• USA vil bli preget av riksrett og et presidentvalg som kan bli tidenes styggeste.
  • I Kina sliter myndighetene med uro i Hongkong og reaksjoner på masseinterneringen av uigurer.
  • Nyvalgte Boris Johnson skal gjennomføre brexit i Storbritannia.
  • Demonstrasjoner i Midtøsten legger press på myndighetene i flere land.
  • Og mange lurer på om Vladimir Putin skal utpeke sin etterfølger i Russland.

I en episode av Aftenpostens nyhetspodkast Forklart spør programleder Kristoffer Rønneberg hva som preget utenriksåret i 2019 – og hva som vil skje i året som kommer.

Vil du høre på Forklart? Du finner den i podkast-appen din eller ved å klikke på lenken under:

USA: Riksrett og presidentvalg

Donald Trump stiller til gjenvalg i november. Men først skal Senatet avgjøre riksrettssaken mot ham.
Leah Millis / Reuters / NTB scanpix
Nancy Pelosi, som er speaker i Representantenes hus, styrte seansen da Donald Trump ble stilt for riksrett rett før jul.
Jonathan Ernst / Reuters / NTB scanpix

Kjetil Hanssen, USA-korrespondent:

Vi regner med at riksrettssaken mot Donald Trump kommer til å bli gjennomført i januar. Sannsynligvis vil den vare i en uke eller to. Saken kommer til å prege debatten fullstendig mens den pågår, og den vil nok dukke opp som tema igjen i løpet av valgkampen.

Senere på året skal demokratene velge sin kandidat til presidentvalget. Her har Barack Obamas visepresident, Joe Biden, ledet på meningsmålingene helt siden han meldte seg på våren 2019. Han har virket litt uforberedt i debattene, og han samler ikke inn like mye penger som de andre toppkandidatene, men det kan likevel bli Biden som ender opp som Trumps motstander.

Selve presidentvalgkampen kommer til å bli tidenes dyreste. Mest sannsynlig blir det også den mest negative. Det er hissig stemning på begge sider nå, og alt tyder på at vi får se skittkasting av en annen verden.

Kina: Tre x-er

Xi Jinping er blitt Kinas mektigste leder siden Mao Zedong døde i 1976.
Reuters / NTB scanpix
Demonstrasjonene i Hongkong har vært en verkebyll for kinesiske myndigheter.
Tyrone Siu / Reuters / NTB scanpix

Therese Sollien, kommentator og Kina-kjenner:

De tre tingene som har preget Kina i 2019, begynner alle på X:

  • Den første er Xi Jinping, den mektigste lederen i Kina siden Mao Zedong grunnla Folkerepublikken i 1949. Han har opparbeidet en personkultus rundt seg, og spørsmålet er om partiet er med ham videre.
  • Den andre x-en er Xinjiang, en nordvestlig region i Kina der det bor uigurer. Mange av dem er nå plassert i masseinterneringsleirer.
  • Den tredje x-en er Xianggang, eller Hongkong, som vi kaller det. Demokratibevegelsen har skapt enormt med hodebry for Beijing.

Andre ting: Forholdet mellom USA og Kina har endret seg det siste året, og dette vil antagelig fortsette i samme retning. Det interessante er at USA også har begynt å innta en tydeligere stilling mot Kinas brudd på menneskerettighetene. Andre land vil nok følge etter. For et lite land som Norge er det lettere å stille seg sammen med en supermakt som USA enn det er å stå alene i saker som dette.

Europa: Brexit og andre kriser

Boris Johnson gjorde et brakvalg i desember og sitter nå trygt som statsminister. Men brexit blir ikke lett å gjennomføre.
Phil Noble / Reuters / NTB scanpix
Migrantkrisen kan prege Europa i året som kommer.
Darko Vojinovic / AP / NTB scanpix

Eirin Hurum, Europa-korrespondent:

For Storbritannia har det vært noen forferdelige år etter folkeavstemningen om å melde seg ut av EU i juni 2016. Hele landet har levd i en unntakstilstand med konstant kaos. Og etter valget nå i desember er folk fullstendig utmattet.

Landet må finne sammen igjen. Men det kommer ikke til å skje på lenge. Kanskje aldri. Sannsynligheten er vel så stor for at hele unionen går i oppløsning: At Skottland blir et eget land, og at Nord-Irland bryter ut og blir endel av Irland.

I resten av Europa tror jeg at det er tre store kriser som kommer til å prege året som kommer: Migrantkrisen, klimakrisen og en politisk krise. Flere store land opplever maktvakuum: Den italienske regjeringen er rammet av indre stridigheter, spanjolene er uten regjering, og i Tyskland bruker de tre regjeringspartiene mye tid på å krangle seg imellom.

Midtøsten: Iran kan miste innflytelse

Demonstranter protesterte i gatene i flere land i Midtøsten i 2019, blant annet i Iran.
WANA NEWS AGENCY / Reuters / NTB scanpix
Et barn sover under en presenning i Atmeh i den syriske Idlib-provinsen i mai 2019. Området er rammet av harde kamper mellom regjeringsstyrker og opprørere.
KHALIL ASHAWI / Reuters / NTB scanpix

Tor Arne Andreassen, Midtøsten-korrespondent:

I Syria er situasjonen ustabil. Tyrkia gikk jo til angrep på de kurdiske områdene i Nord-Syria i 2019, og nå truer de med å angripe enda en gang. De verste kampene i Syria foregår imidlertid i Idlib-provinsen, nord i landet. Der presser Assad-regimet og russerne på for å tvinge opprørerne til å gi fra seg enda større landområder. Metodene de bruker, er som vanlig brutale.

Andre land i regionen har vært preget av store demonstrasjoner. Protestene i Iran, som vi så etter en kraftig prisøkning på bensin, har foreløpig ikke ført til noe. Men demonstrasjonene i Irak og Libanon har allerede fått konsekvenser i form av at statsministeren har sagt at han vil gi seg – i begge land. Noe lignende, om ikke helt det samme, skjedde i Algerie, der det ble nyvalg etter omfattende demonstrasjoner.

Det som kan komme ut av protestene i Irak og Libanon, er at Iran, som har hatt betydelig innflytelse i begge landene, blir svekket.

Russland: Putin utnytter mulighetene

Vladimir Putin har sittet som Russlands reelle leder gjennom hele 2000-tallet. Har han valgt sin etterfølger?
EVGENIA NOVOZHENINA / Reuters / NTB scanpix
Russiske styrker fylte tomrommet etter USA da Tyrkia invaderte de kurdiske områdene i Nord-Syria i oktober 2019.
Baderkhan Ahmad / AP / NTB scanpix

Helene Skjeggestad, Russland-korrespondent:

Russerne snakker med alle, og det har gitt resultater i blant annet Midtøsten. Russland er nå på godfot med NATO-landet Tyrkia. Forholdet til USA-allierte Israel blir stadig bedre. De snakker med erkefiendene Iran og Saudi-Arabia og arbeider med å skaffe Syrias Bashar al-Assad kontroll over egne grenser igjen.

At USA har trukket seg ut av viktige områder og dermed åpnet et tomrom for andre å fylle, er en av årsakene til at blant annet amerikanerne selv sier at Russland har større global innflytelse nå enn for fem år siden.

Samtidig skjer det mye på hjemmebane. Det har vært rekordmange demonstrasjoner i Russland i 2019. Økonomien, som gjorde Putin svært populær på 2000-tallet, har nærmest stagnert. Over halvparten av unge russere sier de ønsker å flytte fra landet.

Vladimir Putin sitter trygt frem til neste valg i 2024. Men spørsmålet om han har tenkt å gå av, og om hvem som skal ta over, skaper en uro i samfunnet som det rett og slett er veldig spennende å følge.