Verden

Landet der toget går som en klokke

I rute. Med 6500 avganger for persontog i døgnet ligger punktligheten på 96,2 prosent. Nå skal togtilbudet utvides kraftig.

Sveits er suveren europamester på jernbane. Ikke i noe annet land kjører folk så mye tog som i alpelandet. Likevel planlegger SBB å kjøpe et stort antall tog, og håper å øke bruken med 50 prosent innen 2020. På sentralstasjonen i Zürich forventes trafikken å øke med 80 prosent, fra 2000 tog i dag. DAG W. GRUNDSETH

  • Forf>
  • <forf>sveinung Berg Bentzrød Dag W. Grundseth (foto) <

Fargesprakende, rene og fremfor alt presis, ruller togene inn på den gedigne sentralstasjonen i Zürich. Den største by i Sveits er ingen metropol, men er hjertet i jernbanelandet midt i Alpene. Ingen i Europa tar toget så ofte som sveitsere. Franskmenn på annenplass kjører drøyt halvparten så mye. Ikke i noe annet europeisk land brukes jernbanenettet mer intenst enn i Sveits.

Inne i et sveitserur.

Å vandre rundt på Zürich sentralstasjon, der to nivåer er forbeholdt tog og perronger, halvannet nivå et gigantisk kjøpesenter, og sammenligne med Oslo S, gir små frysninger av opplevelser. På en halv dag med jevnlige studier av skjermene for avganger og ankomster, ble én forsinkelse notert, for et ankommende tog fra Milano. Det er som å være på innsiden av et sveitserur. 2000 tog er daglig innom stasjonen. De er enten stappfulle eller nesten fulle, også utenom rushtiden, selv gedigne dobbeltdekkere som tar opp til 1200 passasjerer. Renholdsarbeidere for stasjon og tog er allestedsnærværende.Uten at det påvirker dagens unike punktlighet er bygging i full gang under bakken, en utvidelse som skal øke kapasiteten med 60 prosent. Utvidelsen i Zürich er bare en liten del av landets nye, massive jernbanesatsing, som Schweizerische Bundesbahnen (SBB) beregner at skal gi en økning i persontransporten på mellom 30 og 50 prosent. Innen 2020. Det var på 1980-tallet at grunnlaget for suksessen ble lagt, ifølge informasjonssjef Danni Härri i SBB. Mens mye av ressursene i Norge ble brukt på å smelte sammen Østbanen og Vestbanen, startet Sveits sitt prosjekt "Bahn 2000". I 1982 fikk noen den smått geniale ideen å innføre nye, men såre enkle rutetider. Fra nå av skulle togene mellom de største byene gå hver hele time, evt. også hver halvtime. Kjøretiden mellom byene skulle ned til under en time. Toget ble f.eks. kjappere enn bilen mellom Zürich og hovedstaden Bern.

Systematisk.

Folk lærte seg at toget i de utvalgte byene alltid ville være inne noen minutter før 10.00., 10.30., 11.00. etc., og at de ville ha tid til å bytte til et annet tog før avgang noen minutter over hel. Samtidig ble ordninger sementert der togene systematisk korresponderte med nærtog, busser etc., på et stort antall mellomstasjoner. Ordningen ga ifølge Härri en eksplosjon i togbruken.I dag er halvtimesruter regelen, og suksessen så formidabel at SBB ser om de kan få til kvartersruter mellom de samme byene. Et tilsvarende system ville medført kvartersruter mellom Oslo og Fredrikstad, Tønsberg og Hamar.

Nye tanker.

— Bahn 2000-prosjektet var øyeblikket da vi helt endret tenkemåten rundt jernbane, sier Härri.- I 1987 skjønte vi at kvaliteten på togtilbudet ikke ville holde hvis vi ikke la ny infrastruktur. Vi regnet med at vi trengte 20 milliarder sveitsiske franc (ca. 92 milliarder norske kroner). Summen ble redusert til en tredel. Det sa folket ja til, i en folkeavstemning, sier Härri.

Rabatter.

Bevilgningene ble fulgt opp i årene som kom, samtidig som SBB realiserte tre typer rabattkort:* "Half tax card" kan i dag kjøpes for 600 kroner, som gir halv pris på samtlige reiser. For 1600 kroner gjelder kortet i tre år. 2,1 millioner sveitsere har i dag slike kort, og det er vanlig å kjøpe ett straks man fyller 16.* "Generalabonnementkort" kan kjøpes for drøye 13 000 kroner. Da kan man kjøre så mye man vil gjennom et helt år, på 2. klasse. For 1. klasse koster kortet 20 700.* "Spor 7-kort" kan kjøpes for drøye 450 kroner, av alle under 26 år. Da kan man gjennom hele året kjøre nesten gratis etter klokken 19.00. Rundt halvparten av den yrkesaktive befolkningen i Sveits har i 2007 ett av de to første kortene.

Store overskudd.

I fjor gikk persontrafikken i SBB enda en gang med overskudd, denne gang på 890 millioner kroner. Forvaltningen av SBBs store eiendomsportefølje sørget for ytterligere 125 millioner. Godstrafikken gikk derimot igjen med underskudd, 178 millioner. Mens persondelen øker overskuddet i år, taper gods enda mer. Derfor fikk godssjefen, Daniel Nordmann, nylig sparken.Som i Norge kjøper det offentlige tjenester fra jernbanen, men bare for lokaltrafikken. Her spleiser staten og de langt på vei selvstyrte kantonene/regionene på kjøp av et gitt togtilbud, som SBB garanterer for. Driften, som kunne gitt et betydelig overskudd, er forhåndsbestemt til å gå i null. Langdistansetogene, som kan sammenlignes med NSBs ruter fra Oslo til Lillehammer, Halden og Skien, kjøres derimot uten tilskudd. Det er her SBB drar inn de store summene. Mesteparten av overskuddet pløyes rett inn i vedlikehold og fornyelse, noe går til pensjonsfondet for jernbaneansatte.

EM.

Sjansen er liten for at arrangørlandet Sveits til sommeren vinner fotball-EM. Takket være nye massive investeringer i infrastruktur og nye tog, er sjansen desto større for at landet forblir europamester i jernbane.

Vi videreutvikler våre artikler.
Hjelp oss å forbedre, gi din tilbakemelding.
Gi tilbakemelding

Relevante artikler

  1. NORGE

    Jernbanedirektøren varsler utvidet togtilbud

  2. NYHETSANALYSE

    Det var britene som fikk i gang norsk jernbane. Har de fortsatt noe å lære oss?

  3. NORGE

    Forbedring av Kongsvingerbanen skal utredes

  4. NYHETSANALYSE

    Togmuligheten som har ligget der hele tiden

  5. NORGE

    Ap: «Jernbanevanviddet» må stoppes. SJ i Sverige: Konkurranse er suksess.

  6. ØKONOMI

    Flyskam, fulle lufthavner og lyntog baner vei for «tog for fly»