Verden

Tyrkias blodige borgerkrig: Over 1000 soldater drept

ISTANBUL (Aftenposten): Tyrkiske myndigheter melder jevnlig om «nøytralisering av terrorister». Men de må også selv tåle store tap, viser rapport.

Tyrkiske soldater deltar i en øvelse nær byen Kilis i den sørøstlige delen av Tyrkia.
  • Tor Arne Andreassen
    Tor Arne Andreassen
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Europas blodigste krig raser videre i Tyrkia. Over 3236 mennesker er blitt drept siden krigen mellom Tyrkias hær og væpnede medlemmer av Kurdistans Arbeiderparti (PKK) blusset opp igjen i juli 2015, ifølge tall fra International Crisis Group.

Tyrkiske medier lager sjelden noen store oppslag om krigen, og nøyer seg som regel med å gjengi hærens meldinger om at noen titalls PKK-medlemmer er blitt «nøytralisert».

En tyrkisk stridsvogn ved Silopi i det sørøstlige Tyrkia den 29. september i år.

Helikopterangrep ga flest drepte på den tyrkiske hærens side

Torsdag fikk tyrkerne en påminnelse om at også deres egne soldater lider tap. Åtte medlemmer av Tyrkias sikkerhetsstyrker og fem PKK-medlemmer ble drept i et sammenstøt ved grensen mellom Nord-Irak og det sørøstlige Tyrkia torsdag, kunne det nasjonale nyhetsbyrået Dogan melde.

I løpet av dagen opplyste det tyrkiske innenriksdepartementet at hele 39 PKK-medlemmer var blitt drept forskjellige steder i landet, ifølge tyrkiske medier.

De tyrkiske styrkene drev en helikopter-støttet operasjon for å finne PKK-medlemmer som forsøkte å krysse grensen mellom Irak og Tyrkia ved Hakkari-provinsen, opplyser tyrkiske sikkerhetskilder til Reuters. Seks tyrkiske soldater og to medlemmer av de såkalte landsbymilitsene ble drept. Hærens talsmenn sier «terroristene utnyttet dårlig vær og tåke», melder Hurriyet.

De skriver at en av soldatene kunne hatt permisjon, men at han dro tilbake til fronten for å slåss fordi en medsoldat nylig ble drept.

Én av tre drepte er fra de tyrkiske sikkerhetsstyrkene

Siden krigen mot PKK blusset opp igjen i juli 2015 hadde 1022 medlemmer av de tyrkiske sikkerhetsstyrkene mistet livet frem til 31. oktober i år, viser tall fra International Crisis Group. I tillegg kommer de åtte som ble drept torsdag.

Dersom disse tallene er riktig, så er nesten én av tre som blir drept i konflikten, et medlem av de tyrkiske sikkerhetsstyrkene.

Det fører imidlertid ikke til noe folkekrav om at Tyrkia må få slutt på krigen. Det kan hende de ikke engang tror på tallene.

Tyrkiske soldater patruljerer ved grensen mot Irak.

– Disse tallene er en stor løgn mot Tyrkia, hevder Cüneyt Akalin professor i statsvitenskap ved Istanbul Arel Universitetet i et intervju med Aftenposten.

– Det er bare PKK og deres støttespillere som tror på dem.

International Crisis Group sier de har kommet frem til tapstallene ved å granske åpne kilder, slik som rapporter fra tyrkiske medier, lokale kurdiske menneskerettighetsgrupper og det tyrkiske militæret.

  • Kurderne må gi fra seg kontrollen over grensene i Nord-Irak: Kurderne har gått på nederlag etter nederlag etter avstemningen om uavhengighet i Irak.

– PKK har tapt totalt

Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, forsikret torsdag at «kampen vil fortsette til den siste terrorist er renset ut fra Tyrkia».

– Vi vil vise at terrorisme ikke kontrollerer vår region. Det vil vi vise til folk som har den mentaliteten, sa Erdogan ifølge nyhetsbyrået Ihlas.

Tyrkia har lenge vært kraftig provosert over at USA støtter kurdiske YPG i kampen mot Den islamske staten (IS) i Syria. Tyrkerne mener YPG er en avgrening av PKK, som de anser som en terrorgruppe.

Et tyrkisk jagerfly tar av fra Incirlik-flyplassen i sørlige Tyrkia den 29. juli 2015.

Akalin tror ikke tapene av soldatenes liv bekymrer tyrkerne.

– Når to sider kjemper mot hverandre, så vil folk bli drept. Tyrkia har lang erfaring med å tåle tap, sier han.

Tyrkia er med sine 640.000 soldater og sivilt ansatte det europeiske medlemslandet i NATO med den største våpenmakten.

– PKK-angrep på sivile øker støtten til regjeringen

Samtidig som tyrkiske myndigheter møter liten motstand fra opposisjonen, så synes PKKs angrep på sivile i de sørøstlige delene av landet å øke motstanden mot gruppen.

PKK har siden mars i år gjennomført minst syv angrep på lokale politikere og sivilister.

I mars 2016 var store deler av byen Cizre blitt ødelagt av krigføring mellom den tyrkiske hæren og grupper tilknyttet PKK. Siden da har krigen flyttet seg opp i fjellene.

– Det er trolig et forsøk fra PKKs side på å vise at de kan gjennomføre dramatiske angrep, men i stedet for å svekke myndighetene og presidenten, så styrker angrepet støtten til regjeringspartiet AKP, skrev forskeren Berkay Mandiraki i en rapport for International Crisis Group i sommer.

Frykter enda mer intens krig fremover

I rapporten som Mandiraki skrev i sommer, ga han uttrykk for at krigen kan gå inn i en enda blodigere fase i tiden fremover. Da kan det også komme terrorangrep i vestlige deler av Tyrkia.

– Volden kan ta seg opp når offensiven mot Raqqa tar slutt, hvis USAs engasjement tar slutt og Ankara intensiverer sine militære operasjoner ytterligere mot YPG i Afrin i det nordvestlige Syria, skrev han.

Siden da har Raqqa falt og Tyrkia har invadert Idlib i Syria og isolert kurderne i Afrin-provinsen i Syria ytterligere.

PKK startet sitt opprør 1984. Flere enn 40.000 mennesker er blitt drept i konflikten. PKK er betegnet som en terrorgruppe av Tyrkia, USA og EU.

Les mer om

  1. Tyrkia
  2. Kurdistan