Disse tre «super-vippepunktene» kan gi massive utslippskutt

Små politiske grep rundt elbiler, gjødsel og kjøtt kan utløse raske og massive utslippskutt, viser ny rapport. Ett av de såkalte «super-vippepunktene» er allerede passert her til lands.

Når man snakker om vippepunkter i klimasammenheng, er det vanligvis dystopiske greier.

Et vippepunkt inntreffer når oppvarmingen passerer en terskel som fører til varige endringer i klimasystemet og gjør at utviklingen plutselig går i raskere tempo.

Ett slikt kan være at permafrost i Sibir tiner og slipper ut absurde mengder av drivhusgassen metan. Smeltingen av Antarktis kan løpe løpsk og gjøre at havet stiger mange meter.

Her skal vi snakke om de gledelige vippepunktene. De som utløser ustoppelige og kraftige kutt i klimagassutslippene.

Tre forholdsvis enkle, politiske grep kan dytte oss over tre slike «super-vippepunkter». Disse kan igjen utløse raske og massive utslippskutt i andre sektorer over hele kloden, hevder forfattere bak en ny rapport.

Stikkordene er elbil, kunstgjødsel og plantebasert kjøtt.

Kan fremskynde overgangen til forbybar energi

Tiltak på disse områdene vil ikke bare gi raske utslippskutt i veitrafikken og jordbruket. De vil også smitte over på andre sektorer og utløse raske kutt i utslipp fra skip, fly og stålproduksjon. Det vil kunne øke tempoet i overgangen til fornybar energi og redusere avskoging.

Nedover kan du lese om hvordan disse tre tiltakene vil sette i gang gode kjederekasjoner. Og til slutt noen tall som gir grunn til litt optimisme.

For hvert av disse tippepunktene vi passerer, øker vi sjansen for å nå det neste.

– Dette kan utløse en kaskade (av utslippskutt, red.anm) som kan styre oss unna klimakatastrofe, sier Mark Meldrum i konsulentselskapet Systemiq til The Guardian. Selskapet har laget rapporten i samarbeid med blant annet universitetet i Exeter. Funnene ble presentert under World Economic Forum i Davos sist uke.

De gode vippepunktene inntrer når en utslippsfri løsning blir billigere enn det mer forurensende alternativet.

Flere slike vippepunkter er allerede passert. Blant annet var sol- og vindkraft allerede for to år siden de billigste kildene til ny kraft i de aller fleste deler av verden.

Så, hva er de tre «magiske» tiltakene?

1. Elbilkrav kan gi mer sol- og vindkraft

I Norge er dette vippepunktet allerede passert når det gjelder elbiler, påpeker Guardian. Og ifølge rapporten er det svært nær å bli utløst også på verdensbasis.

Norge har som mål at alle nye biler som selges om to år, skal være elbiler. EU satte nylig sin tidsfrist til 2035. Også Kina har satt samme sluttdato. Dette bidrar til sterk økning i etterspørsel etter elbiler, noe som har gjort at prisen på batterier faller kraftig.

Billigere batterier gjør det også mer lønnsomt å lagre strøm fra sol- og vindkraft. Dette kan sette ny fart på utbyggingen av fornybar energi.

Fagsjef Stig Schjølset i Zero sier man i flere deler av verden allerede har passert punktet der elbiler i løpet av levetiden er billigere enn fossilbiler. Nå nærmer man seg også punktet der de er billigere i innkjøp. Da vil utviklingen virkelig skyte fart, sier han.

2. Grønn kunstgjødsel kan kutte flyutslipp

For å forklare dette grepet, må vi først gjennom litt naturfag:

Ammoniakk er en sentral ingrediens i kunstgjødsel. Stoffet består av hydrogen og nitrogen. I dag produseres hydrogenet til kunstgjødsel ved å splitte naturgass. Det gir store CO₂-utslipp. Men hydrogenet kan også lages utslippsfritt ved hjelp av vann og strøm. Dette skaper såkalt grønt hydrogen. Som igjen kan brukes til å lage grønn ammoniakk til utslippsfri kunstgjødsel.

Dette er vi allerede i gang med i Norge: Yara bygger en pilotfabrikk på Herøya som skal produsere nettopp dette. Den skal etter planen stå klar neste år. India har satt seg som mål at innen 2027 skal 20 prosent av kunstgjødsel være utslippsfri.

Utslippsfri kunstgjødsel vil redusere utslippene fra landbruket kraftig. Men det kan også bidra til å gjøre utslippsverstinger som fly, skip og stålindustri grønne. Disse er også nemlig avhengig av hydrogen for å bli kvitt sine klimagassutslipp. Krav om utslippsfri kunstgjødsel vil bidra til å øke produksjonen og få ned kostnadene på rent hydrogen.

3. Plantebasert kjøtt og melk

Både elbiler og rent hydrogen er allerede sentrale i Norges klimasatsing. Ikke alle mener det er lurt. Tidlig i januar betegnet utdanningsminister Ola Borten Moe hydrogensatsingen som «energi rett i dass». Også grepet for å utløse siste vippepunkt vil nok vekke debatt her i landet: bidra til å gjøre plantebaserte erstatninger for kjøtt- og meieriprodukter konkurransedyktige både på smak og pris.

Offentlige innkjøp av plantebaserte alternativer til skoler, sykehus og kontorer kan være et kraftfullt verktøy for å utkonkurrere kjøtt- og melkeprodukter, ifølge rapporten.

Kjøtt- og meieriproduksjon står for rundt 15 prosent av verdens klimagassutslipp. Økt bruk av plantebaserte proteiner vil ikke bare kutte utslipp fra kjøtt- og melkeproduksjon. Det vil også frigjøre store arealer som kan benyttes til skogplanting for å suge opp CO₂. Det vil også bidra til å redusere klimgassutsipp fra avskoging.

Historien viser at vi kan

– Hvordan man kan utløse slike vippepunkter, er noe man snakker mye om i klimapolitikken, sier Stig Schjølset i Zero.

– Men om det blir akkurat disse eller noe annet som setter fart på utviklingen, er vanskelig å vite, sier han.

Han sier historien har vist hvor raskt utviklingen kan gå når ny teknologi utkonkurrerer gamle løsninger – fra hest og kjerre til bil, fra kull- til dieseltog – og ikke minst overgangen til smarttelefoner. Og han har en god nyhet:

Klimarapportene undervurderer ofte hvor raskt den teknologiske utviklingen går. Mens rapportene som baserer seg ulike lands klimaløfter anslår at vi styrer mot en global oppvarming på rundt 2,5 grader, er rapportene som tar høyde for teknologiutvikling og markedsdynamikk mer optimistiske. Her varierer anslagene typisk fra 1,7 til 2,2 grader.

– Så det er grunn til å være litt optimistisk?

– Ja, det er det. Men man skal ikke underkommunisere hvor mye klimapolitikk vi trenger. Jo flere land som skjerper klimapolitikken, desto raskere vil omstillingen gå, sier han.