Avtalen åpner for at rundt 35 land, blant dem Norge, kan gjennomføre rekognoseringsflyvninger over hverandres territorier. Den ble inngått for flere tiår siden for å fremme internasjonal tillit og hindre konflikt.
USAs beslutning ventes særlig å skape reaksjoner i Europa, der USAs allierte bruker avtalen for å holde oppsyn med russisk militæraktivitet. USAs uttrekning antas å svekke den kraftig.
I forrige uke rykket en gruppe pensjonerte Nato-generaler og tidligere forsvarsministere, blant dem Espen Barth Eide, ut med en støttekunngjøring til avtalen.
– Etterretnings- og tillitsfordelene er begrenset for USA alene, men de er svært reelle for USAs Nato-allierte. Den strategiske fordelen det er for USA med stabile forhold i den europeisk-atlantiske regionen, er også helt reelle, skriver gruppen, som også oppfordrer Russland til å overholde det som er avtalt.
Nato-ambassadørene skal fredag holde møte for å diskutere situasjonen etter at Trump-regjeringens beslutning ble kjent.
Russiske begrensninger
Partnerlandene ble orientert om USAs beslutning torsdag.
Russiske brudd på avtalen oppgis som årsaken til at USA trekker seg, i tillegg til at amerikanske myndigheter mener de nødvendige bildene lett kan skaffes fra satellitter.
Alle landene som er del av den, har godkjent å gjøre hele sitt luftrom tilgjengelig.
Russland skal blant annet ikke godta overflyvninger over Moskva og Tsjetsjenia og nær Abkhasia og Sør-Ossetia. De gjør det også vanskelig å fly over enklaven Kaliningrad mellom Litauen og Polen.
Republikanske arkitekter
To tidligere republikanske presidenter fikk i sin tid våpenkontrollavtalen på plass. Forslaget om å åpne luftrommet kom opprinnelig fra Dwight D. Eisenhower, som i 1955 foreslo at USA og det daværende Sovjetunionen skulle tillate rekognoseringsflyvninger over hverandres land. Ideen ble til å begynne med avvist i Moskva, men i mai 1989 tok George H.W. Bush opp tråden.
Denne gangen ble partene enige, og traktaten trådte i kraft i januar 2002. Den er ratifisert av 34 land, mens Kirgisistan har undertegnet traktaten, men ennå ikke formelt godkjent den.
Totalt er mer enn 1.500 flyvninger blitt gjennomført i tråd med avtalen.
– Sikkerhetspolitisk omveltning
I forrige måned skrev demokratene i utenrikskomiteene i både Representantenes hus og Senatet et brev om saken til Trumps regjering. Der beskylder de presidenten for å presse gjennom en utmelding av avtalen mens verden står midt i koronapandemien.
Demokratene mener et amerikansk sorti vil undergrave USAs allianser med europeiske land som er avhengig av avtalen for å holde Russland under oppsyn i sitt nærområde.
– Regjeringens innsats for å gjennomføre en omfattende endring i vår nasjonale sikkerhetspolitikk i midten av en global helsekrise er ikke bare korttenkt, men også hensynsløs, skriver de i brevet, som er underskrevet av representantene Adam Smith og Eliot Engel og senatorene Jack Reed og Bob Menendez.
De avviser også et argument om at det er for dyrt å erstatte flyene USAs bruker til overvåkingen, en utgift som oppgis til 125 millioner dollar.
– Denne kostnaden er en svært liten andel av det totale forsvarsbudsjettet, skriver de.