Verden

Kritikerne ville ikke føye seg. Da tok Russland i bruk en velkjent KGB-metode.

Emir-Huseyn Kuku dokumenterte menneskerettsbrudd mot krimtatarene. Nå er han selv utsatt for en metode som mange trodde forsvant med Sovjetunionen.

Krimtatarene har vært imot den russiske anneksjonen av den ukrainske halvøya Krim. Flere aktivister er blitt fengslet og tiltalt for ekstremisme.
  • Per Kristian Aale
    Per Kristian Aale
Nyhetsbrev Få oversikten med vårt nyhetsbrev om Ukraina

Like etter at Russland annekterte den ukrainske halvøya Krim, begynte krimtatarer å forsvinne. Noen ble senere funnet drept. Russisk politi utførte jevnlig razziaer i krimtatarske moskeer, skoler og private hjem.

Emir-Huseyn Kuku skjønte at han burde gjøre noe. Han ble med i Den krimtatarske kontaktgruppen for menneskerettigheter for å dokumentere det som skjedde. Da startet trakasseringen av Kuku: Noen forsøkte å kidnappe ham, han ble banket opp flere ganger, og til slutt ble han tiltalt for ekstremisme.

Kukus problemer startet for alvor 20. april 2015, da han ble angrepet av to menn på åpen gate. Noen forbipasserende forsøkte å hjelpe ham, men da kom en hvit varebil kjørende i full fart. Ut hoppet fire maskerte menn med maskinpistoler. De dro med seg Kuku inn i bilen og kjørte av gårde.

Ifølge den anerkjente organisasjonen Kharkivs menneskerettighetsgruppe som har dokumentert det som skjedde, trodde noen av de forbipasserende at Kuku ble kidnappet. De kastet seg derfor i en bil og fulgte etter varebilen.

Inne i bilen fortsatte mennene å slå Kuku, men etter hvert ga de seg. En av mennene begynte å snakke i telefon. Han sa at noen fulgte etter dem og at de derfor måtte endre planene. Til Kuku sa mannen at de ville kjøre ham hjem for å ransake hjemmet hans. Dette er slik den krimtatarske aktivisten selv forteller det.

Hjemme hos Kuku ble de møtt av en offiser fra det russiske sikkerhetspolitiet FSB. Han sa at de hadde ransakingsordre for å undersøke huset hans. Kuku ble sluppet fri, men like etter ble han siktet etter den russiske ekstremismeloven.

Den krimtatarske aktivisten Emir-Huseyn Kuku er tiltalt for ekstremisme. Nå er han sperret inne på en psykiatrisk klinikk.
  • Europas vakthund for menneskeretter stemte IMOT å frigi politiske fanger. Flere skal ha fått russisk kaviar, dyre tepper og millioner på konto fra ett av verdens mest autoritære regimer.
Russere feirer at det i mars var tre år siden Russland annekterte den ukrainske halvøya Krim.

Tiltalt for ekstremisme

I februar i år ble Kuku arrestert. Han og 18 andre krimtatarske aktivister er nå tiltalt for å være medlemmer i den islamske organisasjonen Hizb ut-Tahrir, som Russland mener er en terroristorganisasjon. I Ukraina er denne organisasjonen lovlig.

Kuku og ni andre aktivister ble deretter sperret inne på en gammel psykiatrisk klinikk. Forholdene der skal være svært dårlige. Advokater og menneskerettighetsorganisasjoner hevder at lokalmyndighetene på Krim i økende grad bruker denne metoden for å bli kvitt opposisjonelle som de ikke liker.

– Antallet slike saker har vokst betydelig de siste årene, og det gjelder særlig saker mot krimtatarske og ukrainske aktivister som er motstandere av den russiske anneksjonen av Krim, sier den nederlandske menneskerettighetsforkjemperen Robert van Voren til The Guardian.

Ifølge advokaten Emil Kurbedinov er forholdene på disse klinikkene svært dårlige. Noen blir plassert på isolat og nektet å gå på do. Andre er blitt plassert sammen med psykiatriske pasienter med alvorlige diagnoser.

– De blir avhørt om sin angivelige ekstremisme og sitt syn på myndighetene. De nektes å snakke med familien. Når de får møte advokaten sin, er det alltid en vakt til stede. Alt dette bryter med internasjonale lover, hevder Kurbedinov.

Myndighetene på Krim har forbudt krimtatarene å markere årsdagen for forvisningen fra Krim under krigen. Halve befolkningen døde i den etniske rensingen.

Tvungen psykiatrisk utredning

Den lokale påtalemyndigheten sier at de krimtatarske aktivistene er ekstremister og terrorister. Samtidig avviser den at rettighetene til de tiltalte er blitt brutt.

Den anerkjente russiske menneskerettighetsorganisasjonen Memorial mener at disse tiltalene er politisk motivert. Kharkivs menneskerettighetsgruppe fremholder at det hverken er lagt frem bevis for at Hizb ut-Tahrir er en ekstremistorganisasjon eller at noen av disse mennene har vært medlemmer av denne organisasjonen.

– Min sønn har aldri vært med i denne organisasjonen. Han var med i en menneskerettighetsorganisasjon, og han nektet å samarbeide med de nye myndighetene på Krim. Derfor arresterte de ham, hevder Kukus mor, Munira Abduraimova.

I fjor ble den krimtatarske lederen Ilmi Umerov dømt til psykiatrisk utredning. Han slapp etter hvert fri, men i forrige uke ble han tiltalt for separatisme etter den russiske straffeloven. Han risikerer fem års fengsel.

Bakgrunnen for straffesaken mot Umerov er at han i mars uttalte seg kritisk om Russlands annektering av Krim for drøyt to år siden.

Anneksjonen er ikke anerkjent internasjonalt, og formelt er halvøya fortsatt en del av Ukraina.

Den krimtatarske lederen Ilmi Umerov er tiltalt for separatisme og risikerer fem års fengsel. Årsaken er at han kritiserte Russlands annektering av den ukrainske halvøya Krim.

Inspirert av KGB

Den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har fordømt bruken av psykiatri i det de mener er politisk motiverte straffesaker på Krim. Organisasjonen hevder at lokale myndigheter gjør dette for å bringe opposisjonelle til taushet og ødelegge ryktet deres, og de sammenlignet det med hvordan KGB brukte denne metoden mot dissidentene i Sovjetunionen.

«Behandling» av opposisjonelle på psykiatriske sykehus under påskudd av at de lider av vrangforestillinger, er ikke noe nytt i øst. Før Sovjetunionens sammenbrudd ble denne metoden perfeksjonert av det fryktede KGB, forløperen til det russiske sikkerhetspolitiet FSB.

Psykiatriske diagnoser ble effektive midler i ubehagelige saker. I stedet for å ha store rettssaker fikk man stemplet dissidenter som sinnslidende, og tusenvis ble tvangsinnlagt og behandlet med medisiner. Under kommunismen var det til tider dobbelt så mange ”schizofrene” pasienter i Sovjet som i andre land.

«Innesperringen av frisinnede og sunne mennesker i galehus er åndelig mord», skrev den tidligere dissidenten og nobelprisvinneren i litteratur, Aleksandr Solzjenitsyn.

Særlig ble Serbskij-instituttet i Moskva beryktet. I flere tiår holdt dette instituttet politiske dissidenter innesperret, dopet dem og stilte falske diagnoser etter ordre fra KGB.

Slår hardt ned på

Europarådet og flere menneskerettighetsorganisasjoner har de siste årene kritisert lokale myndigheter for hvordan de behandler krimtatarene. To av krimtatarenes fremste ledere – Refat Tsjubarov og Mustafa Dzjemilijev – er blitt forvist fra Krim og får ikke lov til å returnere før om flere år. I fjor uttalte høyesterett på Krim at Mejlis, som er det utøvende organet i krimtatarenes politiske selvstyresystem, er en ”ekstremistorganisasjon”.

Myndighetene har også lagt ned forbud mot at krimtatarene skal få markere årsdagen for folkegruppens forvisning fra Krim under krigen. Halve befolkningen døde i den etniske rensingen. Josef Stalin hevdet at de hadde samarbeidet med tyskerne, noe historikere har tilbakevist.

Les mer om

  1. Ukraina
  2. Russland
  3. FSB
  4. Psykiatri