For 12 år siden ble Trump rasende fordi han ikke fikk pusse opp FN. I dag håper han på en ny mulighet.

Donald Trump kommer til å kreve et langt mer strømlinjeformet FN når han holder sitt første møte i verdensorganisasjonen i ettermiddag.

– En klubb der folk kan samles for å prate og å ha det hyggelig.

Slik beskrev Donald Trump FN like etter at han var blitt valgt til USAs 45. president i fjor.

I valgkampen var han langt mer kritisk til verdensorganisasjonen. «Svak og inkompetent,» var betegnelsen han brukte i en tale til den pro-israelske lobbygruppen AIPAC i mars i fjor.

Han la til:

– FN er ingen venn av demokratiet, den er ikke en venn av frihet, den er til og med ikke en venn av USA, der organisasjonen, som dere vet, har sitt hovedkvarter. Og den er på ingen måte en venn av Israel, sa Trump.

Trump ble rasende da han ikke fikk pusse opp FN

Trumps dårlige forhold til FN går langt tilbake i tid. Ved årtusenskiftet var mange FN-topper rasende over utbyggingen av skyskraperen Trump World Tower, som med sine 72 etasjer på den andre siden av 1st Avenue bokstavelig talt satte verdensorganisasjonen i skyggen.

Noen år senere fikk Trump «nei» på sin søknad om å pusse opp FN-bygnignene, selv om han mente han kunne gjøre det langt bedre og billigere enn noen andre. Avslaget gjorde ham rasende, noe han omtalte i boken Think Like A Billionaire.

– Hvem er det som bestemmer i FN? Kan de være like inkompetente i spørsmål om verdenspolitikk som de er til å utføre enkle regnestykker? skrev Trump, ifølge Buzzfeed.

• Norske medier bør ta en titt på dagens FN og spørre seg selv: Vil de at det skal fortsette slik? Det skriver Nina Hjerpset-Østlie i denne kronikken fra 2016.

«En ny dag for FN»

Oppussingen av FN-bygningene var ferdig i 2015 og kostet over to milliarder dollar. Denne uken får Trump tatt en grundig titt på renoveringsarbeidet når han for første gang deltar på åpningen av FNs generalforsamling.

Trumps timeplan er full av store og små møter, med to klare høydepunkter:

• I dag leder han et møte om FN-reform. Både USA og den nye FN-generalsekretæren, Antonio Guterres, har sagt at det er en viktig prioritet å gjøre den notorisk ineffektive organisasjonen mer strømlinjeformet.
• Tirsdag holder Trump USAs innlegg under åpningen av FNs generalforsamling. FN-ambassadør Nikki Haley, som har fått mye skryt for jobben hun utfører i organisasjonen, uttalte før helgen at Trumps tale utgjør en «ny dag for FN» og at vi kan forvente at presidenten viser seg fra en slagkraftig side.

– Personlig mener jeg at han kritiserer de riktige folkene, han omfavner de riktige folkene, og han ender opp med at USA står veldig sterkt, sa Haley.

Men Trump er ikke det eneste temaet på årets FN-toppmøte. Til tross for at hverken Russland, Kina eller Tyskland stiller med sine statsledere på åpningen av generalforsamlingen, blir møtet en gyllen anledning til å komme videre på noen av dagens største og viktigste spørsmål.

Her er tre ting – i tillegg til FN-reform – som garantert blir viktige under FN-toppmøtet:

1. Nord-Korea

Paradoksalt nok har USAs største internasjonale seiere under Donald Trump skjedd i FN. To ganger har USA lykkes i å overtale Kina og Russland til å vedta nye sanksjoner mot Nord-Korea.

Spørsmålet om hvordan man skal unngå krig i området vil være blant de største temaene under FN-uken.

Blant møtene: Onsdag skal Trump møte ledere fra Japan og Sør-Korea til en arbeidslunsj.

2. Rohingya-krisen

Minst en tredjedel av de 1,1 millioner rohingyaene i Myanmars Rakhine-provins er sendt på flukt siden 25. august. Masseflukten er et resultat av en voldsom militærkampanje etter at en rohingya-opprørsgruppe gikk til angrep på en rekke politiutposter i området.

FNs generalsekretær mener at Myanmars myndigheter driver med «etnisk rensing» av rohingyaene, og kritikken fra det internasjonale samfunnet blir stadig sterkere.

Fredsprisvinner Aung San Suu Kyi, Mynamars mektigste politske leder, valgte å holde seg hjemme fra FN-toppmøtet, men både hennes taushet og rohingyaenes lidelser kommer til å være et hyppig diskutert tema i New York denne uken.

• Det er ikke Aung San Suu Kyi som kan stanse overgrepene mot rohingyaene. Det er det bare landets øverstkommanderende som kan gjøre.

3. Paris-avtalen

Orkanene Harvey og Irma har skapt store ødeleggelser i det sørlige USA og på flere av øyene i Det karibiske hav.

Naturkatastrofene har bidratt til nye diskusjoner om klimaforandringer og hva verdenssamfunnet bør gjøre både for å redusere risikoen og for å bygge opp igjen etter slike hendelser.

Den siste uken har Trump-administrasjonen sendt ut signaler om at USA likevel kanskje ikke kommer til å trekke seg fra den globale klimaavtalen som ble underskrevet i Paris i 2015.

Spørsmålet om USAs rolle i klimasaken – og verdenssamfunnets forsøk på å finne løsninger på fremtidige klimautfordringer – blir viktig på FN-toppmøtet.