Verden

Fredsprisvinnerne har landet i Norge

Tunisias skjøre demokrati rystes av terrorfrykt. Torsdag mottar Den tunisiske dialogkvartetten Nobels fredspris i Oslo.

Leder av Nobelkomiteen Kaci Kullmann Five tok vinnere av årets Nobels fredspris tirsdag kveld: Abdessattar Ben Moussa; president i UTICA, Mohamed Fadhel Mahmoud og generalsekretær i UGTT, Houcine Abassi. Terje Bendiksby, Scanpix

  • Ntb

Representantene for Den tunisiske dialogkvartetten ble tatt imot med blomster da de ankom Oslo for å motta Nobels fredspris.

Abdessattar Ben Moussa, Ouided Bouchamaoui, Mohamed Fadhel Mahmoud og Houcine Abassi ble møtt av Nobelkomiteens leder Kaci Kullmann Five da de landet på Oslo lufthavn tirsdag kveld.

I dagene som følger skal de sluses gjennom den tradisjonelle nobelløypa med prisseremoni, bankett og nobelkonsert, i tillegg til et fakkeltog etterfulgt av et musikalt innslag fra den norske artisten Kygo.

Løftet frem som suksesshistorie

De fire representantene for sivilsamfunnet skal hylles for sin kamp for Tunisias demokrati.

Tunisia er blitt løftet frem som den eneste suksesshistorien fra den demokratiske protestbølgen som feide over regionen våren 2011. Det siste året er imidlertid landet blitt rammet av en rekke blodige terrorangrep.

Strenge sikkerhetstiltak har satt det skjøre demokratiet på prøve og fått kritikere til å trekke paralleller til diktaturet.

Nobels fredspris til fire tunisiske organisasjoner:

Les også

Fredsprislandet får ikke fred

Selvmordsbombe

  1. november ble tolv medlemmer av presidentens garde drept i et selvmordsangrep mot en buss i sentrum av Tunis. Ekstremistgruppen IS tok på seg ansvaret for angrepet, som var det første i sitt slag i hjertet av hovedstaden.

To kvinner gråter på stranden i Sousse der en mann gikk til angrep i sommer. ZOHRA BENSEMRA

IS hevder også å stå bak angrepene som drepte tilsammen 59 turister og en tunisier på Bardo-museet i Tunis i vår og feriestedet Sousse ved Middelhavet i sommer.Regjeringen innførte unntakstilstand etter novembergangrepet, hovedstadens befolkning ble ilagt nattlig portforbud, og grensen til Libya ble stengt.

Unntakstilstand:

Les også

Flere drept i angrep mot buss med tunisiske livvakter

Overvåking

Myndighetenes strategi i kampen mot ekstremisme omfatter for øvrig stenging av moskeer, overvåking av sosiale medier, husransakelser og husarrest – tiltak som gir få langsiktige resultater, påpeker Rana Jawad, BBCs korrespondent i Tunisia.

Tunisia-kjenner Raghnhild J. Zorgati trekker paralleller til situasjonen i Frankrike, som også har innført unntakstilstand i kjølvannet av terrorangrepene 13. november, og politiske krefter spiller på folks terrorfrykt for å innføre større statlig kontroll.

Hun minner om at revolusjonens krav om verdighet, jobb og brød ennå ikke er innfridd.

Europas blodige terrortiår før IS og al-Qaida:

Les også

Antall terrodrepte i Europa går ned

Jihadisteksportør

— Mange mener den beste måten å motarbeide terrorisme på, er å gi folk et verdig liv og en jobb, påpeker Zorgati, som er førsteamanuensis ved institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.

Siden angrepet i hovedstaden i november, har myndighetene utført minst 1.880 husransakelser, pågrepet over 150 mennesker og plassert omtrent like mange i husarrest, ifølge Amnesty. Tunisia er omtalt som et av de største «eksportlandene» for jihadistkrigere i regionen, og myndighetene sier aksjonene er rettet mot folk som mistenkes for å ha kjempet eller trent med ekstremister i Syria, Irak eller Libya.

Fortsatt mishandles, tortureres og voldtas fanger i tunisiske fengsler, ifølge menneskerettsorganisasjoner.

Mener de avverget angrep:

Les også

Fem IS-terrorister drept i Tunisia

Isolasjon

Under de nye antiterrorlovene kan terrormistenkte dessuten sperres inne og isoleres i 15 dager uten tilgang til advokat.

— Dette er et slag i ansiktet for fremskrittene innen menneskerettigheter siden Ben Alis fall, sier Said Boumedouha, Amnestys nestsjef for Midtøsten og Nord-Afrika.

Til tross for angrep:

Les også

Juncker ber turister reise til Tunisia

Zorgati er likevel optimistisk med tanke på Tunisias demokratiske fremtid.

— Med en gang man ser autoritære tendenser fra for eksempel regjeringen, dukker motstemmene opp i et sterkt sivilsamfunn og i pressen. De roper varsku når de føler at det går i feil retning, og det er en viktig motvekt, sier Zorgati.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. DEBATT

    Demonstrantene kjempet for menneskerettigheter de ennå ikke har fått. Det bør Norge minne Kina på.

  2. VERDEN

    Kilder: Liu Xiaobos kone på vei til Europa

  3. VERDEN

    Her må menn under 35 år ha skriftlig tillatelse fra foreldrene for å reise utenlands

  4. VERDEN

    Europas kontroversielle vei mot å avverge terror: Fra tysk burkaforbud til fransk «Guantanamo».

  5. KOMMENTAR

    Regjeringen fortjener kjeft på gledens dag

  6. VERDEN

    Hvor er den løslatte fredsprisvinneren? Det er det vanskelig å få svar på.