Verden

Ukraina vil bevæpne en million soldater. Det er realistisk, tror forsvarsekspert.

Det går mot langvarig krig i Ukraina, tror noen. Andre tør ikke spå lenger enn noen uker frem i tid. Her er årsakene.

Dette bildet er tatt 12. mai. Det viser oppryddingsarbeider ved Mariupol teater.
  • Vegard Venli
    Vegard Venli
    Journalist
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Snart tre måneder etter krigen begynte, går ukrainerne ut med uttalelser som gir inntrykk av at forsvarsviljen og troen på seier er stor.

Forsvarsministeren Oleksij Reznikov sa fredag at Ukraina er i stand til å kunne bevæpne inntil en million ukrainere i kampen mot Russland.

Han fortalte at 1500 ukrainske soldater nå får opplæring i å mestre vestlige våpen og å bli instruktører for organisert våpentrening. Ifølge Reznikov forbereder landet seg nå på en «ny, lang krigsfase», ifølge BBC News.

Det høres realistisk ut at Ukraina vil kunne greie å stable på bena en hær på inntil en million soldater, sier Ståle Ulriksen, høyskolelektor ved Sjøkrigsskolen til Aftenposten.

– Det er kjent at Ukraina har en reserve på 900.000 i tillegg til de nesten 200.000 som var aktive da krigen begynte. I tillegg har de nasjonalgarden og Politiet som er ute i kamper nå, de talte over 100.000 i utgangspunktet, sier Ulriksen.

Og lørdag publiserte Sky News et eksklusivt intervju med Ukrainas militære etterretningssjef, Kyrylo Budanov (36). Ifølge Sky News smilte han kun en gang under intervjuet. Det var da han sa på engelsk:

– «I’m optimistic».

– De fleste krigshandlingene vil være avsluttet innen utgangen av året, sier han i intervjuet.

Det er det mest optimistiske og konkrete anslaget en ukrainsk talsperson har kommet med så langt i krigen, ifølge Sky News.

Selvsikre uttalelser fra Ukraina

I intervjuet gikk Ukrainas militære etterretningssjef langt i å forskuttere seier over Russland.

– Vi vil ta tilbake den ukrainske kontrollen over alle territorier vi har tapt, inkludert Donbas og Krim, sa Budanov selvsikkert under intervjuet. Han hevdet også at han ikke er overrasket over Russlands store tap i krigen.

– Vi vet alt om vår fiende. Vi kjenner til planene deres mens de blir laget, sa han.

Avisen påpeker at Budanov tidligere i år traff med sine analyser for når Russland invaderte landet.

Nå hevder Budanov at det er et kuppforsøk på gang mot Russlands president Vladimir Putin. Han hevder også at Putin er kreftsyk.

På spørsmål fra Sky News om dette er propaganda fra Ukrainsk side, svarer Budanov at han er sikker i sin sak.

– Det er jobben min å vite dette. Hvis ikke jeg vet det, hvem skulle da vite det, svarte han.

Fastlåst situasjon

Krigen er nå inne i en fastlåst fase der ingen parter ser ut til å ville gi opp, mener Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen.

– Russland kontrollerer store deler av det sørlige Ukraina, særlig området fra Kherson til Mariupol. Ukraina kommer ikke til å gi seg nå, for da vil Russland sitte igjen med en for stor kontroll over landet, sier Ulriksen.

Ståle Ulriksen, Sjøkrigsskolen.

Han legger til:

– Derfor kan ikke russerne tape, og ukrainerne kan heller ikke la russerne vinne, sier Ulriksen.

Det som nå skjer på bakken er at russerne forsøker å omringe ukrainske styrker nord i Donbas, i Sievjerodonetsk, sier Ulriksen.

– De har forsøkt seg på dette to ganger tidligere, men hver gang har de forsøkt seg på et mindre område. De har altså senket ambisjonene etter hvert.

– De neste dagene vil vise om de klarer det denne gangen. Hvert av disse forsøkene har kostet russerne store tap, og de sliter med å finne nye friske styrker å sette inn, påpeker han.

Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole peker på at begge sider har gått på store nederlag.

– Det pågår nå harde kamper med artilleri på bakken, men lite bevegelse. Det er tydelige uttalelser fra både ukrainsk og russisk side, om at ingen er villige til å gi seg. Parallelt skjer det en styrkeoppbygging på begge sider. Det forteller meg at dette kan bli langvarig, sier Karlsen.

Han mener man ikke skal undervurdere at kampviljen i Øst-Europa er annerledes enn i vesten.

– Hvis du ser på historien både Russland og Ukraina har vært gjennom, med både kommunisme, fattigdom og kaos, så ser vi en helt annen kultur for å tåle harde tider enn vi er vant med.

Frykter langvarig krig

I det store bildet er det fire grunner til at russerne nå møter hard motstand, ifølge Karlsen:

– De gjør det i beste fall middelmådig på slagmarken. Samtidig får Ukraina nærmest alt de ønsker seg av våpen fra Vesten. USA har åpent uttalt at de ønsker å svekke Russland så sterkt at de ikke gjør noe lignende igjen, sier Karlsen.

Han legger til:

– I tillegg utsettes Russland nå for alle tenkelige sanksjoner fra vesten. Og sist men ikke minst, Sverige og Finland går inn i Nato.

Også flere andre forsvarsanalytikere frykter en langvarig krig.

– Vi vurderer at president Putin forbereder seg på langvarig konflikt i Ukraina, sa den amerikanske direktøren for nasjonal etterretning Avril Haines under en høring i det amerikanske senatet tirsdag, ifølge The Moscow Times. Det anses som en uavhengig russiskspråklig avis som gis ut fra Amsterdam.

Avisen har også intervjuet sikkerhetsekspert Tracey German ved King’s College i London. Hun påpeker at russerne ikke har klart å erobre strategiske byer i det østlige Ukraina, inkludert Slovjansk og Kramatorsk.

– Russiske styrker har mistet «mye mannskap og utstyr, og de sliter med å erstatte slike tap, sier German, ifølge avisen.

Geir Hågen Karlsen, Forsvarets høyskole.

– Events, dear boy, events

Oberstløytnant Geir Hågen Karlsen ved Forsvarets høyskole har registrert uttalelsene fra ukrainsk side, men synes det er vanskelig å tillegge dem vekt i noen bestemt retning.

– Jeg tør bare spå noen uker frem om gangen. Det er jo kommet så mange overraskelser under denne krigen, sier Karlsen. Han påpeker:

– Hvis man tenker tilbake på tidspunktet der russerne sto utenfor Kyiv, ville vel ingen tro at krigen skulle stå der den står i dag, sier Karlsen.

Han viser til den kjente uttalelsen fra den tidligere britiske statsministeren Harold Macmillan for å illustrere poenget.

På spørsmål om hva som var den største utfordringen for en statsmann, svarte han: «Events, dear boy, events». Altså at en enkelt hendelse kan endre krigens kurs.

– Hva som kan endre krigens gang er umulig å si. Men det kan være et kupp mot Putin i Russland, at han dør av kreft, et folkeopprør i gatene, eller at Ukrainas president blir truffet av en missil. Vi må bare vente og se.

– Så en oppsummert spådom fra min side, er at vi mest sannsynlig får en langvarig utmattelseskrig, med potensial for plutselige overraskelser, sier Karlsen.

Les mer om

  1. Krigen i Ukraina
  2. Ukraina