Upopulær Merkel-etterfølger. Valgkamp på knokene løs.
Også i Tyskland er valgkampen i gang: i regnvær, i bokseringen og i skogen. Ingen har funnet veien til folkets hjerter.
Armin Laschet vil gjerne bli den neste Angela Merkel. Han er allerede partileder for kristeligdemokratiske CDU. Nå må han vinne valget 26. september.
Men Laschet sliter. Han utsatte valgkampstarten. Han avlyser medieopptredener. Selv forklarer han det med flomkatastrofen. Laschet er nemlig statsminister i delstaten Nordrhein-Westfalen. Der driver han krisehåndtering etter dødsflommen for en måned siden.
Eller kanskje er det slik at Laschet ikke har lyst til å drive valgkamp, skriver Frankfurter Allgemeine Zeitung. Han vil bare bli kansler.
Meningsmålingene gir nemlig liten grunn til glede. Når folk blir spurt hvem de ville stemt på dersom det var direktevalg, svarer bare 14 prosent Laschet.
Nå er det ikke direktevalg i Tyskland, men partivalg. Det ser ikke mye lysere ut av den grunn: Laschets kristeligdemokratiske parti CDU fikk denne uken to katastrofemålinger på henholdsvis 22 og 23 prosent.
Hvorfor er finansminister Olaf Scholz brått blitt populær?
Popularitetsmålingene har for tiden sosialdemokratenes (SPD) kandidat Olaf Scholz i soleklar ledelse. På de ferskeste partimålingene har SPD også beveget seg oppover. Nå ligger de på 19 prosent.
Flåsete sagt skyldes suksessen til Scholz mest at konkurrentene gjør det dårlig. Men slett ikke bare. Scholz var en av landets mest populære politikere gjennom pandemien. Han har lang erfaring. Nå er han finansminister. Scholz har arbeidet tett med Merkel. Han har større troverdighet som krisehåndterer enn Laschet. Ro, stabilitet og kontinuitet er ord som går igjen i rosende omtale.
Hvordan går det egentlig med De grønne?
For første gang stiller De grønne med egen kanslerkandidat. Annalena Baerbock fikk en knallstart, men snublet i egne bein. Hun hadde plagiert i egen bok og rapportert inn inntekter feil.
Fra å være den mest populære kanslerkandidaten er hun falt til å bli den minst populære. Hun er også den yngste og den eneste uten regjeringserfaring. Men partiet hennes ligger likevel på rundt 20 prosent i oppslutning på meningsmålinger. De er altså nest største parti.
Ved forrige valg endte De grønne på ni prosent. De ble den minste gruppen i Forbundsdagen. Nå er sannsynligheten høy for at de kommer til å sitte i landets neste regjering.
Hvem regjerer etter valget?
Skulle valgresultatet bli slik de nåværende meningsmålingene viser, er bare én ting sikkert: tre partier havner i regjering. I Tyskland er tradisjonen flertallsregjeringer. Når de store partiene krymper, må flere partier inn.
Fortsatt tror mange at CDU/CSU, altså kristeligdemokratene, vil danne regjering sammen med De grønne. Får ikke de to flertall tilsammen, kan det komme på tale å trekke inn Fridemokratene, FDP.
Men også en regjering uten CDU/CSU kan bli mulig. En såkalt «ampel» diskuteres flittig i mediene. Ampel betyr trafikklys. Koalisjonen er oppkalt etter partifargene rød-gul-grønn, altså sosialdemokrater, fridemokrater og De grønne.
Partiet er splittet
Mens CDU langsomt daler på meningsmålingene, bobler uroen internt. Mange ville i utgangspunktet heller hatt en helt annen kandidat, Markus Söder fra søsterpartiet CSU i Bayern. Det vil de fortsatt.
Ifølge en fersk måling fra Der Spiegel, ønsker 70 prosent av CDU/CSU-velgerne at Laschet byttes ut med Söder.
Partikollega og statsminister i delstaten Schleswig-Holstein Daniel Günther er lite imponert over Laschets valgkamp.
– Den overbeviser ingen, kritiserer han. Målet må være å ligge på minst 30 prosent, mener han.
Knochenarbeit heter det på tysk når man arbeider så hardt at det går på knokene løs. Kanskje må Armin Laschet ta av seg boksehanskene og risikere blod for å vinne.
