Trumps seier har ikke løftet protestpartiene i Europa. I noen land faller de kraftig.
BRUSSEL/SAVERNE (Aftenposten): Etter en kraftig oppgang under flyktningkrisen er oppslutningen om ytre høyre stagnerende eller fallende i mange land.
– 2016 var året USA og Storbritannia våknet opp. Jeg er sikker på at 2017 blir året da kontinental-Europa våkner, utbasunerte Marine Le Pen i januar.
Europas høyrepopulistiske partier var samlet i Koblenz dagen etter Donald Trumps innsettelse i USA. Stemningen var god.
– Det er ikke lenger et spørsmål om hvis, men når, sa Le Pen videre.
Hennes nederlandske kollega Geert Wilders gjentok det samme budskapet som han kom med like etter at Trump ble valgt: Nå kommer «den patriotiske våren» til Europa.
– I starten så vi at mange av de høyrepopulistiske partiene brukte seieren til Trump. De håpet på en positiv draeffekt, men det synes ikke å ha slått til, sier Matthijs Rooduijn, førsteamanuensis ved universitetet i Utrecht.
Ved parlamentsvalget noen måneder senere fikk Wilders 13,3 prosent av stemmene etter å ha falt kraftig på målingene i månedene før.
Resultatet var en fremgang fra forrige valg i 2012, men bak resultatet på 15,4 prosent i 2010.
- Én kan skryte av 107 Michelin-restauranter, en annen med at det er lett å gi folk sparken. Her er byene som vil tjene seg rike på Brexit.
– Skadet av Trump
Siden valget av Trump i USA har oppslutningen om høyrepopulistiske partier i Nord- og Vest-Europa falt i åtte av ti land, viser en gjennomgang Aftenposten har gjort av disse partiene (se også tabell lenger ned i saken).
– Wilders var en av dem som brukte Trump mye i starten for å underbygge budskapet sitt om en kommende bølge av patriotisme, men det ble tonet ned etter hvert. Problemet er jo at Trump-presidentskapet ikke oppfattes som en stor suksess blant mange europeere, snarere tvert imot, sier han.
Den dagen Wilders lanserte kampanjen sin i februar var oppslutningen på målingene allerede raskt fallende. Trump ble ikke nevnt med et eneste ord, skriver Wall Street Journal.
En meningsmåling utført på samme tidspunkt viste at 43 prosent av Wilders’ egne velgere syntes Trump gjorde en dårlig jobb. Blant velgerne som i løpet av de siste månedene hadde funnet seg et annet parti, var Trump-misnøyen på 60 prosent, ifølge målingen fra GfK. Det gjorde at meningsmåleren slo fast at Trump skadet Wilders’ oppslutning.
Første til å gratulere
Også ytre høyre-partiet Alternativ for Tyskland har opplevd et betydelig fall siden valget av Trump og ligger nå med en oppslutning på 9 prosent. Søsterpartiet Frihetspartiet i Østerrike er fortsatt landets største parti, men også de har falt de siste månedene.
Det samme har britiske UKIP, som sliter med interne kamper og med å gjøre seg relevante etter britenes beslutning om å forlate EU.
Den virkelig store testen på protestvelgernes styrke er likevel presidentvalget i Frankrike. På søndag avholdes finaleomgangen mellom Marine Le Pen og sentrumskandidaten Emmanuel Macron.
Le Pen var blant de første utenlandske politikerne til å gratulere Trump med seieren på valgnatten, men har sagt lite om ham i det siste, bortsett fra da hun kritiserte avgjørelsen hans om å bombe Syria.
– Le Pen har droppet referansene til Trump i valgkampen. Han er veldig upopulær i Frankrike, selv blant Le Pens egne velgere, sier Richard Maher, forsker ved European University Institute til nettstedet Quartz.
Akkurat som Wilders, har Le Pen hatt fallende oppslutning frem mot valget. Lenge lå hun med 27–28 prosent på målingene og det så ut som hun ville vinne første valgomgang klart. Til slutt ble hun nummer to, med 21,3 prosent av stemmene.
- Hennes velgere er helt oppslukt av innvandring, hans bryr seg knapt. Syv punkter viser hvordan Le Pen og Macron har helt ulike verdenssyn.
Stemmer Le Pen, tror hun taper
Bare få dager før andre valgomgang leder den liberale og EU-vennlige Macron med mellom 18 og 22 prosentpoeng på målingene.
– USA får det vondt i noen år med Trump. Det har nok skremt noen også her. Marine Le Pen har sine faste følgere, men sliter med å vinne nye, sier Cedric Burger (26).
Han bruker en fridag fra jobben til å fiske langs elvebredden i den lille byen Saverne øst i Frankrike.
Burger er ingen stor fan av hverken Trump eller Le Pen, men kommer likevel til å stemme på henne i andre valgomgang.
– Jeg gjør det som en protest, for hun har ingen sjanse til å vinne. Og om hun gjør det, blir hun stoppet av parlamentet og dommerne akkurat som Trump. Det blir ingen revolusjon uansett, sier Burger.
Er toppen nådd?
Den noe svakere trenden til Europas høyrepopulister fikk Peter Kellner, kommentator og journalist, til å stille følgende spørsmål i en artikkel for tenketanken Carnegie: Nådde høyrepopulismen sitt toppunkt 8. november 2016?
Førsteamanuensis Rooduijn tror ikke det er så enkelt. For det første advarer han mot å overdrive effekten av Trump på utviklingen til elitekritiske partier i Europa. Nasjonale og europeiske saker, ikke Trumps popularitet, avgjør valg her og er hovedforklaringen på tilbakegangen, mener han.
– Terrorangrep og flyktningkrise preget lenge den offentlige debatten. Sammen med nasjonal identitet er dette de sentrale sakene for ytre høyre og bidrar til at de kan dominere debatten. Nå er ikke disse sakene så fremtredende lenger, og da sliter de mer med å komme igjennom i debatten, sier Rooduijn.
Aftenpostens gjennomgang bekrefter at trenden var fallende mange steder også før Trump kom til makten.
Siden januar 2016, da flyktningkrisen dominerte europeiske medier, har ytre høyre falt eller stått på stedet hvil i 10 av 10 land.
Endrer politikken
Rooduijn peker også på at partiene fortsatt er store i mange land selv om veksten i det siste har stoppet opp eller falt noe. Han vil ikke konkludere med at en historisk topp er nådd. De høyrepopulistiske partiene har vokst i rykk og napp, men økt sin oppslutning gradvis gjennom de siste tiårene.
– Ideen om at de skulle ta over land etter land i Europa, ser ikke ut til å slå til, men selv om de ikke har så mye direkte makt, er innflytelsen ganske stor likevel. Det har for eksempel flyttet de konservative partiene ganske markant både i Frankrike og Storbritannia, sier han.
Det samme har skjedd i Nederland.
– Mange av de tradisjonelle partiene er blitt trukket lenger mot høyre. Det har skjedd med det liberale partiet, med kristeligdemokratene og til en viss grad også med sosialdemokratene. Ytre høyre endrer europeisk politikk, sier han.
