• Elizabeth Warren har for første gang passert tidligere visepresident Joe Biden på snittet av målingene.
  • Dermed er hun i ferd med å bli favoritten i demokratenes nominasjonsvalg.
  • Enkelte mener at Warren er for radikal til å slå Donald Trump i 2020.

Hvem er Elizabeth Warren?

Hun vokste opp i en familie som tidvis hadde det trangt økonomisk. Da faren fikk hjerteinfarkt og var ute av stand til å jobbe, fikk de betalingsproblemer og opplevde at bilen ble inndratt. Det endte med at Warrens mor i en alder av 50 måtte skaffe seg jobb i en butikk.

– Den minstelønnsjobben reddet hjemmet vårt. Og familien, uttaler Warren til The New Yorker.

Senere tok hun jusutdannelse og jobbet som forsker med konkursrett som spesialfelt. I 1995 ble hun professor ved prestisjefylte Harvard. Omtrent på samme tid gikk Warren over fra å være registrert republikaner til å bli demokrat, ifølge Politico.

Hun var sentral med å etablere Consumer Financial Protection Bureau etter finanskrisen i 2008. Det skulle beskytte forbrukere av finansprodukter.

I 2012 stilte Warren til valg som senator for staten Massachusetts og vant. Barack Obama var en av dem som oppfordret henne til det, ifølge Warren selv.

I februar kunngjorde hun at hun stiller som presidentkandidat i 2020.

Kan hun vinne nominasjonskampen?

Joe Biden ledet lenge med et hav på målingene, men flere gode debattopptredener fra Warren, kombinert med en sterk grasrotkampanje, endret dynamikken. I uken som var gikk hun for første gang forbi Biden på snittet av målingene hos nettstedet RealClearPolitics.

Warrens selfie-strategi, som sikrer stor spredning i sosiale medier, trekkes frem som en suksessfaktor. Kampanjen hennes anslår at hun allerede har stilt opp på over 60.000 bilder.

70-åringen har et solid grep om venstresiden i Det demokratiske partiet og dominerer blant velutdannede hvite amerikanere. Til nå har hun imidlertid gjort det dårligere blant personer uten college-utdanning og blant svarte amerikanere. Det er derfor blitt satt spørsmålstegn ved om støtten hennes er bred nok til å vinne nominasjonen.

Den siste målingen til Quinnipiac University viser imidlertid at Warren nå er jevnstor med Biden blant amerikanere uten høyere utdanning. Oppslutningen blant svarte er økt fra 8 prosent tidlig i august til 19 prosent i dag, men Biden har 40 prosent.

De som setter penger på politikk, har nå klart mest tro på Warren. Markedsplassen Predictit gir henne en 47 prosent sjanse til å vinne. Biden er nummer to med 22 prosent.

Tidligere visepresident Joe Biden har ikke klart å snu trenden med fallende oppslutning. Her er han og Warren under en debatt i Texas i september.
David J. Phillip / AP

Hva vil hun?

Warren kritiserer Trump i sterke ordelag, men på enkeltområder har retorikken deres likhetstrekk. Hun går blant annet hardt i rette med det hun mener er et korrupt Washington D.C. og snakker om at «spillet er rigget».

På nettsidene sine skriver Warren at staten jobber «for de rike og dem med gode kontakter, men tråkker på alle andre». Hun vil gi «økonomisk og politisk makt tilbake til folket», men kaller seg, i motsetning til Bernie Sanders, ikke sosialist. Hun sier at hun tror på kapitalisme, men at markedene må reguleres bedre.

Warren profilerer seg som en nerd. «Det har jeg en plan for», er blitt et av slagordene hennes. På valgkampbussen står det «Tut hvis du er klar for store, strukturelle endringer».

Planene: Hun tar blant annet til orde for å innføre en formuesskatt på to prosent på verdier over 50 millioner dollar. Hun vil kutte i folks studiegjeld og splitte opp teknologigiganter som Facebook, Google og Amazon. Warren mener også at den føderale minstelønnen bør dobles fra 7,5 til 15 dollar. I tillegg vil hun innføre et offentlig helsesystem for alle amerikanere.

Prisen: Den nye rikingskatten vil dekke noen av de økte kostnadene, men flere, blant andre tankesmien Tax Policy Center, har pekt på at også middelklassen må belage seg på økt skatt om Warren skal ha råd til alt.

Hvilke kontroverser har hun vært i?

Warren har fått mye oppmerksomhet for å ha påstått at hun var delvis nedstammet fra urbefolkningen i Nord-Amerika. Trump har i lang tid kalt henne for «Pocahontas».

En DNA-test viste at hun bar gener fra urfolk, men at de lå minst seks generasjoner tilbake i tid. Det gjorde vondt verre at en cherokee-talskvinne uttrykte misnøye med at Warren hadde tatt testen ettersom det er stammene selv om avgjør tilhørighet.

Den siste uken har Warrens påstand om at hun ble tvunget ut av en lærerjobb fordi hun var gravid, blitt ettergått. Konservative medier har sådd tvil om sannhetsgehalten, blant annet med et dokument som viser at hun fikk forlenget engasjementet noen måneder før hun sluttet. Warren står imidlertid på sitt og sier at forlengelsen fant sted før skolen visste at hun var gravid, og at hun ble presset ut av jobben etter det.

Kan hun slå Trump?

Et av Warrens hovedproblemer i primærvalgkampen er at hun blir sett på som mindre valgbar enn Biden. Endel demokrater er skeptiske til igjen å nominere en hvit, eldre kvinne etter Hillary Clintons nederlag i 2016.

I popularitetsmålinger mot Trump gjør Biden det best. På snittet av de siste målingene får han en oppslutning på 50,1 prosent, mot Trumps 42,7.

Warrens forsprang er mindre. 48,3 prosent sier de ville stemt på henne. 43,8 ville stemt på Trump.

Ekspertene er delte i synet på Warrens sjanser. Noen peker på at hun sliter med å overbevise moderate velgere, som er sentralt for å vinne presidentvalget. Andre viser til at hun har overrasket før.

– Forestillingen om at Warren ikke er valgbar, har forfulgt henne gjennom hele karrieren. Hun gjort dem til skamme hver gang, sier Colin Reed, en republikansk strateg, til mediekonsernet Mcclatchy.