Blant 16 britiske jernbanelinjer kommer den ene statlige langt bedre ut enn noen av de 15 private den er sammenlignet med.
Når Regjeringen vil sette norske jernbanelinjer ut på anbud, opprette et eget jernbanedirektorat og frata NSB både monopol og tog, har Storbritannia vært et viktig forbilde.
Nylig kåret også seks norske eksperter Storbritannia til Europas for tiden nest beste jernbaneland, etter Østerrike.
Nå lager den britiske rapporten, som landets jernbanemyndigheter selv står bak, solide riper i glansbildet.
Den statlige linjen trenger minst offentlig støtte
Rapporten, som avisen The Guardian har funnet frem til, forteller nemlig at en statlig jernbanelinje trenger mindre i offentlig støtte enn noen av de femten private den er sammenlignet med.
Mens netto statlig tilskudd til East Coast utgjorde én prosent av linjens inntekt var gjennomsnittet for de 15 private 32 prosent.
Den aktuelle linjen, East Coast, som går mellom London og Edinburgh, er dessuten en symbollinje for debatten som fortsatt går mellom tilhengere og motstandere av jernbane på anbud i Storbritannia.
Dagens regjering har nemlig lovet å tvinge linjen tilbake på private hender. Dette etter at statlige myndigheter i 2009 måtte overta ansvaret da selskapet National Express trakk seg ut.
De 15 linjene East Coast er sammenlignet med er de samme 15 som drives privat etter franchise-modell i Storbritannia.
«East Coast gir en av de største utbetalingene til staten, mottar minst tilskudd og er den eneste ruten der all fortjeneste reinvesteres i jernbanedriften,» konkluderer britiske fagforeninger.
Ifølge East Coast-ansvarlige har kundetilfredsheten aldri vært høyere.
Kø av anklager mot norsk reform i høring på Stortinget
Mye tyder på at nettopp denne britiske rapporten vil bli brukt for alt den er verdt av motstanderne mot den norske Regjeringens jernbanereform.
Aftenposten har konfrontert både Aps jernbanetalsmann og regjeringspartienes reform-saksordfører på Stortinget med The Guardians artikkel. De har også blitt konfrontert med en serie anklager fra norsk fagforening mot reformen som ble fremsatt i en høring i Transportkomiteen på Stortinget tirsdag 26. mai.
Her sto LO, Jernbaneforbundet, Lokmannsforbundet, Nito og flere andre i kø for å slakte forslaget til reform.
De hevdet blant annet at:
- Regjeringen har glemt å gjøre risikovurderinger av modellen som foreslås. De sikkerhetsmessige konsekvensene er ikke beregnet.
- Oppsplitting er feil vei å gå. Land som lykkes godt med jernbanen, som Sveits, Østerrike og Tyskland alle har samlet jernbanevirksomheten innenfor én enhet.
- Modellen vil gi mer byråkrati og ansvarspulverisering.
- 70 prosent av problemene med norsk jernbane handler om skinnegang og signalanlegg, ikke organiseringen av jernbanen.
- Behandlingen av reformen går alt for fort. Dessuten: Fagforeningene sier at de ikke er blitt spurt om noen detaljer underveis i utarbeidelsen av reformen, og at planen er at de heller ikke vil bli spurt, før den behandles i Stortinget i midten av juni.
Her får du svar på de viktigste spørsmålene rundt jernbaneforslaget fra regjeringen: Flytoget beholder sine tog, NSB mister sine.
— Det er ikke dette den norske reformen dreier seg om
Nils Aage Jegstad (H), saksordfører for reformen på Stortinget, mener at situasjonen i Storbritannia ikke uten videre er sammenlignbar med den i Norge.
— Vår modell handler om en mye klarere ansvarsfordeling mellom de som skal drifte, bygge ut og forvalte norsk jernbane. Det er helt nødvendig, sier Jegstad.
- Er det ikke tankevekkende at en statlig linje har lavere subsidier enn private?
— Det er et tankekors. Men i Norge har konkurranse innen luftfart fungert bra. Og gevinstene er størst idet man innfører en ny ordning, etter hvert blir de mindre. Når Storbritannia havner som nest beste jernbaneland må de ha gjort noe riktig.
— Går reformarbeidet for raskt?
— Nei. Alle som er involvert har interesse av at dette går raskt. Dette burde vært gjort for 20 år siden. Alle som kjører med jernbane i dag ser at det ikke fungerer optimalt. Det er ikke flere utredninger vi trenger nå, slik fagforeningene ønsker, men vedtak, sier Jegstad.
- Fagforeningene sier at de ikke er hørt, og heller ikke vil bli det før vedtaket gjøres i Stortinget?
— Jeg regner med at reglene er fulgt. En ting er å bli hørt, noe annet er å få gjennomslag for egne synspunkter. Men det er viktig å involvere de ansatte.
- Fagforeningene hevder også at man ikke har beregnet de sikkerhetsmessige konsekvensene. Er dette korrekt?
— Jeg kjenner ikke til at private skulle drive mer risikofylt enn andre. Denne reformen dreier seg om det organisatoriske, om å fordele ansvar bedre, sier Jegstad.
- Vi er i ferd med å rigge et veldig kostbart jernbanesystem
Slik kommenterer Sverre Myrli, Aps jernbanetalsmann, den britiske rapporten:
— Den er veldig interessant. Jeg tror at vi er i ferd med å rigge et jernbanesystem i Norge som blir veldig omfattende og kostbart, og som hadde passet bedre i et land med mange ganger så mange innbyggere og et langt større jernbanenett.
- Hvorfor blir den planlagte reformen så kostbar?
— Du vil få så mange enheter, som alle skal ha egne administrasjoner, regnskapsavdelinger og fagpersoner. Jeg tror det er en grunn til at land som går i motsatt retning av Norge, som Tyskland, Frankrike, Sveits og Østerrike, har lykkes.
— Går vi 20 år tilbake i tid i Norge tror jeg at vi hadde færre antall hoder i administrasjon enn i dag, med NSB, Jernbaneverket, Jernbanetilsynet og andre underliggende enheter, sier Myrli.
- Hvis dere mente at det ble for mange hoder, hvorfor gjorde dere ikke noe med det i åtte år med rødgrønt styre?
— Det har jeg ikke noe godt svar på. Men vi ville aldri lagt opp til en oppsplitting som dagens regjering legger opp til, sier Myrli.
NSB, JBV og Flytoget, alle vil endre norsk jernbane kraftig
Forut for Regjeringens forslag til jernbanereform har de store aktørene i norsk jernbane kommet med sine forslag til endringer.
Her er de: