Verden

Våpen, soldater og gassleting. Kampen om Middelhavets skjulte gull foregår nå også i Libya.

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkia sender soldater til Libya, men Erdogans plan dreier seg om mer enn bare Libya.

Soldater lojale mot GNA-regjeringen avfyrer et våpen under kampen i utkanten av Tripoli i mai i fjor. Goran Tomasevic, Reuters/NTB scanpix

  • Tor Arne Andreassen
    Journalist i utenriksredaksjonen

Libya skulle denne uken få en etterlengtet pause fra måneder og år med konflikt. Tyrkia og Russland presset på for at en avtale om våpenhvile skulle signeres i Moskva.

Men bare en av partene ville undertegne. Krigsherren Khalifa Haftar, sjefen for de militære styrkene som kaller seg Libyan National Army, reiste fra Moskva uten å undertegne.

Spørsmålet er uansett om en avtale om våpenhvile ville vært verdt papiret den var skrevet på. Flere av Midtøstens ledende militærmakter har i lengre tid stått på hver sin side av den blodige borgerkrigen. Samtidig, i det østlige Middelhavet, kjemper flere av de samme landene om enorme gassressurser som er skjult under havbunnen.

Det handler om ideologi, om penger og om lederskapet i den arabiske verden. Alle midler tas i bruk i en rå maktkamp.

Libyas internasjonalt anerkjente statsminister, Fayez al-Sarraj, møtte Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, i Istanbul den 27. november i fjor. PRESIDENTIAL PRESS OFFICE/Reuters/NTB scanpix

Tyrkia sender våpen og soldater til Libya

En av hovedrolleinnehaverne i det politiske spillet er Libyas gamle kolonimakt, Tyrkia. Like etter nyttår bekreftet Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, at landet sender militært personell til Libya, dit de tidligere også har sendt våpen.

– De tyrkiske soldatenes mål er ikke å slåss, men å sikre en våpenhvile i Libya, sa Erdogan.

Den våpenhvilen ble det altså ikke noe av. Og Tyrkias soldater har ikke dratt til Libya som upartiske fredsbevarende styrker. Sammen med Qatar støtter landet den internasjonalt anerkjente regjeringen (GNA) under ledelse av statsminister Fayez al-Sarraj.

Det er bare 35 tyrkiske soldater som er blitt sendt til Libya. Men Tyrkia har dessuten sendt 2000 syriske leiesoldater til Libya siden desember, melder The Guardian. Dette er de samme soldatene som Tyrkia har brukt som stedfortredere under krigene de har utkjempet i Syria, noen ganger anklaget for krigsforbrytelser. De får 2000 dollar måneden i lønn og lokkes med fremtidig tyrkisk statsborgerskap, ifølge The Guardian.

Khalifa Haftar forsøker å ta makten i Libya. Han får hjelp fra Egypt, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Esam Al-Fetori, Reuters/NTB scanpix

Mange land er involvert i Libyas borgerkrig

På den andre siden av frontlinjen i den libyske borgerkrigen finner vi den tidligere Gadafi-generalen Khalifa Haftar og hans såkalte Libyan National Army, LNA. De presser på fra øst og hevder at de snart vil være i stand til å erobre hovedstaden Tripoli.

Tyrkia krever at Haftars styrker trekker seg tilbake til de stillingene de hadde i april i fjor, men det kommer neppe til å skje.

Haftar får støtte fra Egypt, Jordan, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Soldatene hans får også trening og opplæring fra det private russiske sikkerhetsselskapet Wagner-group.

FNs spesialutsending til Libya, Ghassan Salame, advarte like over nyttår om at det er for mange våpen og leiesoldater i Libya.

– Det gjør det i hvert fall ikke enklere at du har så mange ulike eksterne aktører involvert, sier Morten Bøås, forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, Nupi.

Sikkerhetsstyrker i Tripoli i Libya i desember 2019. Ismail Zetouni, Reuters/NTB scanpix

Forbudet mot våpensalg brytes av alle

Alle de nevnte landene sender våpen til Libya, til tross for at det finnes et FN-vedtak som forbyr salg av våpen til Libya.

– Våpenembargoen gjelder for alle parter, og alle de internasjonale støttespillerne gir blanke blaffen, sier Bøås.

Det får ingen konsekvenser fordi ingen av stormaktene legger vekt på å slå ned på våpentrafikken.

Det flyter over av våpen og leiesoldater i Libya, ifølge FNs spesialutsending. Her blir en bombekaster avfyrt i utkanten av Tripoli. Goran Tomasevic, Reuters/NTB scanpix

Slåss om lederskapet i Midtøsten

Engasjementet i Libya er knyttet til kampen om lederskapet i den arabiske verden, mener Bøås.

– Erdogan har ambisjoner, Qatar liker å spille en større rolle enn det de har geografisk og befolkningsmessig tyngde til. Saudi-Arabia har Mohammed Bin Salman. Egypt vil ikke ha et naboland der Det muslimske brorskapet har innflytelse på regjeringen, sier Bøås.

Det muslimske brorskapet kom til makten i Egypt etter Den arabiske våren i 2011, men president Muhammed Mursi ble fjernet ved et militærkupp.

– Egypt mener Brorskapet har for stor innflytelse i GNA. Det har de til felles med Saudi-Arabia og Emiratene, sier Bøås.

Tyrkia og Qatar har en annen holdning til Brorskapet og hjelper altså nå GNA-regjeringen i Tripoli.

Denne ødelagte stridsvognen tilhørte styrkene til Khalifa Haftar. Ismail Zetouni, Reuters/NTB scanpix

Avtalte militærhjelp og økonomisk sone i Middelhavet

Tyrkia inngikk avtalen om militær hjelp med regjeringen i Tripoli den 27. november i fjor. Samtidig avtalte de en grense mellom de to landenes påståtte økonomiske soner i Middelhavet.

Denne grensen langt ute i Middelhavet ble sist uke beskrevet som «geografisk latterlig» av den greske statsministeren, Kyriakos Mitsotakis.

Hellas og Kypros, som lenge har kranglet om territorium med Tyrkia, hevder avtalen bryter med folkeretten og ødelegger for andre lands planer om utvinning av gass i det østlige Middelhavet.

Les også

Tyrkia plukker opp tusenvis av migranter. Antallet er blitt doblet siden i fjor.

Tyrkia har sendt flere boreskip til farvannet rundt Kypros for å lete etter gassforekomster. Skipene ledsages av tyrkiske krigsskip. Tor Arne Andreassen

Blokkerer verdens lengste gassrørledning

Tyrkia og Libyas påståtte økonomiske sone går nemlig tvers over havbunnen der Hellas, Kypros og Israel planlegger å legge verdens lengste gassrørledning.

EastMed, som gassrørledningen skal hete, skal bringe israelsk gass til Europa. Den 1900 kilometer lange rørledningen går utenom både Tyrkia og den tyrkiskkontrollerte delen av Kypros.

«Dette prosjektet for å ekskludere Tyrkia fra Middelhavet er blitt stanset ved de siste skrittene vi har tatt», sa Erdogan under sin nyttårstale, ifølge nyhetsbyrået Anadolu. Det han da siktet til, var avtalen med Libya.

Statsminister Kyriakos Mitsotakis fra Hellas, president Nicos Anastasiadis fra Kypros og statsminister Benjamin Netanyahu fra Israel undertegnet en avtale om gassrørledningen EastMed i Athen den 2. januar. AP/NTB scanpix

Spikeren i kisten for et usikkert prosjekt?

Tyrkernes inngripen kan bidra til å stanse EastMed, som allerede er forbundet med usikkerhet. Det er teknisk krevende og dyrt å legge en 1900 kilometer lang rørledning på opptil 3000 meters dyp. Kostnadene er beregnet til å havne et sted mellom 60 og 100 milliarder kroner.

En mer fleksibel og gjennomførbar løsning kan være å satse på LNG-skip som frakter gassen i flytende form.

– EastMed har teknologiske, økonomiske og politiske utfordringer. LNG er mer fleksibelt enn en rørledning, sier Nupi-forsker Jakub M. Godzimirski.

Samtidig har Europa ambisjoner om å gå bort fra fossile energikilder.

– Vi har også tidligere sett at man har gått bort fra ambisiøse gassprosjekter, slik som Stockman i Barentshavet, sier Godzimirski.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Les mer om

  1. Olje og gass
  2. Tyrkia
  3. Libya

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Her signerer Erdogan våpenet som har gjort krigen i Libya farligere

  2. VERDEN

    Leiesoldater strømmer til Libya

  3. VERDEN

    Partene i Libya går med på våpenhvile

  4. ØKONOMI

    Oljeselskap: Russiske leiesoldater har inntatt oljefelt i Libya

  5. VERDEN

    FN: Partene i Libya er enige om varig våpenhvile

  6. LEDER

    Aftenposten mener: Stormaktene må fortsette arbeidet for fred i Libya