Temaet kandidatene ikke rører

KERRVILLE, TEXAS (Aftenposten.no) I år vil trolig over 8000 mennesker bli skutt og drept i USA. Men landets liberale våpenlover er et ikke-tema i presidentvalgkampen.

— Bang. Bang. Bangbangbang.

Larry Arnold løfter sin halvautomatiske Colt-pistol og avfyrer fem skudd. Prosjektilene, som har en diameter på på 11,5 millimeter, forlater munningen på skytevåpenet med en utgangshastighet på over 250 meter per sekund. De forsvinner inn i sandhaugen 25 meter unna.

- Denne er blitt produsert siden 1911, så den har noen år bak seg, sier Arnold mens han fyller magasinet.

- Bærer våpen når jeg ute av sengen

HENNING CARR EKROLL I USA

Vi befinner oss på en skytebane utenfor småbyen Kerrville i Texas. Larry Arnold er leder for våpeninteresseorganisasjonen Texas Concealed Handgun Assosiation, hvis hensikt er å ivareta borgernes rett til å bære våpen. Han har tatt Aftenposten med på skytebanen for å vise frem våpnene sine – og for å snakke våpenpolitikk.— Er jeg ute av sengen, så bærer jeg våpen. Det handler ikke nødvendigvis om at jeg går rundt og tror jeg skal bli angrepet, men man vet ikke når man kan få behov for det. Det er litt som setebeltet i en bil – man har det på seg, selv om man ikke regner med at det vil skje en ulykke, sier Arnold.

USAs våpenlover er kjent for å være blant de aller mest liberale i den vestlige verden. I 49 av landets stater er det tillatt å bære våpen på offentlig sted, og våpen kan kjøpes over disk like raskt og enkelt som de fleste andre varer.

Grunnlovsfestet rett

Retten til å anskaffe og bære våpen er nesten like gammel som landet: Den ble skrevet inn i det andre grunnlovstillegget i 1791, 15 år etter at USA ble uavhenging fra Storbritannia.

— Våpen har alltid vært en del av vår historie. Vi har alle vokst opp med våpen og er vant til dem, mener Arnold.

Men den liberale holdningen har også en velkjent skyggeside: I 2010 ble over 31.000 dødsfall i USA knyttet til skytevåpen. 8700 av disse var drap: 67 prosent av alle som blir drept i USA, blir skutt.

Selv om tallet har gått noe ned de siste årene, er USA fremdeles ett av de vestlige landene der det er størst risiko for å bli skutt og drept.

Ikke-tema i presidentvalgkampen

Gjennom 2012 har det vært en rekke alvorlige massedrap med skytevåpen i USA, og kinomassakren i Aurora fikk internasjonal oppmerksomhet. Obama rykket ut med trøstende ord, men våpenlovene ble aldri et tema på høyeste politiske nivå — selv om det var de liberale lovene som gjorde det mulig for drapsmannen å kjøpe fire våpen og 6000 patroner uten at noen reagerte.

Storavisen Washington Post skrev på lederplass at landets våpenlover er «latterlige», og New Yorks ordfører Michal Bloomberg forlangte at de to kandidatene tar debatten.

— Dette er et enormt problem i landet vårt, og det er opp til presidentkandidatene. De ønsker å lede landet vårt. Hvor er de nå, og hvorfor tar de ikke affære? Det bør de hvis de vil ha stemmene våre, sa Bloomberg i et intervju med TV-kanalen CBS.

Men det forble stille. Hverken Obama eller Romney har brukt tid på å snakke om landets våpenlover.

— Jeg tror ikke det er for bred støtte blant velgerne for at dagens våpenlover skal bli et tema for kandidatene. De fleste republikanere og rundt en tredjedel av demokratene støtter dagens lover, og da er det ikke noe poeng å la dette bli et valgkamptema, sier Arnold.

Richard Surles fyrer av en ladning hagl på skytebanen i Kerrville. - Jeg har både håndvåpen, hagler og rifler, sier han.

Støtte i befolkningen

Det er lite som tyder på at den folkelige motstanden mot våpenlovgivningen i USA er blitt større. Meningsmålinger utført av ABC, Washington Post, Gallup og Pew Research viser at det siden 90-tallet har vært en jevn nedgang i antallet amerikanere som mener at våpenlovgivningen bør bli strengere:

På slutten av 90-tallet mente mellom 60 og 65 prosent at det måtte strammes inn. Nå har dette falt ned til 45 prosent, mens 49 prosent ønsker å beholde retten til bære våpen.

— Jeg tror kandidatene ser at det ikke er noe å vinne på å trekke opp dette temaet. Det er sterke lobbyister med mye penger som jobber imot strengere våpenlover, og de har mange støttespillere i befolkningen, sier Jennifer Leigh Bailey til Aftenposten.

Hun er professor ved institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, og trekker også frem den demografiske utviklingen i landet som en mulig faktor.

- USA et samfunn i endring, og med det kan det ligge en frykt for utrygghet som bidrar til å støtte liberale lover, sier Leigh Bailey.

Vil skyte tilbake

Mens våpenmotstandere mener at strengere våpenlover vil gjøre det vanskeligere for drapsmenn å få tak i våpen, mener våpenlobbyistene at løsningen er å gi folk mulighet til å skyte tilbake.

— Vi har sett flere ganger at dette skjer steder der det ikke er tillatt å bære våpen. Kinoen i Aurora var ett av få steder der det ikke er lov å bære våpen, og det samme gjelder på skoler - der vi har sett flere slike episoder, sier Arnold.

Likevel er det tydelig at våpentilhengere selv ser at temaet er kontroversielt. Aftenposten.no ønsket å besøke en av de mange våpenmessene i Texas for å snakke med både leverandører og flere våpeninteresserte. Men der ble vi høflig, men bestemt avvist.

— Media er vanligvis ikke våre venner. De har ofte en negativ vinkling på det vi driver med. Derfor har vi heller ingen interesse av å slippe media til. Du er ikke den første som spør, men jeg må dessverre si nei, sier Michelle Finucane i Premier Gun Shows til Aftenposten.no.

Vil ha våpentema i debattene

De neste ukene møtes de to presidentkandidatenen til direktesendte TV-debatter, som skal ta for seg ulike temaer. Støttespillerne for strengere våpenlover mener at velgerne har krav på å høre hva kandidatene mener om nettopp dette.

30. mars 1981 ble det løsnet skudd mot president Ronald Reagan i Washington D.C. Presidenten slapp fra det hele uten varige mén, men pressesekretær James Brady (liggende til høyre) ble alvorlig såret. Senere har han blitt en forkjemper for strengere våpenlover.

— Vi har oppfordret arrangørene av den første presidentdebatten til å stille kandidatene spørsmål om hva de vil gjøre for å redusere antallet skytevåpen-relaterte dødsfall og skader i USA, sier Becca Know i Brady Campaign to Prevent Gun Violence til Aftenposten.no.

Den første debatten mellom de to kandidatene foregår i Denver 3. oktober.

- Denne debatten skal foregå bare 16 kilometer fra åstedet for to massedrap utført med skytevåpen: Både Columbine High School og Aurora, sier hun.

Organisjonen er oppkalt etter pressesekretær James Brady, som ble skutt og alvorlig såret under attentatforsøket mot president Ronald Reagan i 1981. I ettertid har han kjempet for strengere våpenlover, og i 1993 fikk Brady en føderal lov oppkalt etter seg.

Brady Handgun Violence Prevention Act gjorde det ulovlige for enkelte grupper å eie våpen: Dette gjelder dømte lovbrytere, personer uten amerikansk statsborgerskap og mennesker med psykiske sykommer. I utgangspunktet krever loven at våpenhandlere utfører en grunnleggende bakgrunnssjekk før de selger våpen, men mange mener denne på langt nær er god nok.

— Loven må styrkes slik at den også gjelder privatmarkedet, og det må sørges for at alle forbrytelser og psykiske sykdommer ligger inne i systemet, sier Know.

Larry Arnold er direktør i Texas Concealed Handgun Assosiation og selverklært våpenfanatiker. - For meg handler dette både om selvforsvar og at det er en veldig gøyal hobby, sier han til Aftenposten.no.