USA trekker seg fra våpenkontrollavtale
President Donald Trumps regjering beskylder Russland for å bryte våpenkontrollavtalen Open Skies og varsler at de vil trekke USA fra avtalen.
Avtalen åpner for at rundt 35 land, blant dem Norge, kan gjennomføre rekognoseringsflyvninger over hverandres territorier. Den ble inngått for flere tiår siden for å fremme internasjonal tillit og hindre konflikt.
USAs beslutning ventes særlig å skape reaksjoner i Europa, der USAs allierte bruker avtalen for å holde oppsyn med russisk militæraktivitet. USAs uttrekning antas å svekke den kraftig.
I forrige uke rykket en gruppe pensjonerte Nato-generaler og tidligere forsvarsministere, blant dem Espen Barth Eide, ut med en støttekunngjøring til avtalen.
– Etterretnings- og tillitsfordelene er begrenset for USA alene, men de er svært reelle for USAs Nato-allierte. Den strategiske fordelen det er for USA med stabile forhold i den europeisk-atlantiske regionen, er også helt reelle, skriver gruppen, som også oppfordrer Russland til å overholde det som er avtalt.
Nato-ambassadørene skal fredag holde møte for å diskutere situasjonen etter at Trump-regjeringens beslutning ble kjent.
Russiske begrensninger
Partnerlandene ble orientert om USAs beslutning torsdag.
Russiske brudd på avtalen oppgis som årsaken til at USA trekker seg, i tillegg til at amerikanske myndigheter mener de nødvendige bildene lett kan skaffes fra satellitter.
Alle landene som er del av den, har godkjent å gjøre hele sitt luftrom tilgjengelig.
Russland skal blant annet ikke godta overflyvninger over Moskva og Tsjetsjenia og nær Abkhasia og Sør-Ossetia. De gjør det også vanskelig å fly over enklaven Kaliningrad mellom Litauen og Polen.
Republikanske arkitekter
To tidligere republikanske presidenter fikk i sin tid våpenkontrollavtalen på plass. Forslaget om å åpne luftrommet kom opprinnelig fra Dwight D. Eisenhower, som i 1955 foreslo at USA og det daværende Sovjetunionen skulle tillate rekognoseringsflyvninger over hverandres land. Ideen ble til å begynne med avvist i Moskva, men i mai 1989 tok George H.W. Bush opp tråden.
Denne gangen ble partene enige, og traktaten trådte i kraft i januar 2002. Den er ratifisert av 34 land, mens Kirgisistan har undertegnet traktaten, men ennå ikke formelt godkjent den.
Totalt er mer enn 1.500 flyvninger blitt gjennomført i tråd med avtalen.
– Sikkerhetspolitisk omveltning
I forrige måned skrev demokratene i utenrikskomiteene i både Representantenes hus og Senatet et brev om saken til Trumps regjering. Der beskylder de presidenten for å presse gjennom en utmelding av avtalen mens verden står midt i koronapandemien.
Demokratene mener et amerikansk sorti vil undergrave USAs allianser med europeiske land som er avhengig av avtalen for å holde Russland under oppsyn i sitt nærområde.
– Regjeringens innsats for å gjennomføre en omfattende endring i vår nasjonale sikkerhetspolitikk i midten av en global helsekrise er ikke bare korttenkt, men også hensynsløs, skriver de i brevet, som er underskrevet av representantene Adam Smith og Eliot Engel og senatorene Jack Reed og Bob Menendez.
De avviser også et argument om at det er for dyrt å erstatte flyene USAs bruker til overvåkingen, en utgift som oppgis til 125 millioner dollar.
– Denne kostnaden er en svært liten andel av det totale forsvarsbudsjettet, skriver de.
