Verden

Grafene som viser hvor skjevt asylsøkerne er fordelt i Europa

BRUSSEL (Aftenposten): Europas ledere krangler så busta fyker om fordeling av flyktninger. Disse tre grafene forklarer hvorfor.

Flyktninger ankommer Athen etter å ha blitt fraktet i båt fra den greske øya Lesbos tirsdag denne uken. Foto: Scanpix

  • Aftenpostens Europa-korrespondent
  • Øystein Kløvstad Langberg
    Europa-korrespondent

Strømmen av flyktninger i Europa har nådd et omfang ikke sett siden slutten av 2. verdenskrig, og EU har innkalt landene til krisemøte om situasjonen.

En av de største utfordringene er at asylsøkerne er svært skjevt fordelt.

Tyskland, Ungarn, Sverige og Italia har alene fått nesten 70 prosent av dem som er kommet til EU det siste halve året.

Med unntak av Ungarn, som får en strøm av flyktninger over grensen fra Serbia, mottar mange land i Øst-Europa knapt noen asylsøknader i det hele tatt:

Tar man hensyn til landenes innbyggertall, endres bildet noe, men skjevfordelingen er fortsatt svært stor.Tallene viser også at Norge får flere asylsøkere pr. innbygger enn snittet i EU, men langt færre enn våre svenske naboer:

Redd for 100.000 arabere

Tyskland tar nå til orde for å få på plass en jevnere byrdefordeling, men landene i øst har satt seg på bakbeina.

Slovakias statsminister Robert Fico sier han ikke vil våkne opp en dag og ha fått 100.000 personer fra arabiske land i Slovakia — dette til tross for at landet bare har fått et hundretalls asylsøknader det siste året.

— Tyskland viser nå vilje til å gå i front og lede Europa i dette spørsmålet. De er villige til å bruke enormt politisk press for å få til en jevnere byrdefordeling. Merkel er oppsiktsvekkende tydelig, sier Demetrios Papademetriou, president i Migration Policy Institute Europe.

Italia, Frankrike, Sverige, Hellas og Østerrike kommer, ifølge Papademetriou, til å støtte forslaget, mens land som Storbritannia, Danmark, Spania og Nederland forventes å være skeptiske. I øst vil mange land kjempe innbitt imot.

  • Lurer du på hvorfor flyktningene kommer akkurat nå? Aftenposten har tidligere skrevet denne saken, der spørsmålet besvares i fire punkter.

Økonomien kan bli viktig

Dersom EU kommer til enighet om et kvotesystem, kan flere faktorer bli avgjørende for hvor mange flyktninger et land blir pålagt å ta imot. I tillegg til innbyggertall, er også størrelsen på økonomien blitt nevnt som et viktig moment. Et fattig land med liten økonomi og mange innbyggere, bør ikke bli pålagt å ta imot like mange flyktninger som et rikt land med like stor befolkining, lyder argumentet.

Ser man på antall asylsøkere det siste året i forhold til landenes bruttonasjonalprodukt – et mål på samlet verdiskaping -, kommer de fattige landene øst i Europa noe høyere opp på listen, men skjevfordelingen er fortsatt betydelig.

Ungarn troner soleklart øverst og tar imot 338 asylsøknader for hver milliard dollar landet produserer i verdier hvert år. Ungarn skiller seg imidlertid fra endel av de andre landene i toppen av listen ved at mange av asylsøkerne som blir registrert i landet, drar videre. Etter Dublin-reglene skal de da bli sendt tilbake til Ungarn, men dette systemet er i ferd med å bryte sammen.— Det kan tenkes at Ungarn til slutt støtter et kvotesystem dersom det betyr at andre land vil ta unna for en del av flyktningene som er der. I tillegg må nok EU garantere tøffere grensekontroller og en strengere asylpolitikk, mener Papademetriou.

Hvis Norge var Tyskland...

Eurostat har bare statistikk som dekker alle landene til og med mai, men gjennom sommeren har skjevfordelingen fortsatt å øke. Det ventes nå at Tyskland vil få hele 800.000 asylsøkere i 2015. Det tilsvarer like under én prosent av befolkningen.

Om Norge skulle fått en like stor mengde i forhold til folketallet, ville det innebære rundt 51.000 asylsøkere i 2015.

I første halvår i år søkte 4300 personer om asyl i Norge, men også her har strømmen økt kraftig de siste månedene. UDI anslår nå at 14.000-16.000 personer vil søke asyl i Norge i år.

Stortinget har i tillegg vedtatt å si ja til 2000 syriske kvoteflyktninger i år og 3000 i 2016 og 2017. Dette er personer med beskyttelsesbehov som har fått saken sin behandlet og blitt anerkjent som flyktning av FN allerede før de kommer til sitt endelige oppholdsland.

– Norge har vist en oppsiktsvekkende vilje til å bosette flyktninger. Som Sverige og Tyskland, har Norge tatt sin moralske plikt på alvor, sier Zetter til NTB.

Interessert i nyheter om Europa? Følg korrespondenten på Facebook.

  1. Les også

    Sandberg: - Man må trekke en grense et sted

Les mer om

  1. Migrantkrisen i Europa

Relevante artikler

  1. VERDEN

    Forsker: De østeuropeiske landene kommer best ut av EUs migrantavtale

  2. VERDEN

    Migrantkrisen preger fortsatt Europa: 927.000 asylsøkere venter på svar

  3. VERDEN

    Ny rapport: 100.000 asylsøkere i Europa har forsvunnet fra radaren

  4. KRONIKK

    Dette er vinnerne og taperne av EUs nye migrasjonspakt

  5. LEDER

    Aftenposten mener: Ja til mer regulert mottak av asylsøkere

  6. VERDEN

    Listhaug ville ha Europas strengeste asylpolitikk. Her er tallenes tale.