Verden

Først var det Trump han måtte temme. Nå har Nato-sjefen fått en ny kranglefant som nekter å innordne seg.

BRUSSEL (Aftenposten): Dersom Donald Trump taper USA-valget om to uker, blir det fortsatt ikke fred og fordragelighet i verdens mektigste militærallianse.

Det er blitt mange møter mellom Nato-sjef Jens Stoltenberg og Tyrkias president, Recep Tayyip Erdogan, de siste årene. Men noe teselskap har det ikke vært. Foto: Kayhan Ozer / AP/ NTB

  • Eirin Hurum
    Eirin Hurum
    Aftenpostens Europa-korrespondent

Jens Stoltenbergs periode som Nato-sjef nærmer seg slutten. To ganger har han fått forlenget tilliten. I 2022 er det slutt.

Men det er ingenting som tyder på at Stoltenberg kan cruise inn i solnedgangen.

Fortsatt må han slite med en amerikansk president på defensiven, en aggressiv russisk president på offensiven og tyrkisk alliert som nekter å spille på laget.

Denne uken har det vært forsvarsministermøte i Nato. Da kom disse problemene igjen til overflaten.

Det er gått fra vondt til verre

– Jeg husker det veldig godt, tidlig i 2014, da jeg først ble spurt om å bli Natos generalsekretær. Verden var et ganske annet sted.

Slik åpnet Jens Stoltenberg sin tale på en sikkerhetskonferanse i Bratislava for to uker siden. Talen skapte ingen store overskrifter da. Men Stoltenbergs budskap var dramatisk nok: Verden er blitt farligere, mer utrygg og uforutsigbar.

Utfordringene har ikke blitt mindre med årene som Natos generalsekretær. På toppen av alle problemene må Nato også håndtere koronakrisen. Foto: Petros Giannakouris / AP/NTB

Stoltenbergs tre vanskelige menn

Vladimir Putin: I Stoltenbergs tale fikk Russland og landets president gjennomgå.

– Siden den gang, i 2014, har Russland annektert Krim-halvøya, økt sitt militære nærvær ved våre grenser, infiltrert valg, forgiftet og forsøkt å myrde politiske opponenter og drevet massiv styrkeoppbygging i Europa, sa Stoltenberg om den økende trusselen fra Russland.

Russland har vært en av de store utfordringene for Natos generalsekretær.

Donald Trump: Jens Stoltenberg har brukt mye tid på å temme Donald Trump og glatte over hans uforutsigbare stil og utskjellinger av statsledere.

Frokostmøtet under Natos toppmøte i Brussel er blitt et stjerneeksempel på Trumps uforutsigbarhet. Foto: Kevin Lamarque/ Reuters/ NTB

  • På Nato-toppmøtet i Brussel sommeren 2018 truet Trump med å trekke USA ut av Nato dersom ikke flere land bidro mer over forsvarsbudsjettene.
  • Han har skjelt ut Angela Merkel på et frokostmøte og har bombardert alliansen med høyst udiplomatiske twittermeldinger.
  • På Natos toppmøte i London før jul i 2019, satte han dronningen i forlegenhet og forlot møtet før det var ferdig.

Det tyrkiske problembarnet

Recep Tayyip Erdogan: Om Donald Trump skulle tape presidentvalget, er det allerede duket for en sterk arvtager til Trump: Tyrkias egenrådige og stadig mer autoritære president, Recep Tayyip Erdogan.

Tyrkia sto ikke på dagsordenen på forsvarsministermøtet, men landets kontroversielle utenrikspolitikk ble igjen et tema.

Tyrkia er ett av landene Jens Stoltenberg har besøkt flest ganger i sin tid som Nato-sjef. Møtene med Recep Tayyip Erdogan har sjelden vært av de Foto: Christian Hartmann/ Reuters/ NTB

Krigen i Nagorno-Karabakh har blusset opp igjen denne høsten. Der står Armenia og Aserbajdsjan mot hverandre.

  • Nato er ingen part i denne konflikten, men Nato-landet Tyrkia er blitt det. Tyrkia er Aserbajdsjans viktigste støttespiller og har også bidratt med våpen i konflikten.
  • Armenias statsminister sier det ikke finnes noen diplomatisk løsning på striden og har bedt armenere verve seg frivillig til fronten.
  • Innad i Nato øker raseriet: Frankrike anklager Aserbajdsjan for å ha startet blodbadet. President Emmanuel Macron beskylder Tyrkia for å ha bidratt til en farlig opptrapping.
  • Nå er frykten at russerne havner i en militær konflikt med Nato-landet Tyrkia.

Problemene tårner seg opp

Konflikten i Nagorno-Karabakh er bare den siste av problemer Tyrkia virvler opp.

  • Kjøper forsvarsutstyr fra fienden: I fjor sommer inngikk Tyrkia en avtale med Russland om kjøpe deres luftforsvarssystem S-400. Kjøpet er kontroversielt fordi det ikke er kompatibelt og ikke kan brukes sammen med Natos-systemer. Men Tyrkia har nektet å avbestille rakettene og har allerede begynt å teste utstyret. USAs Nato-ambassadør, Kay Bailey Hutchison, mener Tyrkia har krysset «den røde linjen» ved å presse gjennom kjøpet.
  • To Nato-land truet med krig mot hverandre: I sommer sto Nato-landene Hellas og Tyrkia på randen av krig. Da gjenopptok Tyrkia leteboring etter gass i farvannet utenfor Kypros. Et område Hellas og Tyrkia strides om. Stoltenberg måtte igjen sette seg på flyet til Ankara for å roe ned tyrkerne. Nato har nå fått på plass en militær «hotline», en direktekanal mellom Tyrkia og Hellas, for å unngå sammenstøt.
  • Angrep Natos støttespillere i Syria: Det vakte også oppsikt da Tyrkia i oktober 2019 gikk til angrep på den kurdiske YPG-militsen i Syria. Den har vært sentral i å bekjempe IS og blitt støttet av Nato.
  • Tyrkias selvbilde: Tyrkerne er heller ikke kjent for sin ydmykhet. Erdogan mener Tyrkia er viktigere for Europa enn Europa er for Tyrkia.

Fra en egenrådig leder til en annen: Jens Stoltenberg har ofte stått i meglerrollen mellom «sterke» menn, slike som Donald Trump og Recep Tayyip Erdogan. Foto: Christian Hartmann/ Reuters/ NTB

Tyrkisk pepper

– Det er riktig at Tyrkia er ett av de Nato-landene jeg har besøkt flest ganger. Det speiler at landet er en viktig alliert, sier Stoltenberg diplomatisk da Aftenposten spør om den hyppige reisevirksomheten til Ankara.

– Hvordan er det å ha en Nato-alliert som ypper til krig mot et annet Nato-land, truer med å åpne grensene og trigge en ny migrantkrise og kjøper våpensystemer fra Russland som ikke er kompatible med Natos systemer?

– Tyrkia står i mange vanskelige situasjoner. Vi har uttrykt bekymring for en del av de valg Tyrkia har tatt. Det er derfor det også har vært viktig å besøke Tyrkia.

Tålmodigheten med Tyrkia innad i Nato-familien begynner å bli frynsete. USA og Frankrike er mest kritiske. Foto: Yves Herman/ Reuters/ NTB

– Hvorfor får ikke dette noen konsekvenser for Tyrkia?

– Nato kan ikke sanksjonere enkeltland. Men det er uenighet innad i alliansen om hvordan man skal takle Tyrkia, sier Stoltenberg.

– Men man må ikke glemme at Tyrkia også har bidratt konstruktivt i kampen mot terror. De er også en av de største bidragsyterne til våre treningsoperasjoner i Afghanistan, Kosovo og Irak. Og Tyrkia har gitt viktige sivile bidrag i koronakrisen, sier Jens Stoltenberg.

  1. Les også

    Stoltenberg om dataangrepet: – Nato er bekymret

  2. Les også

    From Russia with love. Eller? PR-krigen mellom Nato, EU og stormaktene hardner til.

Les mer om

  1. Trump
  2. Sikkerhetspolitikk
  3. Russland
  4. Jens Stoltenberg
  5. Nato
  6. Donald Trump
  7. Tyrkia

Relevante artikler

  1. LEDER

    Aftenposten mener: Erdogan bruker islam i sitt spill

  2. VERDEN

    Striden mello NATO-allierte tilspisses etter islamkrangel - nå trues det med sanksjoner

  3. VERDEN

    Erdogan stempler Macron som mentalt syk. Samtidig blir franske varer boikottet i stadig flere land

  4. VERDEN

    Trump har til gode å ta stilling i den blodige grensekonflikten. Det kan koste ham viktige stemmer.

  5. VERDEN

    Armenia åpen for megling i striden med Aserbajdsjan

  6. VERDEN

    Landet skjøt ned et russisk helikopter, men ba om unnskyldning. Nå trekkes det frem som den store vinneren.