Verden

Nye lover i Polen gir justisministeren kontroll over domstolene

Europas dommere reagerer sterkt på utviklingen i Polen. – Farlig for demokratiet og en trussel for borgernes rettssikkerhet, sier Ingjerd Thune, leder av den norske Dommerforeningen.

Demokratiets død. Slik betegnes justisreformene som bankes igjennom i Polen i disse dager. Bildet er fra en demonstrasjon mot reformen i Krakow søndag. Foto: AGENCJA GAZETA/REUTERS/NTB scanpix

  • Ingrid Brekke
    Ingrid Brekke

Justisreformene i Polen har skapt sterke reaksjoner både i og utenfor Polen. Fredag gikk parlamentet inn for en lovendring som gir overveldende politisk innflytelse over det såkalte domstolsrådet.

Det skulle raskt bli mer dramatisk: Regjeringspartiet PiS (det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet) la like etterpå et enda mer radikalt forslag på bordet: De 83 dommerne som sitter i Høyesterett, skal alle pensjoneres med umiddelbar virkning, uavhengig av alder.

Deretter skal de ledige plassene fylles av det nå politisk kontrollerte domstolsrådet. Det betyr at i løpet av kort tid vil alle dommerne som sitter i enden av appell-prosessen være utnevnt av justisministeren.

Polens sterke mann, partileder Jaroslaw Kaczynski, under debatten om justisreformen i parlamentet tirsdag. Foto: AGENCJA GAZETA/REUTERS/NTB scanpix

– En prosess aldri tidligere sett i EU

I en uttalelse fra den europeiske dommerforeningen heter det at: « ... situasjonen i Polen er en metodisk nedbygging av den fundamentale rettigheten til en uavhengig domstol på en måte som aldri er sett i et demokratisk land som tilhører EU».

Ingjerd Thune, leder av Dommerforeningen, betegner situasjonen som «høyst alvorlig». – At høyesterettsdommere skal avskjediges og utnevnelsen av de nye overlates til justisministeren, er et klart brudd på maktfordelingsprinsippet.

– Hva er konsekvensene?

– Maktfordelingsprinsippet innebærer at regjering, parlament og domstoler skal kontrollere hverandre. Når domstolene ikke lenger er uavhengige, mister de kontrollfunksjonene. For eksempel skal lover som parlamentet gir, ikke stride mot grunnloven. Domstolene skal også sikre at vedtak som den offentlige forvaltningen fatter, ikke skal være urimelige. Det som skjer i Polen nå truer dermed borgernes rettssikkerhet, sier Thune til Aftenposten.

  • Polens utvikling bekymrer på flere måter. EU truer med å gripe inn mot nedhugging av 10.000 år gammel urskog.

Hun synes at den norske utenriksministeren burde ta dette opp med sin polske kollega.

– Norge har et tett samarbeid med Polen og vi har mange innvandrere fra Polen. Det er ekstra bekymringsfullt når noe sånt skjer i et land så nær oss, mener Thune.

Det store vendepunktet

På spørsmål fra Aftenposten om en kommentar til situasjonen, svarer utenriksminister Børge Brende i en e-post at domstolenes uavhengighet er et grunnleggende prinsipp i ethvert demokrati.

Vi er bekymret for hva reformene på justissektoren i Polen vil kunne innebære, og det er nå viktig å få EUs og andre europeiske institusjoners vurdering av utviklingen, mener Brende.

Juristen Maciej Kisilowski skriver i et innlegg i Politico.eu at dette er Polens «point of no return», herfra går det ingen veier tilbake til demokratiet. Et eksempel han bruker er at dersom opposisjonen skulle vinne et valg, kan høyesterett rett og slett erklære valget for ugyldig.

– Tiden der vi forsøkte dialog med Polen nærmer seg slutten, sa Luxembourgs utenriksminister Jean Asselborn i et intervju med TV-kanalen ZDF. Også den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel har kommet med sterk kritikk, skriver Der Spiegel.

Fra en protest i Warszawa utenfor høyesterett søndag. Polen er et av de aller mest EU-vennlige landene i Europa. Nå ligger de i åpen konflikt med EU på en rekke områder. Foto: Czarek Sokolowski/AP/NTB scanpix

Fem fraksjoner i Det europeiske parlament leverte mandag et brev til parlamentspresidenten der de krever at EU skal innlede sak mot Polen fordi de ikke følger EUs rettsstatsprinsipper.

Forslaget om å pensjonere dommerne må først behandles av senatet, noe som er ventet å skje onsdag. Det må kunne kalles hurtigbehandling – ingen kjente til forslaget før fredag og ingen av lovene har vært på noe som ligner høring.

President Andrzej Duda opplyste overraskende tirsdag kveld at han ikke ville godkjenne lovendringene slik de nå foreligger. Her hilser han på britiske prins William som var på besøk i Warszawa tirsdag. Foto: Alik Keplicz/AP/NTB scanpix

For å tre i kraft må lovene undertegnes av president Andrzej Duda som også har bakgrunn fra regjeringspartiet PiS. Tirsdag kveld kunngjorde han overraskende at han ikke kan akseptere lovene.

Til polsk TV sa han at i sin nåværende form virker de som «et politisk diktat» av hvem som skal få dommerstolene. Domstolsrådet «bør ikke underlegges et enkelt parti, en enkelt gruppering».

Duda foreslo et kompriss der medlemmer av domstolsrådet må ha 60 prosent flertall i parlamentet i ryggen. Det betyr at PiS må hente støtte fra minst et annet parti, skriver Der Spiegel.

Statsminister Beata Szydlo svarte med å understreke at «reformene vil bli fullført».

Les mer om

  1. Polen
  2. Demokrati
  3. Høyesterett
  4. EU

Relevante artikler

  1. VERDEN
    Publisert:

    Kontroversielt polsk lovforslag fikk flertall. Børge Brende ber Polen snu.

  2. VERDEN
    Publisert:

    Omstridt lov godkjent i Polens overhus

  3. VERDEN
    Publisert:

    Polens regjering presser ut dommerne. Sjefen i Høyesterett kaller det et «langsomt kupp»

  4. VERDEN
    Publisert:

    Norske domstoler trekker seg fra samarbeid med Polen

  5. VERDEN
    Publisert:

    Polens regjering har tatt kontroll over høyesterett. Nå slår EU tilbake.

  6. VERDEN
    Publisert:

    Polske dommere kan bli straffet for å ytre seg. Kolleger fra hele Europa protesterte i Warszawa.