Tror finsk Nato-medlemskap vil møte russisk tomprat og lite handling

Finland blir tirsdag medlem av Nato. Eksperter mener det bare er å forberede seg på flere trusler fra Russland.

Nato-sjef Jens Stoltenberg annonserte mandag at Finland i morgen blir medlem av Nato.

Reaksjonen fra Russland lot ikke vente på seg. Viseutenriksminister Aleksandr Grusjko sa mandag at de vil styrke sin militære kapasitet i nord og nordvest. Det vil si grensen mot Finland og Norge.

– Dersom styrker og ressurser fra andre Nato-land blir utplassert i Finland, vil vi gå til ytterligere skritt for å sikre Russlands militære sikkerhet.

Det sa Grusjko til det russiske nyhetsbyrået Ria.

Russland-ekspert Una Hakvåg ved FFI (Forsvarets forskningsinstitutt) tror det blir mest retorisk tomprat. Og lite handling.

– Helt siden det ble kjent at Finland og Sverige vil bli medlem av Nato, har Russland sagt de vil styrke sitt militære nærvær. Men det blir nok bare på papiret. Det er helt usannsynlig at Russland kan prioritere flere soldater nær grensen til Finland. De har mer enn nok med Ukraina-krigen.

Nye militære enheter

Hakvåg mener det er sannsynlig at Russland lager nye militære enheter for å vise muskler i grenseområdene mot Finland.

– Men det er altså vanskelig å se for seg at Russland vil ha noen soldater å sende dit. Det blir mest tomme stillinger, sier seniorforskeren.

Det er viktig for Russland å markere at de er prinsipielt mot finsk Nato-medlemskap, mener Hakvåg. Hun påpeker at Russland anså Sverige og Finland som en del av Vesten. Også før de ønsket seg inn i Nato.

– Det vil derfor trolig få liten påvirkning på hvordan Russland tenker om den sikkerhetspolitiske situasjonen.

Hun får støtte av Russland-kjenner Jakub M. Godzimirski ved Nupi (Norsk utenrikspolitisk institutt):

– Det kommer til å bli mye snakk. Og lite handling.

Flesteparten av de russiske soldatene er bundet opp i Ukraina.

– Og Russland oppfatter ikke finsk medlemskap i Nato som en reell militær trussel. De vil ta i bruk alle virkemidler de har for å protestere, sier Godzimirski.

Han trekker frem diplomatiet, militære reaksjoner og økonomiske sanksjoner.

– Når du får en utvidelse av en forsvarsallianse som Russland anser som en viktig maktfaktor i sine nære omgivelser, må en regne med at de vil ta i bruk alle virkemidler som er tilgjengelige. De vil også styrke sin tilstedeværelse, men spørsmålet er om de har nok styrker til å gjøre jobben. Det tviler jeg på.

Følger nøye med i nordområdene

Finlands grense mot Russland er på over 1300 kilometer, og er Europas lengste landegrense mot Russland. Både Finland og Sverige søkte om å bli Nato-medlemmer etter at Russland gikk til krig mot Ukraina i fjor.

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er ikke overrasket over utspillet fra Russland.

– Norge og Nato følger russisk aktivitet i nord tett. Det er samtidig viktig å huske på at både finsk og svensk søknad om Nato-medlemskap er et resultat av Russlands angrepskrig mot Ukraina, sier Gram til NTB.