De mange likheter – og den viktige forskjellen
Lagring av amerikansk militært utstyr i Øst-Europa. Styrking av det russiske atomarsenalet. Farlig sabelrasling, sier NATO-sjef Jens Stoltenberg. Men er vi på vei inn i en ny kald krig?
På kun halvannet år har det oppstått splid mellom USA og Europa på den ene siden og Russland på den andre. Det finnes klare likhetstrekk med situasjonen under den kalde krigen.
Den mest åpenbare er allerede nevnt – situasjonen i dag har de samme hovedaktørene. Også denne gang er det situasjonen i Europa som særlig splitter. Den gang var det kamp om Tyskland og Tsjekkoslovakia, denne gang er det den brutale konflikten i Ukraina. Da, som nå, brukes retorikk og propaganda for å sverte fienden. Særlig er propagandaapparatet i Russland iverksatt. Vi ser også at det er militær sabelrasling på gang. Militære øvelser og militært utstyr blir bevisst brukt for å vise styrke.
LES MER OM DEN MILITÆRE OPPRUSTNINGEN:
NATO tester ny styrke i Russlands nabolag
Den manglende ideologien
Likevel, den kalde krigen hadde en klar ideologisk dimensjon. Selv om Vladimir Putin har satt i gang en verdikampanje, der målet er å vise Russland som moralsk overlegen USA og Vesten, har denne kampanjen langt fra den samme globale appell som det Sovjetunionens kommunisme hadde under den kalde krigen. Viktige verdier i Putins politiske prosjekt er nemlig anti-vestlighet og nasjonalisme, der sistnevnte i seg selv ikke lar seg eksportere globalt.
Riktignok kan Russlands anti-vestlighet finne grobunn utenfor landets grenser, men det er vanskelig å se for seg at en hel verden vil bli trukket inn. I tillegg til å mangle en ideologi med appell utenfor landegrensene, sliter Russland økonomisk og mangler Sovjetunionens økonomiske styrke.
Den globale kampen mellom kapitalisme og kommunisme er over. Dagens styrkeforhold mellom partene er helt forandret. Det er derfor vanskelig å si at vi er på vei inn i en ny kald krig.
Svært alvorlig
Dagens situasjon er heller preget av en taktikk med trekk og mottrekk: Den ene parten gjør noe, mens den andre svarer. Dette kan bli trappet opp dersom de aktuelle lederne ikke tar i bruk klok politikk. I Russland ser vi en Vladimir Putin som kjemper for fortsatt å være den sterke leder for et økonomisk vaklende land. Hans opptreden i Ukraina-konflikten har vist at han ikke er redd for å la handling følge ord. Det er derfor helt avgjørende at vestlige ledere finner en måte å dempe spenningen på, uten å gi etter for Russlands voldsbruk. For selv om det ikke kommer til å bli en ny kald krig slik den forrige utspilte seg, er det liten tvil om at dagens situasjon både er alvorlig og potensielt farlig.
