trekker Harpviken den fram som den mest kuriøse. De fikk den på grunn av fredsavtale mellom USA og Vietnam.

— Det var en tildeling som var så utpreget realpolitisk at det er vanskelig å se hvordan den harmonerer med Nobels testamente.

Mahatma Gandhi fikk aldri Nobels fredspris. Dette bildet er fra 1947 - året før han ble drept. FOTO: AP

Indiske Mahatma Gandhi mener Harpviken er den mest åpenbare utelukkelsen, men trekker også fram den russiske organisasjonen Memorial.— De har satt fokus på så vel dagens overgrep i Tsjetsjenia som Stalins utrenskinger før andre verdenskrig. De ville vært en svært verdig prisvinner.

LES MER:

Les også

Omstridte priser

Kjell Magne Bondevik

Foto: Gjestad, Fred C.

– tidligere statsminster og nåværende direktør for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, vil ikke gradere noen pristildelinger som «de viktigste». Men han trekker fram fire priser fra «hans tid» som har fått stor politisk betydning. — Lech Walesa pekte fram mot revolusjonen i Øst- og Sentral-Europa noen år senere, Prisen til Biskop Desmond Tutu (1984) ga kraft til kampen mot apartheid i Sør-Afrika, og prisen til FN og generalsekretær Kofi Annan (2001) ga styrke til det multilaterale fredsarbeidet generelt. Ellers vil jeg trekke fram Nobelprisen til Moder Teresa i 1979.

— Hun ofret alt i et uegennnyttig arbeid for noen av verdens fattigste. Det gjorde et sterkt inntrykk.

Bondevik vil ikke svare på hvem som har fortjent prisen minst, men mener nobelprisen i 1973 til Kissinger og Le Duc Tho er den mest kuriøse.

— Duc Tho nektet å ta i mot prisen fordi han mente motparten og priskollegaen hadde brutt våpenhvilen de fikk prisen for.

På spørsmålet om hvem som har blitt forbigått, nevner den tidligere Krf-statsministeren en som faktisk har fått prisen:

— Jimny Carter, tidligere president i USA, ble etter mitt syn forbigått i mange år. Han fikk den ikke da Egypts president Sadat og Israels statsminister Begin fikk den i 1978 etter Camp David-avtalen hvor Carter spilte en hovedrolle. Det var fordi han ikke ble foreslått i tide. Men mange år senere (2002) fikk han prisen velfortjent for sitt oppofrende fredsarbeid etter sin tid som president.

Ivar Libæk

Foto: Knudsen, Anders

– historiker og en av forfatterne bak boken «Nobels fredspris – hundre år for fred», ønsker som Bondevik ikke å rangere, men nevner tre temaer. ** Humanitært arbeid med eksemplene Henri Dunant (første prisvinner) og Røde Kors (1917, 1944 og 1963)

** Priser mot kald krig og for menneskerettigheter: Andrei Sakharov (1975), Lech Walesa (1983) og Mikhail Gorbatsjov (1990)

** Priser mot apartheid og rasisme: Albert Luthuli (1960), Martin Luther King (1964), Desmond Tutu (1984) og Nelson Mandela og Frederik de Klerk (1993).

Som den minste fortjente prisvinneren lister Libæk opp Henry Kissinger.

— Han fikk prisen for noe som mislyktes, og han stod bak Nixons Kambodsja-politikk. Dessuten ville han levere prisen tilbake, men det går ikke ifølge statuttene. Jeg synes det sier mye.

Den største overraskelsen for Libæk var Obama-prisen i 2009.

— Kairo-talen med en utstrakt hånd til muslimene og atomnedrustningsavtalen med Putin gjør ham til en verdig vinner, men hadde vært USAs president i bare åtte måneder.

OBAMA:

Les også

Obama: - Ydmyk over å vinne prisen

Også Nobel-historikeren trekker fram Gandhi som en kandidat som burde fått prisen.

— Hans ikke-voldsfilosofi blir beundret av mange og har inspirert flere fredsprisvinnere. I tillegg kommer EU. Etter min meninger er unionen et kjempemessig fredsprosjekt, men komitéen er norsk...

Fredrik S. Heffermehl

Foto: Myhre, John

– jurist, forfatter og fredsaktivist som har vært kritisk mot mange av utdelingene av Nobels fredspris, trekker fram disse tre:— Bertha von Suttner (1905), Christian Lange (1921) og Sean Mac Bride (1974). De var alle fremragende talspersoner for Nobels idé med prisen, hans internasjonalstiske fredsvisjon, slik den er utrykt i testamentet.

Von Suttner var den første kvinnelige fredsprisvinneren, og skrev den kjente antikrigsromanen «Ned med våpenene», og nordmannen Lange ønsket å styrke verdensorganisasjonen Folkeforbundet og advarte mot de demokratiske stormaktenes unnfallenhet overfor Japan, Italias og Tysklands aggressive politikk.

Sean MacBride, med fortid i IRA i Irland og en av stifterne av Amnesty, fikk fredsprisen for sitt arbeid med menneskerettighetene.

Forfatter, baronesse og ærespresident for det internasjonale fredsbyrå Bertha Von Sutter vant Nobels fredspris i 1905 FOTO: SCANPIX Foto: Scanpix / Arkiv

Heffermehl uttrykker seg også overfor Aftenposten.no kritisk til mange av utdelingene. Han mener de norske utdelerne misbruker hans navn og penger til å utdele sin egen pris.— Den har utformet sitt eget begrep «fred», og sett bort fra hvordan Nobel selv forklare fredsforkjempere. Bevisene er overveldene for at Nobels visjon handlet om å støtte fredsbevegelsens arbeid for global nedrustning basert på en global rettsorden, mener han.

HEFFERMEHLS BOK:

Les også

- Nobelprisen misbrukes!

Av de han mener fortjener prisen minst, trekker han fram som flere andre, Henry Kissinger og Obama.

— Prisen burde ikke gis til personer som er for militær opprustning.

Den mest kuriøse prisutdelingen mener Heffermehl er Norman Borlaug, som regnes som faren til den grønne revolusjonen som hjalp verden å brødfø mange flere mennesker enn det før hadde vært mulig.

Også Heffermehl nevner Gandhi som en forbigått kandidat, men trekker også fram to atommotstandere han gjerne skulle ha fått Nobels fredspris – Norman Cousins og Fenner Brockway.

Polakken Lech Walesa, lederen av Solidaritet, vant fredsprisen i 1983, men fikk ikke komme til Norge å hente den. Dette bildet er fra 1989 under presidentvalgkampen som han vant. FOTO: REUTERS Foto: PAWEL KOPCZYNSKI

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Nobelhistoriker: Tror komitéen ser mer hen til Nobels testamentet etter all debatten

  2. VERDEN

    Mange fredsprisvinnere skuffer. Her er vinnerne ekspertene mener skuffet mest.

  3. VERDEN

    Kissinger (93) stjal showet i Oslo Rådhus

  4. VERDEN

    Donald Trump nominert til Nobels fredspris, men Harpviken tror Trump-kritikere har sjanse

  5. VERDEN

    Fredsprisen er blitt «ungdomsprisen» blant nobelprisene

  6. KRONIKK

    Kjære Norge, arrester Henry Kissinger - mannen som planla kuppet hvor min bestefar ble drept